Vi mennesker har mange ulike følelser. Noen av dem er vanskelige for oss å håndtere. Unified Protocol (UP) er en transdiagnostisk behandlingsmetode som forsøker å hjelpe personer med å håndtere følelsene sine på en bedre måte. En grunntanke her er at det ikke er følelsene i seg selv som utgjør problemet, men hvordan personen forholder seg til og handler på dem.

UP er utviklet for å behandle emosjonelle lidelser som angst, depresjon og relaterte tilstander.

I dagens episode har vi besøk av førsteamanuensis og psykologspesialist Jon Vøllestad ved Universitetet i Bergen. Han forteller oss om behandlingsmetoden. Noe av det man lærer i UP er å tillate egne følelsesreaksjoner, la seg informere av dem og ikke lenger å snevre inn sitt eget opplevelses- og handlingsrom gjennom flukt og unngåelse. Behandlingen består av åtte moduler som gir ulike kjerneferdigheter for å håndtere intense og vanskelige følelser.

https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel-teoretisk-artikkel/2023/12/unified-protocol

Farchione, T. J., Long, L. J., Spencer-Laitt, D., Moreno, J., & Barlow, D. H. (2024). State of the Science: The Unified Protocol for Transdiagnostic Treatment of Emotional Disorders. Behavior Therapy.

De fleste er enige om at tilbakemeldinger er viktige. Men likevel kvier vi oss for å gi, særlig konstruktive tilbakemeldinger. Hva holder oss tilbake? Og hvilke type tilbakemeldinger er mest nyttige?

I dagens episode gjennomgår vi en studie som har undersøkt disse spørsmålene med nærmere 2.000 deltagere!

Abi-Esber, N., Abel, J. E., Schroeder, J., & Gino, F. (2022). “Just letting you know…” Underestimating others’ desire for constructive feedback. Journal of Personality and Social Psychology, 123(6), 1362.

Studier viser at det er vanligere å oppfylle kriteriene for flere psykiske diagnoser, og at det faktisk er sjeldent å bare ha én diagnose. Har man for eksempel angst, har man gjerne også depresjon, og omvendt.

Nyere forskning antyder derfor at en generell faktor, ofte referert til som psykopatologifaktoren (p-faktoren), kan ligge under alle former for psykopatologi. Denne p-faktoren har man funnet gjennom statistiske analyser, men hva betyr denne p-faktoren egentlig? Har p-faktoren substansiell betydning eller er det bare en statistisk greie?

En fremtredende hypotese peker på emosjonsimpulsivitet som et felles trekk blant alle psykiske lidelser. Dette innebærer umiddelbar reaksjon på følelser, uten å ta et skritt tilbake og tenke seg om.

I dagens episode deler forskningsleder og professor John Kjøbli resultatene fra en studie som har undersøkt om det er hold i denne hypotesen. Studien har fulgt ca. 500 barn fra barnehagealder til 4. klasse, og målt dem for negativ emosjonalitet, eksekutive funksjoner og psykiske lidelser.

Phillips, E. M., Brock, R. L., James, T. D., Nelson, J. M., Espy, K. A., & Nelson, T. D. (2022). Empirical support for a dual process model of the p-factor: Interaction effects between preschool executive control and preschool negative emotionality on general psychopathology. Journal of Psychopathology and Clinical Science, 131(8), 817.

HiTOP (Hierarchical Taxonomy of Psychopathology) er en ny måte å forstå strukturen til psykopatologi på.

I tradisjonelle kategoriske systemer blir mentale lidelser klassifisert i distinkte kategorier, og spesifikke behandlinger anbefales ofte for hver kategori. HiTOP derimot, fokuserer på å forstå de underliggende dimensjonene av psykopatologi, som antas å være kontinuerlige heller enn kategoriske. HiTOP organiserer psykopatologi på en hierarkisk måte, hvor det helt nederst i hierarkiet er spesifikke symptomer, og bredere dimensjoner høyere oppe i hierarkiet.

Utviklingen av HiTOP involverte en omfattende gjennomgang av eksisterende forskning om psykiske lidelser, inkludert genetikk, nevrovitenskap, psykometri og klinisk praksis. Basert på denne forskningen ble en hierarkisk struktur utviklet, som tar hensyn til både bredde og spesifisitet av symptomer og syndromer. HiTOP tar sikte på å bedre forstå sammenhengen mellom forskjellige psykiske lidelser og identifisere felles underliggende mekanismer for å forbedre behandling og diagnostikk.

Kan det tenkes at psykopatologi består av noen overordnede dimensjoner, og ikke av veldig mange diagnostiske kategorier?

I denne episoden er førsteamanuensis Cato Grønnerød ved Universitetet i Oslo med oss som gjest for å fortelle om HiTOP.

