Transkripsjon:
Dopamin er sentral for vår bevissthet, det at vi er oss bevisst at vi er til, og at vi er til i forhold til andre og våre omgivelser. Det viser en ny studie, som peker på en ny, og helt sentral funksjon av dette signalstoffet.
Dopamin er et signalstoff i hjernen som vi kjenner fra belønningssystemet. Når vi opplever noe som bra, når vi forventer noe bra, eller når vi ruser oss, øker dopaminkonsentrasjonen i deler av hjernen. Dopamin er også kjent som et motiverende signalstoff. For å være motivert må vi ha en aktivering av dopaminsystemet, og ved en lav aktivitet her er vi demotivert og har problemer med å gjennomføre aktiviteter.
Den nye studien fra Cambridge viser at dopamin er helt sentral for vår bevissthet, dette er vi opplever oss selv som individ i samspill med andre. Bevissthet er både filosofisk og nevrobiologisk delt i to. Det første, som vi ikke har svar på, men mange teorier omkring, er det som kalles det harde problemet. Det er hva som gjør at vi i det hele tatt har selvbevissthet og opplever oss som individ. Det andre problemet, som kalles the soft problem, er hvilke strukturer i hjernen som inngår i opplevelsen av denne bevisstheten om oss selv. Det er en flik av dette siste problemet denne studien forsøker å demonstrere.
Studien viser at aktivitet i det området i hjernen som kalles fremre tegmentum, der dopamin dannes, er nødvendig for bevissthet. Personer med nedsatt bevissthet har liten aktivitet i dette området, men ved å stimulere dopaminproduksjonen, eller når aktiviteten i fremre tegmentum ellers øker, går personen fra ubevisst til bevisst tilstand. Dette er neppe hele forklaringen, men en sentral kunnskap for bedre å forstå hva bevissthet egentlig er.
https://www.pnas.org/content/pnas/118/30/e2026289118.full.pdf
Transkripsjon:
Trening i mindfulness hos eldre gir langvarige effekter. I en ny studie lot man eldre mennesker gå gjennom 8 uker mindfulness trening. Kontrollgruppen gikk gjennom 8 ukers oppmerksomhetstrening med en pc-program. Så ble personene testet på oppmerksomhet, både ved bruk av tester, men også med bruk av EEG, elektronisk måling av hjernebølger. Begge deler, altså både testen og EEG viste forbedring av oppmerksomhet hos mindfullness-gruppen, men ikke i kontrollgruppen. Oppmerksomheten økte på to måter. Forsøkspersonene ble bedre til å fange opp tilfeldige inntrykk utenfra, men de ble også bedre på å rette oppmerksomheten mot spesielle oppgaver. Oppmerksomheten økte altså både som en ned-opp funksjon, men også som en opp-ned funksjon. Det andre interessante funnet i studien var at disse effektene, og forskjellene mellom henholdvis mindfullness-gruppen og kontrollgruppen vedvarte når tester og EEG ble gjentatt etter 6 måneder.
https://www.nature.com/articles/s41598-020-78343-w
Transkripsjon:
Barnet var 2-3 år gammelt når det forsiktig og veloverveid ble lagt i graven. Og slik er det det eldste gravstedet vi til dato har funnet. Barnet ble svøpt, trolig i dyreskinn, føttene ble lagt opp mot brystet. Barnet ble lagt på siden med hodet på en pute.
Skjelettet ble funnet i hulen Panga Ya Saidi, og har fått navnet Mtoto, som betyr barn på Swahili. Funnet tyder også på at flere var involvert i begravelsen, og det forteller at mennesker på den tiden var i stand til symbolsk tenkning og kompleks sosial atferd. Det er utelukket at barnet endte i hulen ved en tilfeldighet, eller som resultat av en ulykke.
Transkripsjon:
Vi må hele tiden være oppmerksomme på nye innntrykk samtidig som vi må ta vare på de inntrykkene vi nettopp fikk, altså en balanse mellom nytt og nesten-nytt. Denne kortidshukommelsen skiller seg fra langtidshukommelsen, og er den hukommelsen vi hele tiden må ha i det som kalles arbeidsminne. Når vi får nye inntrykk, som er helt nødvendige for oss, må vi ha en mekanisme for at disse nye inntrykkene ikke overskriver de inntrykkene vi fikk like i forveien. De er jo enda ikke lagret i noen langtidshukommelse.
