I dag hedrer vi den hellige Menas. En offiser i den romerske hær, og martyr for den éne sanne Gud, hvis hellige intervensjoner til og med endret andre verdenskrigs gang i Egypt.

Hellige Matrona, abbedisse av Konstantinopel på 400-tallet, følte kallet til Guds tempel og valgte et liv i bønn og avholdenhet. Etter å ha forlatt sin familie og forkledd seg som en mann, ble hun akseptert i et mannskloster. Avslørt som kvinne, ble hun sendt til et kvinnekloster der hun ledet med høy monastisk dyd. Etter å ha spredt Kristi ord, trakk hun seg tilbake i bønn og sovnet fredelig inn i Herren etter 75 år med monastisk arbeid.

Opplev livshistorien til Hieromartyr Serafim, Erkebiskop av Uglich, som viet sitt liv til ortodoksi og tjenesten for Gud. Fra sine ydmyke røtter i Myrgorod til sitt heltemodige engasjement mot bolsjevikregimet, ser vi hans dedikasjon til kirken og troen. Hans helliggjørelse som martyr og bekjenner gir oss et dyrebart vitnesbyrd om å stå sterkt for ens tro i tider med forfølgelse.

Hellige Nifon av Konstantinopel var en fremtredende patriark og teolog på 1400-tallet. Han kjempet for å beskytte den ortodokse troen i en tid preget av politisk uro og endringer.

Hellig Olav (ca. 995 - 1030) er gjerne Norges mest kjente konge og helgen. Han spilte en sentral rolle i kristningen av Norge og regnes som martyr etter sin død i slaget ved Stiklestad.

Hl. Stefan (1340 – 1396) var en hellig prest som reiste som misjonær til komi-folket i europeisk Russland. Han ikke bare lærte seg folkets språk, syrjensk, mem skapte også folkets første alfabet, Abur. Deretter oversatte han en rekke kirkelige bøker til språket, før han selv reiste til Perm for å lære folket ikke bare med ord, men ved sitt liv. Senere ble han innsatt som biskop i den nystartede kirken i området.

Johannes av Stigen (579 – 649) er berømt for å ha forfattet «Himmelstigen», verket som leses i alle ortodokse kloster før påske. Denne boka skreiv hl. Johannes Klimakos da han var abbed i Katarinaklosteret ved foten av Sinaifjellet på 600-tallet.

I disse dager utgis en guide til dette klassiske verket på Efrem forlag, oversatt av meg, Øystein Lid. Boken heter «30 steg til hellighet» og kan bestilles via denne lenken: https://efremforlag.no/collections/arets-boker-1/products/30-steg-til-himmelen

Den hellige Cuthbert av Lindisfarne (634-687), Britannias undergjører var først munk, deretter eneboer på en øy utenfor Nord-Englands østkyst. Fra 685 og til sin død to år senere, var han biskop av Lindisfarne.

Vår hellige og gudbærende fader Sofronius levde fra ca. år 550 – 638.

Hl. Polykarp (ca. 80 – 167) var en disippel av apostlene og velkjent med dem som hadde sett Herren, skriver hans disippel hl. Ireneus av Lyon. Hans martyrium er et av de mest berømte i oldkirkens historie.

Den hl. Leo den Store forsvarte den ortodokse læren i møte med monofysitter og pelagianere. Han greidde også å få hunnerkongen Attila til å la være å ødelegge Roma.

Hl. Auxentius (ca. år 400 – 470) var en hellig munk og undergjører som deltok på det økumeniske kirkemøtet i Kalkedon i år 451 hvor han bekreftet Den ortodokse kirkens lære.

Den hellige Anna av Holmgard (1001 – 1050) begynte livet som prinsesse Ingegjerd, og hun var datter av den svenske kongen Olav «Skötkonung» Eiriksson (965 – 1022). Deler av hennes liv kjenner vi gjennom de norske kongesagane, for hun var en ettertraktet prinsesse og selveste Olav den hellige var forelsket i henne, forteller sagaen. 