I denne episoden snakker vi om å føle seg som en bløff og være redd for å bli avslørt, nemlig bedragerfenomenet. Dette er noe alle kan kjenne på iblant, og noen mer enn andre. Vi dykker ned i en kvalitativ studie fra Hutchins og Rainbolt (2017) om hva som trigger bedragerfenomenet; hvilke situasjoner og kontekst får oss til å kjenne oss som bedragere?

Hutchins, H. M., & Rainbolt, H. (2017). What triggers imposter phenomenon among academic faculty? A critical incident study exploring antecedents, coping, and development opportunities. Human Resource Development International, 20(3), 194-214.

Norge trenger flere barn, sa Erna i sin nyttårstale. Mer enn noensinne er det å få barn et personlig valg.

Så hvilke personlighetstrekk predikerer om folk får barn eller ikke? Og hvordan endres personligheten vår etter vi har fått barn? Blir vi mer eller mindre omgjengelige, aktive og engstelige? Det er spørsmål vi plasker rundt med i denne psykologiske dukkerten.

Jokela, M., Kivimäki, M., Elovainio, M., & Keltikangas-Järvinen, L. (2009). Personality and having children: a two-way relationship. Journal of personality and social psychology, 96(1), 218.

Når vi er på jobb, så skal vi nettopp jobbe, ikke fjase rundt og leke. Work hard, play hard. Eller..? Er det rom for lek på arbeidsplassen — pingpong, vinlotteri eller quiz? Ren og skjær tøys og tull?

Er leking en uprofesjonell negativ distraksjon eller en viktig kilde til avspenning, kreativitet og til syvende og sist; bedre prestasjoner på jobben? I denne episoden utforsker vi en studie om lek på arbeidsplassen av Petelczyc og kollegaer (2018).

Petelczyc, C. A., Capezio, A., Wang, L., Restubog, S. L. D., & Aquino, K. (2018). Play at work: An integrative review and agenda for future research. Journal of Management, 44(1), 161-190.

I psykologisk forskning har man tradisjonelt sett på et godt liv fra to vinkler: det som gir oss glede og det som gir livet vårt mening. Men har vi glemt en viktig bit? En studie av Oishi & Westgate (2022) mener det! I dagens episode gjennomgår vi forskning på «psykologisk rikt liv», en uutforsket skatt som gjør livet vårt mer interessant og perspektivrikt. I stedet for bare å jakte etter lykke eller mening, handler det om å fylle livet sitt med opplevelser som virkelig gir deg noe å tenke på!

Men hvilke liv ønsker folk å leve? Ønsker folk å leve et stabilt og trygt liv? Ønsker folk å leve et liv preget av mening og å være en del av noe større enn seg selv? Ønsker folk å leve et liv med mye spenning og interessante opplevelser? Eller kanskje en kombinasjon av alt dette? Vi tar en dukkert i disse spørsmålene. Hør episoden på spotify!

Oishi, S., & Westgate, E. C. (2022). A psychologically rich life: Beyond happiness and meaning. Psychological Review, 129(4), 790.

I dagens episode utforsker vi en interessant studie fra 2010 av Anita Woolley og hennes kollegaer. Studien kaster lys over fenomenet kollektiv intelligens. For hvorfor er det slik at visse grupper og team konsekvent presterer bedre enn andre? Lytt nå, og bli med på samtalen om det spennende aspektet ved gruppedynamikk. Kanskje kan du bruke noe av denne kunnskapen i ditt eget arbeid?

Evidence for a Collective Intelligence Factor in the Performance of Human Groups

Woolley, A. W., Chabris, C. F., Pentland, A., Hashmi, N., & Malone, T. W. (2010). Evidence for a collective intelligence factor in the performance of human groups. science, 330(6004), 686-688.

https://www.science.org/doi/10.1126/science.1193147

Hva skjer når du ber folk om å bare sitte og tenke? Prøver man da å distrahere seg selv? Hvor behagelig synes folk det er å sitte og tenke? Dette ble undersøkt i en studie publisert i 2022 av Hatano og kollegaer. Resultatene fra studien blir presentert og diskutert i denne episoden.

Hatano, A., Ogulmus, C., Shigemasu, H., & Murayama, K. (2022). Thinking about thinking: People underestimate how enjoyable and engaging just waiting is. Journal of Experimental Psychology: General, 151(12), 3213–3229. https://doi.org/10.1037/xge0001255

Vi oppgraderer! I over 6 år har vi hatt podkast. Vi endrer navn til psykologisk dukkert. Fremover vil du høre en ny episode fra oss annenhver uke. Men ikke fortvil, vi presenterer og diskuterer fremdeles resultater fra psykologiske studier. Akkurat som før, bare enda bedre.

Følg oss på instagram og facebook!