Hukommelsen om det vi nettopp har erfart ligger ikke bare i pannelappene og våre kognitive deler av hjernen, men også i dypere strukturer. Og denne hukommelsen må ikke forstyrre nye inntrykk for det ville ødelegge både vår opplevelse av her-og-nå, men også vår opplevelse av det som nettopp hendte.
En ny studie viser hvordan hjernen ordner dette, i alle fall hos mus. Studien viser at hjernen beskytter hukommelsen mot sammenblanding ved å endre signalene i nervecellene slik at de gamle erfaringene blir liggende på tvers av de ny, slik som når vi roterer et ark med papir og begynner å skrive på kantene for å unngå å overskrive det som allerede er der fra før. Det kalles orthogonal endring. Ved å gå nærmere inn i dette kunne forskerne identifisere to typer nerveceller som utenfra så identiske ut, men der noen var stabile og tok imot inntrykk, mens andre var ustabile og på et vis flyttet hukommelsen.
Vi har lenge vist at denne beskyttelsen av gamle intrykk fra å bli overskrevet av nye inntrykk var helt nødvendig. Denne studien er den første som viser hvordan det faktisk skjer.
https://www.quantamagazine.org/the-brain-rotates-memories-to-save-them-from-new-sensations-20210415
Transkripsjon:
Det er kjent at fysisk aktivitet bedrer kognitiv fungering hos eldre, og bremser aldersbestemt funksjonstap i hjernen. En ny studie viser det samme hos eldre som engasjerer seg i husarbeid som rengjøring, oppvask, matlaging etc. 66 kognitivt velfungerende i alderen 71+ måtte svare telefonisk på en kartlegging av deress aktivitet. Undersøkelsen skilte på husarbeid og fysisk aktivitet som del av rekreasjon. Så ble hjernen scannet på hjernevolum, på volumet av grå hjerneceller, samt volumet av hvite hjerneceller. Forsøkspersonene ble testet kognitivt i 4 domener: hukommelse, arbeidsminne, oppmerksomhet, hastigheten oppgaver ble løst på, og til slutt executive funksjoner, dvs. evnen til å utføre alminnelige oppgaver. Resultatene ble kjørt gennom to analysemodeller som gjorde det mulig å skille mellom forandringer som følge av generell fysisk aktivitet, og aktivitet i forbindelse med husarbeid.
Resultatene viste at husarbeid, ikke annen fysisk aktivitet, var forbundet med større hjernevolum, og større andel grå masse i hjernen. Særlig var funnene tydelige i Hippocampus, område for hukommelse, og i pannelappene, områder for planlegging, oppgaveløsing og oppgaveutføring. Forfatterne peker på denne genvinsten som motiverende for eldre, ved at den viser at selv hverdagens fysiske aktiviteter og gjøremål vil holde kognitiv fungering ved like.
https://bmcgeriatr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12877-021-02054-8
Transkripsjon:
Det har vært sagt lenge at kvinner blir mer utmattet av digitale møter enn menn, men nå foreligger den første store studien på bruk av digitale møter. Og den bekrefter det vi har trodd: at det som kalles zoom fatigue, beskrevet som stor, eller ekstrem slitenhet etter et zoom-møte, rammer 13,8% av kvinner, mens bare 5,5% av menn. Forskerne har sett nærmere på hva dette skyldes, og kommet fram til at den viktigste faktoren er fokus på hvordan en selv fremstår. Kvinner opplever mer enn menn en slags speil-effekt under et digitalt møte, og de plages mer av at de er i fokus på en helt annen måte enn ved fysiske møter. Forskerne kaller det selvfokusert oppmerksomhet. De negative følelsene dette skaper kan dempes ved å slå av kameraet under møtet.
Men det er også andre forhold som spiller inn. Når kvinner har digitale møter har møtene en tendens til å vare lengre, og kvinner vil i større grad enn menn unnlate å ta pauser.