Men hun ble giftet bort til storfyrst Jaroslav den vise og fikk mange barn sammen med ham. Hun gav sine barn en sann kristen oppdragelse, kjennetegnet av sterk tro på Gud og en kjærlighet til arbeid, integritet og lærdom. Mot slutten av sitt liv ville hun innvie seg helt og fullt til Vårherre og gikk i kloster. Der fikk hun navnet Anna. Hun endte sine dager i lydighet og bønn i året 1050.

Hl. Barsanufios var født en gang på 400-tallet i Egypt. Hans disippel var Johannes profeten som fikk det tilnavnet fordi han var synsk. Den åndelige visdommen fra disse to hellige er bevart i 850 brev og i boken «Veiledning i det åndelige liv: Svar på disiplers spørsmål». 

Barsanufios forlot knapt sin celle og fikk ry for ikke å spise og ikke å snakke, og han ble kjent som «den store gamle mannen». Gjennom faste, taushet, vokting av hjertet og uopphørlig bønn oppnådde Barsanufios en høy grad av ydmykhet, dømmekraft og glødende kjærlighet. Gjennom i mange år å ha gjennomlevd tålmodig store fristelser og sykdommer, ga Herren Barsanufios evne til å skjelne ånder, klarsyn og undergjørende evner. 

Han kjente hjertenes tilstand, så derfor ga han råd i henhold til den enkeltes åndelige tilstand. I Herrens navn vekket han opp døde, drev ut demoner og helbredet uhelbredelige sykdommer. Gjenstander som han velsignet, fikk guddommelig kraft og nåde, for eksempel fjernet noen ugressplanter en munks hodepine. Selv abba Barsanufios' navn ga hjelp til dem som påkalte det. Gjennom Barsanufios' bønner sendte Gud regn over jorden og hans spådommer slo alltid til.

Hl. Nikolas den yngre, (1836 – 1912) brakte evangeliet til Japan, og ble også landets første biskop og helgen.

Etter hl. Simeon har vi hans berømte lovsang. 

«Herre nå lar du din tjener fare i fred herfra etter ditt ord. For mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folkenes åsyn. Et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk, ditt Israel.»

Vår ærverdige moder hl. Birgitta (ca. 451 – 525) var grunnleggeren av det første kvinnelige kloster som vi kjenner til i Europa. Fortellingene om henne er mange, og hun ble populær og kjent over hele Europa, inkludert i Norge. Her har vi navnene Brita, Britt og Birgit etter henne.

I dag minnes vi hl. Efraim Syreren (306-373). Hl. Johannes Chrysostomos kalte ham for «Den Hellige Ånds harpe». Hans teologi, poesi og hymnodi har preget kirken helt fram til vår tid.

Hl. Gregor teologen, eller Gregor av Nazianz levde fra 329 til 390. Han førte den ortodokse treenighetslæren frem til seier på det andre økumeniske konsil, i år 381. Der ble han også valgt til patriark. Han er en av de tre kappadokiske fedre, og regnes som det største litterære talentet blant dem. Han ble kjent både for sine taler, sine brev og sine dikt.

Mer enn andre fedre utmerker hellige Gregor seg ved korte og paradoksale uttrykk for å utlegge troende største mysterier. Disse definisjonene er så fullkomne at i århundrenes løp har de mest berømte teologer viet hele avhandlinger til å kommentere dem, og de er så vakre at et stort antall av dem er blitt brukt av våre komponister for å forfatte liturgiske hymner til bruk ved kirkeårets store fester. En stor del av kanon til Kristi fødselsfest er for eksempel lånt fra hl. Gregors 38. tale, og det samme gjelder kanon til påske som er hentet fra hans første og 45. tale. 

Hl. Dionysios var født i en fjellandsby i Hellas på slutten av 1400-tallet. Han døde på Olympen den 23. januar cirka år 1541.