Alle mennesker grubler iblant. Men hva er egentlig grubling? Hva er det vi driver med når vi grubler? Er det alltid negativt? Eller kan det også være positivt noen ganger? Hvilke mekanismer er i spill når vi grubler? H-EX-A-GO-N er en grei huskeregel. I denne episoden tas det opp en litteraturgjennomgang som har undersøkt disse spørsmålene.

Watkins, E. R., & Roberts, H. (2020). Reflecting on rumination: Consequences, causes, mechanisms and treatment of rumination. Behaviour Research and Therapy, 127, 103573.

Hvor mange av oss vil få en psykisk lidelse før vi blir 45 år? Finnes det én underliggende faktor bak alle psykiske lidelser? Og hva kan i så fall denne underliggende faktoren være?

I denne episoden har vi med oss professor og forsker John Kjøbli som går gjennom to studier som har undersøkt disse spørsmålene.

Caspi, A., Houts, R. M., Ambler, A., Danese, A., Elliott, M. L., Hariri, A., ... & Moffitt, T. E. (2020). Longitudinal assessment of mental health disorders and comorbidities across 4 decades among participants in the Dunedin birth cohort study. JAMA network open, 3(4), e203221-e203221.

Carver, C. S., Johnson, S. L., & Timpano, K. R. (2017). Toward a functional view of the p factor in psychopathology. Clinical Psychological Science, 5(5), 880-889.

Hvor mange venner har vi i vår nærmeste krets? På hvilken måte er venner viktige for oss? Hvordan er vi like våre venner? Hvordan opprettholder vi emosjonell nærhet i vennskap over tid? Vi går gjennom en artikkel som har oppsummert noe av forskningen rundt disse spørsmålene.

Dunbar, R. I. (2018). The anatomy of friendship. Trends in cognitive sciences, 22(1), 32-51.

Det er avdekket fem "blå soner" i verden hvor forekomsten av hundreåringer er unormalt høy. Folk holder seg friske og lever lenger i disse små, ofte isolerte områdene. Buettner og Skemp (2016) har trukket frem 9 fellestrekk ved de blå sonene, blant annet: plantebasert kosthold, hverdagslig fysisk aktivitet, sterke sosiale relasjoner og opplevelse av mening i eget liv. I denne episoden går vi gjennom de fem blå sonene, og diskuterer fellestrekkene.

Buettner, D., & Skemp, S. (2016). Blue zones: lessons from the world’s longest lived. American journal of lifestyle medicine, 10(5), 318-321.

Kjedsomhet er en ubehagelig tilstand å være i. Men hvordan reagerer vi på kjedsomhet? Føles det frustrerende eller deprimerende? Dette har forskerne van Hooft og van Hooff (2018) forsøkt å finne ut av. Vi diskuterer resultatene i studien.

van Hooft, E. A., & van Hooff, M. L. (2018). The state of boredom: Frustrating or depressing?. Motivation and Emotion, 42(6), 931-946.

Hva kjennetegner nostalgiske minner? Hva gjør oss nostalgiske? Og hva er funksjonen til denne komplekse følelsen – hva gir det oss? Dette har forskerne Wildschut, Sedikides, Arndt og Routledge (2006) undersøkt. Vi dykker ned i nostalgien.

Wildschut, T., Sedikides, C., Arndt, J., & Routledge, C. (2006). Nostalgia: content, triggers, functions. Journal of personality and social psychology, 91(5), 975. https://doi.org/10.1037/0022-3514.91.5.975

Vi blir alle sinte, men i hvor stor grad vi uttrykker det er ulikt. Hvordan blir du oppfattet når du uttrykker sinne? Blir du oppfattet som mer eller mindre kompetent og varm? Får du høy eller lav status av å uttrykke sinne? 

Vi gjennomgår studien "When does anger boost status?" og diskuterer resultatene.

Gaertig, C., Barasch, A., Levine, E. E., & Schweitzer, M. E. (2019). When does anger boost status?. Journal of Experimental Social Psychology, 85, 103876.

Siden koronapandemien har mange av oss fått (gode og dårlige) erfaringer med digitale møter. Vi undersøker en empirisk studie fra 2016 som sammenlikner telefonmøter, videomøter, telepresence og fysiske møter. Studien undersøker hvilke møtemetoder som fungerer best ved ulike formål. 

Lenke til artikkelen: https://dl.acm.org/doi/10.1007/s10799-015-0221-9
Standaert, W., Muylle, S., & Basu, A. (2016). An empirical study of the effectiveness of telepresence as a business meeting mode. Information Technology and Management, 17(4), 323-339.

Kan all kommunikasjon i teammøter sorteres inn i fire kategorier? 

Lehmann-Willenbrock, N., Allen, J. A., & Kauffeld, S. (2013). A sequential analysis of procedural meeting communication: How teams facilitate their meetings. Journal of Applied Communication Research, 41(4), 365-388.