Videre viser studien at utadvendt personlighet, ekstroverte, blir mindre slitne ved digitale møter. Introverte personer opplever mer slitenhet. Emosjonell stabilitet og ro virker beskyttende. I tillegg viser studien at zoom-fatigue i større grad rammer yngre enn eldre.
Kjønnsforskjellene i slitenhet og utbrenthet etter videomøter er konsistent også etter at det er korrigert for andre mulige faktorer.
https://news.stanford.edu/2021/04/13/zoom-fatigue-worse-women/
Transkripsjon:
Kronisk bihulebetennelse kjennetegnes ved tett nese, trykk i hodet, hodepine, og med generell sykdomsfølelse. Det er også forbundet med konsentrasjonsvansker og depressive symptomer. Og tilstanden er nokså vanlig, prevalensen i Norge er på ca 8%. En ny studie viser at tilstanden faktisk gir endringer i hjernen, da særlig i områder som modulerer kognisjon, vår evne til å tenke klart, videre vår evne til introspeksjon, altså vår evne til å se innover i oss selv, og til slutt vår evne til å reagere adekvat på ytre stimuli. Dette er den første studien som kobler kronisk bihulebetennelse, sinusitt, til faktiske nevrobiologiske forandringer i hjernen.
En rekke pasienter med denne lidelsen ber om medisinsk hjelp av andre grunner enn tett nese og trykk i hodet, nemlig nedsatt evne til å interagere med omgivelsene rundt seg. De sliter med samspillet med andre, har nedsatt arbeidskraft og dårlig søvn. Altså forenlig med de hjerneforandringene denne studien dokumenterer.
Studien dokumenterer nedsatt funksjon i pannelappene, de områdene som særlig er viktige for oppmerksomhet og problemløsing. Studien viser økt aktivitet i det nettverket i hjernen som kalles default mode, et nettverk for tankevandring og automatiske tanker om eget selv. Så viser studien nedsatt funksjon i det som kalles salience network, et nettverk her-og-nå nettverk som influerer hvordan vi klarer å koble pågående informasjon med kommunikasjon og sosial atferd.
Og det spesielle er at disse forndringene også kan påvises hos dem som egentlig føler seg nokså friske, og som ikke selv opplever seg plaget av sykdommen. Så er altså ikke kronisk bihulebetennelse så bagatellmessig som mange vil mene.
https://jamanetwork.com/journals/jamaotolaryngology/article-abstract/2778439
Transkripsjon:
Det har vært alminnelig anerkjent at livet oppstod på jorda. Å hevde at livet på jorda ble brakt til jorda utenomjordisk fra har vært ansett som pseudovitenskap. Men nå er teoriene om utenomjordisk opprinnelse god vitenskap. Årsaken finner vi i nye metoder for aldersbestemming. Mens vi lenge har vært opptatt av Carbon-12 og Carbon-14, som er forbundet med organisk liv, der C-14 brytes ned raskest, og C-12 brytes ned langsomt, har vi datert fossiler tilbake et par milliarder år. Før det har mineralene gjennomgått en metamorforse, slik at fossiler ikke finnes. Men ved å regne på forholdet mellom en annen carbonforbindelse, C-13, og C12, kan vi, der C-12 er høyere enn C-14 fastslå at denne strålingen må komme fra organiske forbindelser. På den måten er det nå fastslått at det må ha vært liv på jorda så tidlig som 750 millioner år etter at jorda ble dannet, altså ved 10% av jordas levetid. Det er heller ingen forståelse av hvordan uorganisk materiale skulle bli til organisk materiale på jorda, slik som må være tilfelle om livet skulle ha oppstått på jorda. Vi skal huske på at dannelsen av universet skjedde 9 milliarder år før jorda ble dannet, jorda er 4.5 milliarder år gammel. Stjerner oppstod og slukket, forbindelser ble dannet og døde, og alle nyskapninger var enten avskallinger av noe som var der fra tidligere, eller nye planeter ble bombardert med meteoritter og forbindelser fra rommet. Jorda er ikke noe unntak. Kunne livet ha kommet til jorda på denne måten? Det er i tillegg 3 gode grunner til at det kan ha skjedd:
Men det har også vært avskallinger fra jorda, der masse har blitt slynget ut i rommet og kollidert med andre planeter og meteoritter. Det er derfor heller ikke lenger usannsynlig at liv fra jorda har blitt transporter videre i universet.
