Elever som går i en barnehage eller på en skole med et godt autoritativt klima, opplever som oftest større grad av ro og trygghet og mye mindre mobbing og atferdsproblematikk. Det er med andre ord god grunn til å si at et autoritativt klima er å foretrekke. Men hvordan sikre at personalet i en barnehage eller på en skole – eller at foresatte i hjemmet – har en felles forståelse når det kommer til utvikling av et godt autoritativt klima? Dette svarer dosent Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret på i denne episoden av podkast-serien «Læringsmiljø i skole og barnehage».
Denne podkast-episoden er ledet av Maria Gilje Strand, programleder og kommunikasjonsrådgiver ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
Disse temaene vil du høre mer om i denne podkasten:

Den autoritative voksenrollen
Læringsmiljø
Autoritativt klima
Mentalisering
Banking time
Implementering
Interaksjoner
Normsystem

 
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Barn og unge som har autoritative voksne rundt seg – hjemme og i barnehage og skole – har ofte flere venner, bedre grad av selvregulering og gjør det også bedre på skolen. Det er med andre ord bra for barn og unge om de voksne de har rundt seg, er autoritative. Men hvordan være autoritativ når det stormer? Og er det i det hele tatt mulig?Denne podkast-episoden handler om det autoritative perspektivet, og hva som skal til for at ansatte i barnehage og skole samt foreldre skal klare å være autoritative i utfordrende situasjoner. Gjest i studio er dosent Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret, UiS som tar for seg dette temaet i samtale med programleder Maria Gilje Strand.
Disse temaene blir diskutert i denne episoden: 

Autoritative voksne
Banking time
Relasjonskvalitet
Triggerfaktorer
Utfordrende atferd

 
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

I denne episoden av «Læringsmiljø i skole og barnehage» møtes to mobbeforskarar frå to ulike miljø for å snakke saman om mobbing som fenomen. Korleis forstår dei handlingane og prosessane som inngår i mobbing? Professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund ved UiA og førsteamanuensis Johannes Finne ved Læringsmiljøsenteret, UiS gjestar UiS sitt podkast-studio. Saman med programleiar Maria Gilje Strand adresser dei i tillegg korleis ein kan førebygge mobbing, men også handtere det når det skjer.
 
 

Barn som vandrer rundt i klasserommet og forstyrrer. Som må holdes fast. Som stadig havner i konflikt. Selv erfarne lærere opplever at det er elever de ikke når fram til. Hva gjør man når selv den beste pedagogikk ikke er nok?
Denne podkast-episoden handler om barn som er i ubalanse, og lærere og foreldre som strever med å håndtere det. I tillegg vil du kunne lære mye om stress og hvordan det påvirker barns fungering. Med som gjester i denne episoden er forsker Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret samt Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken fra SNU – senter for nevrobiologisk utviklingspsykologi. De to sistnevnte har skrevet bestselgeren «Fra uro til ro», som er solgt i flere tusen eksemplarer og har truffet utdanningsfeltet godt.
Transkripsjon av episoden

Hva ligger egentlig bak når barn utagerer eller viser «utfordrende atferd»? Hvorfor er det så mye fokus på «utfordrende atferd» i barnehage og skole for tiden? Og hvordan kan denne utviklingen forstås, og finnes det en løsning? I denne episoden har Cecilie Evertsen, Pål Roland, Johannes Finne og André Baraldsnes fått «ta over» styringen av podkasten – helt uten programleder. Sammen utforsker de og diskuterer hva de legger i begrepene «utfordrende» og «utagerende» når det snakkes om barn som viser utfordrende atferd i barnehage og skole.  
 
Disse spørsmålene blir også diskutert i denne podkast-episoden:

* Hvordan forstås begrepet utfordrende atferd?
* Begreper som «utfordrende» og «utagering» er begreper som har fått kritikk – hvorfor?
* Det er jo stort fokus på utfordrende atferd om dagen – hva kan det skyldes?
* Hvordan kan vi forstå denne utvikling?
* Og til det viktigste av alt: hvordan kan vi bidra til å løse denne utfordringen?

