Hl. Barsanufios var født en gang på 400-tallet i Egypt. Hans disippel var Johannes profeten som fikk det tilnavnet fordi han var synsk. Den åndelige visdommen fra disse to hellige er bevart i 850 brev og i boken «Veiledning i det åndelige liv: Svar på disiplers spørsmål». 

Barsanufios forlot knapt sin celle og fikk ry for ikke å spise og ikke å snakke, og han ble kjent som «den store gamle mannen». Gjennom faste, taushet, vokting av hjertet og uopphørlig bønn oppnådde Barsanufios en høy grad av ydmykhet, dømmekraft og glødende kjærlighet. Gjennom i mange år å ha gjennomlevd tålmodig store fristelser og sykdommer, ga Herren Barsanufios evne til å skjelne ånder, klarsyn og undergjørende evner. 

Han kjente hjertenes tilstand, så derfor ga han råd i henhold til den enkeltes åndelige tilstand. I Herrens navn vekket han opp døde, drev ut demoner og helbredet uhelbredelige sykdommer. Gjenstander som han velsignet, fikk guddommelig kraft og nåde, for eksempel fjernet noen ugressplanter en munks hodepine. Selv abba Barsanufios' navn ga hjelp til dem som påkalte det. Gjennom Barsanufios' bønner sendte Gud regn over jorden og hans spådommer slo alltid til.