Transkripsjon:
Lillehjernen, som ligger under storehjernen og tett opp mot hjernestammen, utgjør bare 10% av hjernens totale volum. Men den inneholder en vesentlig større del av nervecellene, trolig et sted mellom 50% og 80% av det totale antall nerveceller i hjernen. En ny studie viser at lillehjernen, cerebellum, varierer signifikant i størrelse med årstidene. Den er minst i den kalde årstiden, og størst i den varme årstiden. Ettersom undersøkelsene ble gjort i det nord-østlige USA, sammenfaller dette også med endringer i dagslys, uten at studien nevner dette spesielt. Lillehjernen har flere funksjoner, de helt sikre er at lillehjernen styrer balanse og våre bevegelser. Lillehjernen er også helt sentral for tale, ved at den styrer de bevegelsene som er nødvendige for at vi skal kunne snakke og kommunisere. Men pågående forskning antyder at lillehjernen også spiller en rolle når det kommer til språkforståelse, prosessering av følelser, oppmerksomhet, opplevelse av belønning og fryktrespons. Men på disse områdene er usikkerheten foreløpig stor. Noen psykiske lidelser er klart forbundet med endringer i årstider, slik som sesongdepresjoner m.flere. De nye funnene om endringer i lillehjernens størrelse kan ha sammenheng med slike endringer i mental helse, men dette er forekløpig bare hypoteser der det ventes mer sikre data etterhvert.
Transkripsjon:
Forskere ved universitetet i Boston har klart å lage en trådløs forbindelse mellom hjernen og en datamaskin. De har operert inn en chip i hjernen, i det som kalles motorisk cortex. Det er den delen av hjernen som styrer bevegelser. Denne chipen opfatter elektriske signaler i hjernebarken, og sender disse videre til en transmitter utenpå hodeskallen. Denne transmitteren sender signalene videre til en computer som dekoder signalene og slik at datamaskine kan utføre de bevegelsene som personen tenker på. Tidligere har dette vært gjort kablet, men da måtte person og datamaskin være tett på hverandre. Nå er personen mer fri fra datamaskinen og slipper disse ledningene. Dersom datamaskinen ligger i f.eks. En kunstig arm, eller et kunstig ben, vil personen, bare ved å tenke bevegelsen, faktisk få protesen til å gjøre bevegelsen. Foreløpig er dette bare vist i forbindelse med nettbrett eller bærbar PC. Forsøkspersonene er personer som av forskjellige grunner har lammelser.
Det har tidligere vært vist at trådløse overføringer er mulige, men de nye forsøkene er de første med bredbåndsteknologi, hvilket innebærer mye større informasjonsoverføring.
En annen effekt av denne nye teknologien er at forskere kan studere hjerneaktivtet mye bedre enn tidligere. I prinsipp, og noe fram, kan andre lese personens tanker, noe som kanskje ikke er like fristende som når det er snakk om robotstyring.
https://www.brown.edu/news/2021-03-31/braingate-wireless
Transkripsjon:
Psykonauter kalles de som bruker nye psykedelica som rekreasjon, men som gjør det av andre grunner enn de som bruker psykedelica i det tradisjonelle rusmiljøet. Mens det forskes på bruk av psykedelica som behandling for psykiske lidelser, er det mye mindre forskning på dem som har rekreasjonsbruk av psykedelika. Psykonautene skiller seg fra dem som bruker psykedelika i festsammenheng, mer som et vanlig rusmiddel. Psykonautene bruker psykedelica for utforskning av sitt eget selv, åndelige opplevelser eller for en opplevelse av endret bevissthet. Og de er ofte nitide med å registrere sine egne opplevelser, slik at de nærmest har en vitenskapeilg tilnærming til dette. Og de utforsker og deler sine opplevelser med likesinnede. Psykonautene er ofte enslige, unge menn, i full utdanning, eller i fullt arbeid, og med gode IT-kunnskaper. De beskriver ofte opplevelsene med ord som eufori, våkenhet, oppmerksomhet og empati.