Transkripsjon av episoden

Hvorfor er et godt felleskap så viktig? Og kan det forebygge at mobbing og andre uønskede hendelser skjer? Denne gang gjester Viking-kaptein Zlatko Tripic podkasten, og forteller sin historie om mobbing og utenforskap. Fotballstjernen ønsker å bruke sin egen posisjon og stemme for å løfte frem et viktig budskap. I tillegg forteller mobbeforsker Johannes Finne om hvorfor mobbing oppstår, og hva det å bli utsatt for mobbing kan gjøre med mennesker. De to forteller også om «Skoleløftet», som de begge er med i – som er et nytt samarbeidsprosjekt mellom SLB, Viking og Læringsmiljøsenteret, UiS.
Transkripsjon av episoden

Det kan være vanskelig å forstå hva det er som gjør at noen utsetter andre for mobbing. Spesielt vanskelig er det kanskje å forstå at de som har opplevd mobbing på kroppen selv, likevel utsetter andre for det samme. Hvorfor gjør de det? Denne episoden av podkast-serien «Læringsmiljø i skole og barnehage» handler om mobbingens kompleksitet med tobarnsfar og skuespiller Per Kjerstad og mobbeforsker Ida Sjursø fra Læringsmiljøsenteret, UiS som gjester. Skuespiller Per Kjerstad, kjent fra blant annet «Lykkeland» på NRK, har selv vært det som på fagspråket kalles for en «veksler» – en som både har blitt mobbet, og mobbet andre. Han forteller hvorfor han er så engasjert i temaet mobbing som forelder. 



Du vil også få svar på:



– Hvorfor mobbetallene i Norge fortsatt er så høye? Og hva kan gjøres med det?



– Hvem som har ansvaret for å gjøre noe med mobbing som forekommer



– Hvilken rolle foreldre og dagens barneoppdragelse kan ha å si for å forebygge mobbing



– Er mobbing blitt et samfunnsproblem? Og hvordan snur vi i så fall denne negative trenden?



– Hvilken rolle skolen og fritidsaktiviteter kan ha å si for å unngå at mobbing skjer



Transkripsjon av episoden

Kva veit vi om barns trivsel i barnehagen? Kva seier eigentleg barna sjølv om eigen trivsel? Og kva kjenneteiknar miljøa der barna trivst ekstra godt? Desse spørsmåla skal forskarane i det nye forskingsprosjektet «Barns trivsel i barnehagen» forsøke å finne svara på.
I denne episoden av «Læringsmiljø i skole og barnehage» fortel Thomas Moser og Ragnhild Lenes ved Læringsmiljøsenteret om det nye forskingsprosjektet og kva dei skal forske på, korleis og kvifor.
Transkripsjon kommer snart.

Denne uka kom Elevundersøkelsen, som viser at mobbetallene kanskje ser ut til å ha stabilisert seg sammenlignet med i fjor. Men fremdeles er det altfor mange elever som blir mobbet på skolen i Norge. Hvorfor er mobbetallene så høye, og hva kan gjøres for å snu denne negative utviklingen vi har sett de siste årene? Dette er temaet for denne podkast-episoden, der mobbeforskerne Johannes Finne og Ida Sjursø ved Læringsmiljøsenteret, UiS, kommenterer de ferske tallene fra Elevundersøkelsen og forsøker å svare på hva som kan gjøres med situasjonen vi nå står i.
Disse temaene blir diskutert i podkasten:

Hva skiller seg ut ved tallene fra Elevundersøkelsen?
Har tallene stabilisert seg?
Hva er mobbing, og hvorfor oppstår det?
Hvorfor mobbing er et alvorlig samfunnsproblem
Konsekvenser av mobbing
Hvordan snu den negative utviklingen?

 
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Lager vi hverdager for barn og unge som produserer psykisk uhelse med for mye stillesitting og skjermbruk? Og er det mulig å skape en skole som er mer hjernevennlig? Og i så fall, hvordan og hvorfor? I en hjernevennlig skolehverdag tar man på alvor at barn trenger å bruke kroppen og sansene sine i store doser, og at barn trenger store doser med positiv relasjonell kontakt. Det fremmer både læring og helse. Nylund skole er en av flere skoler som deltar i prosjektet «Hjernevennlig skole». Der ser de allerede en positiv effekt hos elevene. Hjernevennlig skole er temaet for denne podkasten ledet av programleder Maria Gilje Strand i samtale med forsker Cecile Evertsen, barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli, rektor Maria Emberland og lærer Elisabeth Tørsdal.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Det er krig flere steder i verden, og på sosiale medier florerer det med sterke bilder av blodige, skada, utsulta eller drepte barn og voksne. Hva gjør det med oss – og spesielt – for barn og unge å se slike bilder og videoer? Hvordan kan voksne som jobber med barn eller som er foreldre snakke med barn og unge om det se ser og opplever på nett? I denne episoden gir psykologspesialist Klara Øverland tips og råd for hvordan voksne kan snakke med barn om krig. Hvorfor er det så viktig å snakke med barn om dette vanskelige temaet? Hvor går grensen mellom å trygge og skjerme de yngste barna? Og hva om barn og unge har spørsmål som de voksne enten ikke vil eller kan besvare? 



Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:



* Hvordan snakke med barn om det de ser på nett?* Barn og unges medievirkelighet og opplevelse av mediebudskap* Viktigheten av å snakke med barn og unge om krig – spesielt om de er redde* Hva med de aller yngste – bør de skjermes?* Hva svarer en dersom et barn eller ungdom spør om det kan bli krig i Norge?



Les mer:



* Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn (uis.no)* Hva vi kan gjøre for barn og unge som blir redde av krig (aftenbladet.no)* Flere barn bekymret etter krigs­advarsel i Sverige (nrk.no)



Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Er det mulig å gå fra en ettergivende voksen til en autoritativ, og i så fall hvordan? Og hvorfor er det så viktig at alle voksne prøver å strekke seg mot å være autoritative i møte med barn? I denne podkasten diskuterer programleder Maria Gilje Strand og dosent Pål Roland den autoritative voksenrollen. Forskning viser at den autorative voksne fremmer sosial utvikling og forebygger negative handlinger og mobbing i barnehager og skoler. Men det er likevel ikke slik at det bare er å bestemme seg for å bli autoritativ på 1-2-3. Det tar tid, og innebærer å bygge gode relasjoner og avklare krav og forventninger. I denne episoden gir Roland tips og råd til hvordan du kan gå frem for å bli en autoritativ voksen, og forklarer samtidig hvorfor det er så viktig at barn møter autoritative voksne hjemme, i barnehagen og på skolen.  
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:

Om de fire oppdragerstilene: autoritativ, autoritær, ettergivende og forsømmende (Baumrinds teori)
Det autoritative perspektivet: Hva er en autoritativ voksen?
Hvordan gå fra f.eks. ettergivende til autoritativ?
Autoritative voksne kan fremme positiv sosial utvikling og forebygge negative handlinger og mobbing
Hvordan man kan forstå og arbeide med den autoritative voksenrollen i barnehage og skole,
Hvorfor det er så viktig å bygge gode relasjoner og tydelige krav og forventninger
Utviklingen av et autoritativt klima i barnehagen og skolen
Hvilke fordeler barn som voksner opp med autoritative voksne rundt seg kan få

Les mer:

Autoritativ klasseledelse – hva er det?(uis.no)
Ulike oppdragerstiler(Youtube)
Dette er oppdragerstilen som fungerer(Forskning.no)
Den autoritative voksenrollen i barnehage og skole(Cappelen Damm)




Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Mange skular ser no mot barnehagen for korleis dette første året i skulen bør vere, og bruken av «Lekbasert læring» byrjar å bli «vanleg» i 1. klasse. Kan ein tolke dette som eit signal om at det er eit skrikande behov for å få meir leik inn i dei første trinna på skulen? Og kva bør skulane gjere når dei ser «skuleleie» elevar allereie i 2. klasse? Dette var noko rektor Tone Rabben Hølland opplevde på Grannes skole i Sola, og noko som førte til ein omorganisering av opplegget i 1. klasse. No nyttar dei ein kombinasjon av lekbasert læring, frileik og uteskule i 1. klasse ved hennar skule, og dette til glede for lærarane og elevane. No ynskjer rektoren å sjå på moglegheita til å ta med seg leiken inn i 2. klasse også. Dette er gode nyheiter, meiner professor Ingunn Størksen, som har vore med å utvikla lekbasert læring, som svært mange skular no nyttar. Høyr denne podkasten-episoden om lekbasert læring i skulen – og korleis leiken kan få ein meir naturleg plass i 1. klassingane sin kvardag.



 Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:



* Korleis bør dette første året på skulen vere?* Kombinasjonen av lekbasert læring, frileik og uteskule* Teorien om lekbasert læring og forskinga som ligg bak* Kor viktig leik er for born* Leiken gjev rom for læring



 Les meir:



1.   Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat (uis.no)2.   Bok: Lekbasert læring (uis.no)3.   Nettsiden til lekbasert læring (lekbasert.no)



Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Kva form for læring finst det i barnehagane i dag? Har alle barnehagane eit fast opplegg med aktivitetar for 5-åringane? Kva går faktisk «lekbasert læring» ut på? Og kva erfaringar har barnehagar og skular som har nytta seg av dette opplegget? Desse spørsmåla stiller programleiar Maria Gilje Strand til professor Ingunn Størksen, førstelektor Svanaug Lunde og barnehage-styrar Irene Paulsen Salte i denne podkast-episoden. Sistnemnde har nytta Lekbasert læring i eigen barnehage, og kan fortelje om nøgde og glade born og vaksne. Men dersom opplegget ser ut til å fungere for mange, kvifor er det då framleis nokre som er kritiske til Lekbasert læring? Og kan det seiast at det er rom for både leik og læring i barnehagen? Vi tar pulsen på dette viktige temaet i denne episoden som handlar om både leik og læring i barnehagen.
 Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:
1.   Kva er «lekbasert læring»?2.   Teorien om lekbasert læring og forskinga som ligg bak3.   Kor viktig leik er for born4.   Leiken gjev rom for læring5.   Kva opplegg har barnehagane for 5-åringane? 6.   Kva seier Rammeplanen om dette siste året i barnehagen?
 Les meir:
1.   Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat (uis.no)2.   Bok: Lekbasert læring (uis.no)3.   Nettsiden til lekbasert læring (lekbasert.no)
 
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).

I desse dagar er det mange 5-6-åringar som vitjar skulen dei skal byrje på i haust. Dei er sjølvsagt spente på kva skulen eigentleg er, og kva det å byrje på skulen faktisk inneber. Men det er ikkje berre borna som skal byrje på skulen til hausten som er spente. Det er mange føresette omkring heile landet som for tida går rundt med sommarfuglar i magen for det som snart skal skje. Korleis bør eigentleg elevar og føresette sitt første møte med skulen vere? Og kva skal til for at dette første møtet vert godt? Kva rolle kan føresette ha med tanke på det som føregår i skulen? Og på kva måte kan dei føresette vere ein ressurs for skulen? Desse spørsmåla med meir er oppe til diskusjon i denne gode og lange podkast-episoden, som handlar om «den gode starten» med programleiar Maria Gilje Strand i samtale med Guttorm Helgøy og André Baraldsnes. Denne episoden kan vere av interesse både for deg som jobbar i skulen, eller for deg som har ein skulestartar i heimen. I denne episoden tek deltakarane seg tid til å verkeleg gå i djupna på temaet, så i denne episoden kan du vente deg ein del engasjement og mange (forhåpentlegvis) kloke tankar kring dette viktige temaet.
Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:

Korleis ser den «gode starten» ut?
Kvifor er det viktig at elevar og føresette sitt første møte med skulen vert eit godt eit?
Korleis dei føresette kan vere ein ressurs i det førebyggande arbeidet
Viktigheita av eit godt samarbeid mellom skule-heim

 
Les meir:

God start er viktig (uis.no)
Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart? (uis.no)
– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start

 
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)

Livsmeistring i skulen var eit heitt tema då «folkehelse og livsmeistring» vart lansert som eit tverrfagleg tema i skulen, men no kan det verke som om debatten har stilna noko. Korleis er stoda i skulen no når ein har hatt dette temaet på timeplanen ei stund? Og kva legg ein eigentleg i omgrepet «livsmeistring» i skulesamanheng, og korleis er det implementert i skulen? Dette skal ein prøve å finne ut i forskingsprosjektet LIFE, som nyleg har starta opp. Leiarane av prosjektet Hildegunn Fandrem og Geir Skeie diskuterer temaet livsmeistring saman i podkast-studio i ein episode leia av programleiar Maria Gilje Strand.
Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:

Kva legg ein i omgrepet livsmeistring i skulesamanheng?
Korleis er dette tverrfaglege temaet implementert i skulen?
Om forskingsprosjektet LIFE, og kva ein skal forske på i dette prosjektet
Har debatten rundt livsmeistring stilna noko?