I en ny studie ble psykonautene sammenlignet med festbrukere av psykedelika, da de som søkte behandling fordi de hadde utviklet problembruk, og med en gruppe som ikke brukte rusmidler. Både kognisjon og personlighet var forskjellig i de tre gruppene. Psykonautene hadde ingen problemer med rasjonelle nettverk i hjernen, nettversk som styrer oppmerksomhet, planlegging og oppgaveløsing. Men de skilte seg ut når det kom til funksjoner i områder som går på emosjonell og sosial intelligens. Festbrukere av psykedelika hadde problemer med rasjonalitet, læring, hukommelse og impulsivitet. De hadde altså problemer over hele spekteret, og mens psykonautene også var spenningssøkere, fungerte rasjonelle nettverk i hjernen hele tiden like bra. De tok på et vis kalkulert risiko. Denne rasjonaliteten gjorde dem oppmerksomme på farene ved rusmiddelbruken, og hjalp dem til å styre klar av rusmiddelproblemer. Det vi kaller kald og varm kognisjon har utspring i forskjellige strukturer i hjernen, og mens rusmiddelbruk vanligvis ramme begge domener, vil altså den kontrollerte bruken psykonautene benytter seg av bare berøre deler av viktige hjernefunksjoner.
Transkripsjon:
Mens vi venter på de første bemannende ekspedisjonene til Mars, viser studier at vektløshet, eller micro-gravitasjon, kan skape vanskeligheter for astronutenens kognitive og emosjonelle fungering. Fra tidligere er det kjent at lengre tid i verdensrommet gjør at hjernen flytter seg i hodeskallen, og at forbindelsne mellom forskjellige strukturer i hjernen forandrer seg. Likeledes er det kjent at desorientering, endret oppfattelse av omgivelsene og ubalanse fort oppstår. Konsekvensene av dette på atferd er dårlig belyst. Gravitasjon er nødvendig for at vi skal ta inn signaler utenfra på riktig måte, blant annet er otolittene i mellomøret viktige for at vi skal kjenne vår posisjon i rommet. Slike mekanismer settes ut av spill når gravitasjonen blir liten, eller borte. En studie over 60 dager, der mikrogravitasjon ble simulert ved at forsøkspersonene lå i en stilling med hodet litt lavere enn kroppen, viste at kognitiv fungereing, definert som evne til å løse oppgaver, ble dårligere gjennom forsøksperioden. Evnen til å lese andres følelser ble også forandret og svekket. Særlig ble ansiktsuttrykk opplevd som aggressive og triste, selv der hvor ansiktene normalt ble oppfattet å være vennlige og lykkelige.
En reise fram og tilbake til Mars tar minst 14 mndr, og selve prosjektet vil ta omlag 3 år. I denne perioden er det helt avgjørende at astronutene fungerer på sitt beste rent kognitivt og emosjonelt. De nye studiene viser at dette kan bli en utfordring.
https://theconversation.com/astronauts-on-mars-missions-could-suffer-cognitive-and-emotional-problems-new-research-157259
Transkripsjon:
Det er kjent at vi får en endret hukommelse med økende alder, fra det som anses som normale endringer til det som kalles demens. Det er mye som skjer inne i hjernen, men forandringene kan også ha sammenheng med blod-hjernebarrieren. Denne barrieren mellom blod og hjerne har vært kjent siden 1800-tallet, og den er der for at hjernen ikke skal utsettes for alle stoffer i blodet. Det ville ikke hjernen tåle. Samtidig skal noen stoffer slippe gjennom, både fra blodet til hjernen, men også fra hjernen til blodbanen. Fra før er det kjent at svikt i barrieren kan bidra til sykdommer som multiple sclerose, diabetes og Alzheimers demens. Men det er gjort lite forskning på aldringen av akkurat denne blod-hjernebarrieren. Nå har en forskergruppe gått gjennom 150 artikler som omhandler dette. Mens det er en økende lekkasje med aldring hos alle, viser det seg at personer med økte hukommelsesproblemer og demens får større lekkasjer enn andre. For eksempel vil barrieren da få vansker med å tranportere næring inn til hjernen, samtidig som avfallstoffer som amyloide plaque vanskeligere tarnsporteres ut. Forskerne ser en endring i funksjonen til to viktige celler i blod-hjernebarrieren: Pericytter og astrocytter. Den første mister funksjon, mens den andre blir mer aktiv. Forskerne antyder at særlig funksjonen til pericyttene kan være et angrepspunkt for å holde hukommelsen bedre ved like. Blod-hjernebarrieren har forøvrig en betydning henholdsvis for effekt og bivirkninger av medisiner. Studien ble publisert 15 mars i Nature Ageing.
https://www.nature.com/articles/s43587-021-00043-5
Transkripsjon:
Sorg er noe alle vil oppleve, og sorg vil defineres forskjellig fra person til person. De fleste vil forbinde det med en form for tristhet, men professor Katherine Shear beskriver det som en respons på tap, med en kjerne av savn og lengting. Helsekonsekvensene er alvorlige. Personer over 60 år som mister en partner har de neste 30 dagene mer enn en dobling av risikoen for hjerteinfarkt eller slag. Særlig er de første 24 timene kritiske. Ellers er sorg forbundet med søvnvansker, immunsykdommer og blodpropper. Nevrologen og professor Lisa Shulman har sett på hva som skjer når noen sørger. Hjernen oppfatter det som en ytre, eksistensiell trussel, og aktiverer stressystemene i det som kaller fight or flight. Resultatet er økt puls og blodtrykk, overfladisk respirasjon og svette. Hjernen går i forsvarsmodus, og kroppen følger etter. Reaksjonen kan bli langvarig, men også utløses på nytt av steder og situasjoner som kan skape minner, uten at folk ofte ser sammenhengene. Da kan det ende i engstelse og noen ganger panikkanfall. Et annet vanlig fenomen er at hjernen liksom blir tåkete og ikke fungerer som vanlig, og at en føler seg isolert og alene. Slik forsøker hjernen å forsvare seg mot vonde emosjoner.
Men når folk begynner å snakke om sine sorgopplevelser viser de seg å være nokså like, helt ned til de samme drømmene. Professor Shear sier at det er viktig å bryte stressrekasjonene slik at de ikke på et vis setter seg i hjernen. De kan skje gjennom å snakke med andre, eller ved hjelp av kreative utfoldelse, kontemplasjon som f.eks. meditasjon, og gjennom religiøse aktiviteter. For noen hjelper det å skrive ned tankene og opplevelsene, og på den måten bli bevisst på det som skjer. I følge Shear går sorgen aldri egentlig over dersom tapet har vært stort, men sorgen skifter ansikt og vil fremstå på måter som gjør det lettere å leve med den. Det vil vanligvis bli mulig å minnes uten sorgens smerte.
Transkripsjon:
Utviklingen av vaksiner mot covid-19 var en imponerende innsats, men den gir samtidig et helt misvisende bilde av hvor lang tid det tar å utvikle en effektiv medisin. Normalt tar det 10 år eller mer for å utvikle en vaksine. Men utviklingen av covid-19 vaksinene gir også et feil bilde når det kommer til treffsikkerheten av et slikt utviklingsprogram. Mindre enn 10% i snitt av medisinene som utvikles når til slutt markedet. De siste tallene fra BioOrg viser at utviklingen av et medikament fra fase 1 til godkjenning tar i gjennomsnitt 11 år, og av alle medikamenter som utvikles er det bare 7.9% som til slutt blir godkjent for bruk. Dette tallet var 9.6% for 10 år siden, hvilket betyr at suksessraten har sunket. Fallet i suksessrate er størst for urologiske medikamenter, fra 11.4% til 3.6%. Best suksess har det vært med hematologiske preparater, altså preparater som retter seg mot blodsykdommer, der suksessraten nå er 23.9%. Men også der har det blitt vanskeligere å forske fram preparater som til slutt ender i faktisk bruk. Medikamenter mot mer sjeldne syksommer har en større sjanse for å nå markedet enn gjennomsnittet, men selv der er det under 20% suksess. Og veldig mange av medikamentene blir først stanset i den siste fasen, altså under kliniske forsøk. Hvis jeg regner om dette så vil det bak hvert medikament som når markedet ligge tilsammen 100 års forskning og utprøving. Så behøver vi kanskje ikke lure på hvorfor medisiner kan bli kostbare.