 Les meir:

Livsmestring på timeplanen – hvordan har det gått? (uis.no)
Folkehelse og livsmestring (utdanningsdirektoratet.no)
Livsmestring er blitt tverrfaglig tema i skolen (youtube.com)

 
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)

De fleste skolestartene begynner faktisk ikke på skolen først, men på skolefritidsordningen (SFO). I dag er det mange barn fra 1-4. klasse som tilbringer flere timer på SFO hver eneste dag, både før og etter skolen. SFO kan derfor sies å være en særs viktig arena i barnas liv, både når det kommer til å fremme helse, trivsel og læring, men også for å sørge for at barn har det trygt og godt. Men hvordan kan man tenke «trygt og godt» på SFO, og hvordan kan de ansatte jobbe for å forebygge at det skjer ting som ikke er greit for barna – som mobbing? Disse spørsmålene forsøker Ida Risanger Sjursø og Kari Gusfre å svare på i denne podkast-episoden, ledet av programleder Maria Gilje Strand



Aktuelle tema som blir drøftet i podkasten:



* Hva betyr «trygt og godt» på SFO?* Hvordan forebygge mobbing på SFO?* SFO som en arena for å fremme helse, trivsel og læring* Viktigheten av samarbeid mellom SFO og skoledelen* Foreldrenes rolle i å forebygge mobbing



Les mer:



* Om skolefritidspedagogikk – bachelor (uis.no)* Trygt og godt miljø i barnehage, skole og SFO (uis.no)* Mobbing – ressursside (uis.no)



Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Kva rolle har skulerådgjevaren i skulen i dag? Og kva rolle bør han få i framtida? Dette er to store spørsmål som skulerådgjevar Liv Synnøve Gilje Hofgaard og forskar Ida Holth Mathiesen prøver å svare på i denne podkasten. I tillegg tek skulerådgjevar Liv oss igjennom ein typisk dag som skulerådgjevar og kva dilemma ho kan hamne i. Podkasten vert leia av programleiar Maria Gilje Strand.



Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:



* Kva gjer ein skulerådgjevar?* Korleis er rådgjevarrolla organisert i skulen i dag?* Kan kven som helst vere skulerådgjevar?



Kva kan skulerådgjevaren ha å seie for elevane?



Les meir:



1.      – Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve (forskning.no)



2.      Ny doktoravhandling om rådgivernes balansekunst (veilederforum.no)



3.      «Da går jeg hjem og googler det i stedet» – Improvisasjon og medskaping i møter mellom elever og rådgivere (utdanningsforskning.no)



4.      Hvordan forstår lærerne deres oppgave med karrierelæring i ungdomsskolen? (usn.no)



5.      – Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere (uis.no)







Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu

Hva vil det si å ha god mestringstro? Og hvorfor er det så viktig – spesielt for barn?Nora Østby diskuterer dette viktige temaet sammen med programleder Maria Gilje Strand.



Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:



* Hva er mestringstro, og hvorfor er det så viktig?* Hvorfor man bør være «Toro-posen» for noen andre* Hva kan voksne gjøre for å sørge for at barn har god mestringstro?* Om det å ta hovedrollen i sitt eget liv* Skillet mellom selvtillit og selvfølelse



Referanser:



* Westergård, E. (2020). Sammenhengen mellom skoleleders individuelle mestringstro, læreres kollektive mestringstro og elevenes læringsutbytte, I R.M. Sølvik, S.K. Ertsvåg (red.), Ledelse i klasserommet – undervisningskvalitet fra teori til praksis (s.183-198), Cappelen Damm Akademisk.* Westergård, E. (2023). Betydningen av kollektiv mestringstro i skolen., I P. Roland, L. Hye og M. Øgård (red.) Kapasitetsbygging i barnehage, skole og PPT: Profesjonelle lærende fellesskap, implementering og ledelse (s.197-215), Cappelen Damm Akademisk.* Salas-Rodrìguez, F. & Lara, S. (2022). Unpacking collective teacher efficacy in primary schools: student achievement and professional development. Educational Research for Policy and Practice. https://doi.org/10.1007/s10671-022-09326-z* Hvordan påvirker lærernes kollektive mestringstro elevene? (forskning.no)* Derfor bør vi hjelpe ungdom med å øke sin selvfølelse og mestringstro (forskersonen.no)* Slik utvikler du en god selvfølelse (psykologisk.no)



Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Hva er egentlig et «robust» barn? Og er det noe vi voksne kan gjøre for at barna våre skal bli mer robuste? Finnes det en oppskrift på hvordan man skaper robuste barn? I denne episoden diskuterer forsker Cecilie Evertsen og psykolog Line Marie Warholm dette viktige og høyaktuelle temaet. Podkasten blir ledet av programleder Maria Gilje Strand.



Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:



* Hva er et «robust» barn?* Hvordan kan barn bli mer robuste og hvilken rolle har de voksne rundt barnet i dette?* Forskjellen mellom å «røffe opp» og «trygge opp» barn* Hvordan man kan bygge opp kapasitet for robusthet hos barn* Bør barn tåle å bli ekskludert?



Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).