https://www.greenkeyllc.com/blog/most-new-drugs-never-make-it-market/
Transkripsjon:
Hjernen oppfatter at du har valgt feil strategi, og rykker tilbake til start. En ny studie viser at evnen til å avslutte et feilspor betyr mer for måloppnåelse enn evnen til å finne det rette sporet. Forskere ved universitetet i Washington gjorde en studie i flere ledd for å komme fram til denne konklusjonen. Først laget de en hypotese for hvordan hjernen fungerte, og brukte en datamodell for å teste denne ut. Modellen viste at det å styre unna strategier som førte galt av sted var det som var mest avgjørende for å finne rett løsning. Så ble dette forsøket flyttet over til forsøkspersoner som skulle løse et puslespill i det som kalles Franks test. Første del viste at suksess var mer forbundet med det å styre unna feil, enn det å identifisere den rette løsningen. Denne papir-og-blyant testen ble så flyttet over i et tilsvarende dataprogram som gjorde det mulig å følge hjerneaktiviteten ved hjelp av hjernescanning. Resultatet i dette programmet viste det samme; det viktigste var å identifisere feilstrategier for å finne løsningen. Så ble en gruppe fulgt gjennom dette datapuslespillet under aktiv hjernescanning. Funksjonell MR viste at aktiviteten i basalgangliene var avgjørende. Basalgangliene sender informasjon til pannelappene og fungerer derfor som en slags assistant til prefrontal cortex. Prefrontal cortex tar den endelige avgjørelsen. Aktiviteten i basalgangliene økte når personen ble presentert for relevant informasjon, med ble redusert når informasjonen var irrelevant. Ved at basalgangliene så og si reduserte volumet på feilspor, oppfattet pannelappene nettopp at strategien var gal, og prosessen kunne starte på nytt. Uten disse nyansene i informasjonsoverføringen ville ikke frontallappene ha forutsetninger for å styre unna feil. Ved å styre unna feilsporene klarte forsøkspersonene å finne den rette løsningen på problemet.
Transkripsjon:
Mens en del studier viser effekter av psykedelika som LSD og psykedelisk sopp på psykiske plager som angst og depresjon, er det også noen som mener at daglig mikrodosering av disse stoffene gir noe av de samme effektene ved siden av at brukerne blir mer kreative og mentalt skarpere. Mikrodosering er 10-20% av vanlig dose. Dette kan vise seg å være ren placeboeffekt. Placebo er når det er forventningene som skaper effektene, og ikke stoffene i seg selv. Det har vært gjort lite forskning på mikrodosering, også fordi det er vanskelig å forske på stoffer som er ulovlige. Men en gruppe forskere ved Imperial College i London fant en litt smart løsning på denne utfordringen. De fikk kontakt med brukere via internett, sendte dem små kapsler der brukerne selv la inn en mikrodose inn i kapselen, satte kapselen sammen og sendte dem tilbake til forskerne. Forskerne hadde imidlertid helt identiske kapsler uten innholdsstoffer. Så ble forsøkspersonene delt i 3 grupper, og kapslene ble returnert til brukerne. En gruppe fikk bare aktivt stoff, en gruppe fikk ikke aktivt stoff, og for en tredje gruppe var det aktivt stoff i halvparten av kapslene. Hvert brev ble utstyrt med en QR-kode slik at forsøkspersonene ikke kunne vite om de fikk aktivt stoff, eller ikke, mens forskerne hadde kontroll. Forsøket varte i 4 uker, og underveis ble forsøkspersonene testet på forskjellige måter objektivt, samtidig som forsøkspersonene rapporterte tilbake subjektive opplevde resultater. De som fikk virkelig stoff, rapporterte en ørlite forbedring sammenlignet med de som ikke fikk stoffet, men dette var bare på de subjektive svarene. De objektive testene viste ingen forskjell. Hos dem som subjektivt meldte om en endring, var det i hovedsak de som klarte å gjette seg til at de fikk stoffene som rapporterte effekter, mens de som ikke klarte å gjette seg fram til dette, ikke rapporterte mer effekter enn placebogruppene. Svakheten ved studien er at den baserte seg på subjektive svar, og ikke på objektive funn. Men alt i alt kunne forskerne ikke finne noen som helst effekt av mikrodosering ut over en placeboeffekt.
Referanse: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33648632/
Transkripsjon:
Menneskehjernen vokste som følge av utryddelsen av store dyr
Israelske forskere har kommet opp med en hypotese om hvorfor menneskehjernen vokste fra ca 650 cc for 2.6 millioner år siden til 1500 cc ca 10.000 år før Kristus. Årsaken mener de er at de store landdyrene for en stor del ble utryddet i denne perioden, som en følge av jakt. Det har ikke tidligere vært enighet om hvorfor hjernen i denne perioden forandret seg så mye. Når mennesket oppstod var den gjennomsnittelige vekten på landdyrene 500 kg, mens denne gjennomsnittsvekten ble redusert med 90% fram til mennesket ble jordbrukere for noen tusen år siden. Disse store dyrene var helt nødvendige for mat og næringsstoffer til menneskene i millioner av år, men når bestandene ble mindre, måtte mennesket jakte mindre og raskere dyr for den samme næringen. Dette fordret at mennesket måtte utvikle både hjerne og kognitive ferdigheter for å fange flere, mindre og smartere byttedyr. Da vokste menneskenes hjernemasse. Etterhvert ble også mindre dyr utryddet, og da var problemstillingen at mennesker måtte bruke mer energi på å fange byttedyrene enn det byttedyrene gav tilbake. Men mennesker er tilpasningsdyktige. Så for 12.000 år siden ble menneskene for en stor del jordbrukere, og da var det ikke lenger behov for de samme ferdighetene som jegerne tidligere hadde, og hjernen skrumpet til den nåværende størrelsen på ca 1300 cc. Denne utviklingen klarte ikke neanderthalerne, som døde ut sammen med de store landdyrene. Uavhengig av denne hypotesen vet vi at hjernen i ungdomstiden spisses mot de behov voksne mennekser har, slik at teorien til de israelske forskerne delvis kan finne støtte i moderne nevrofysiologi.
https://www.mdpi.com/2571-550X/4/1/7
Transkripsjon og henvisning:
Den pågående opioid krisen i USA er ikke et nytt fenomen i amerikansk historie. Det gjelder særlig den delen som skyldes forskrivning fra leger av opioider. I det 19. århundre hadde USA en voldsom opioidepidemi med bakgrunn i forskrivning av opioider til veteraner etter borgerkrigen. Men overdosene rammet nesten utelukkende hvite amerikanere. Opioider som opium, morfin og laudaneum ble brukt mot en rekke tilstander, og i materia medica, den tids felleskatalog, ble opioider anbefalt for i alt 150 forskjellige tilstander. Men det var nesten utelukkende hvite mennesker som fikk disse medisinene, både fordi fargede hadde dårligere tilgang til medisinske tjenester, men også med argumenter som at fargede tålte smerter bedre og at fargede ikke var i stand til å ta ansvar for egen medisinering med disse preparatene. Denne skjevheten i forskrivning viser seg også i at dødeligheten av dysenteri, der opioider var det som ble brukt, var 17.3% hos hvite soldater, men den var 33.9% hos fargede soldater. Skjevheten i forskrivning viser seg også i overdosedødsfall, som nesten utelukkende rammet hvite. Det ble ikke forklart med manglende forskrivning til fargede, men med at avhengighet skyldest en mental overstimulering. Denne mentale overstimuleringen kunne bare ramme hvite som var intelligente og følsomme, mens fargede hadde for enkle hjerner til at det kunne ramme dem.
Også i dag rammer opioid epidemien i hovedsak hvite amerikanere, og forklaringen er at dn fargede befolkningen i mindre grad har tilgang på helsetjenester, og at de heller ikke har råd til å kjøpe medisiner slik den hvite delen av befolkningen har. Så mens denne skjevheten både i avhengighet og overdosedødelighet på overflaten ser bra ut for fargede, avspeiler den en historisk strukturell skjevhet i levevilkår mellom hvite amerikanere og fargede amerikanere.
https://www.psychiatrictimes.com/view/race-opioids-lessons-civil-war-era-opioid-addiction-crisis
