Takene våre er kanskje byggets mest oversette areal, men er potensialet der oppe i høyden større enn vi tror?  I denne episoden tar Amira praten med Sigurd L Boasson fra Mattak og Jens Lampe fra LINK Landskap om hvordan tak kan bli mer enn bare tekniske flater. De snakker om hvordan takene kan bli sosiale møteplasser, grønne lunger og små matprodusenter midt i byen. Og kanskje har næringsbyggene våre har et uforløst potensial på takene?

Hva skiller egentlig et grønt tak fra et mattak? Hvor mye jord trengs for å få noe til å gro? Og kan et tak egentlig bidra tilbedre byliv, sirkulærøkonomi og kanskje til og med flere pollinatorer? I denne episoden får du høre om erfaringer fra prosjekter i Bergen, internasjonale referanser, og hvordan takene våre kan bli viktige brikker i byenes grønne infrastruktur.

Vi fortsetter der vi slapp om plan- og bygningsloven. Juristene Fredrik Holth og Nikolai Winge fra Holth & Winge brenner for å gjøre loven mindre skummel og mer tilgjengelig for alle som jobber med planlegging, forvaltning og landskap.

Praten går videre om hvordan vi må forstå skillet mellom juss, fag og politikk for å bruke handlingsrommet vi har på en god måte. Juristene forklarer hvorfor det har blitt debatt om den nye forvaltningsloven. For hvor mye frihet har egentlig kommunene, og hvor går grensene for det lokale selvstyret?

Fredrik og Nikolai forklarer grundig hva planvask handler om, og hvorfor det er så viktig. Kanskje får du også svar på hvordan reguleringsplaner med kasettspillerforbud og bilvaskeregler fra 1970-tallet fortsatt kan skape trøbbel i 2025.

Juristene i studio vil hjelpe deg med å forstå og ufarliggjøre plan- og bygningsloven.

Ingen lov har større betydning for landskapet vårt enn plan- og bygningsloven. Den avgjør hvordan arealene våre brukes, hvordan lokalsamfunn utvikles og legger føringer for både naturmangfold, arkitektonisk kvalitet og bærekraftige løsninger.

I denne episoden tar vi et dypdykk i loven sammen med juristene Fredrik Holth og Nikolai Winge fra Holth & Winge. Begge har lang erfaring som forelesere ved NMBU, og har gjort det til sin oppgave å gjøre plan- og bygningsrett forståelig og relevant for alle faggrupper som jobber med arealforvaltning.

Samtalen tar oss inn i kjernen av lovverket og hvorfor det er så viktig å skille mellom juss, fag og politikk. Vi snakker om hvordan dispensasjoner brukes, ofte altfor mye, og hva som skjer når gamle og utdaterte planer legger premisser for nye beslutninger.

Dette er første del av en todelt serie om plan- og bygningsloven, og en introduksjon til hvordan vi kan forstå loven bedre og bruke den klokere.

Denne episoden er spilt inn i en liten hytte tegnet av Snøhetta, plassert midt på Aker Brygge. Bedre ramme for å snakke om merkevaren Made in Norway finnes kanskje ikke?

I studio møter vi Anne Marie Brady fra Innovasjon Norge og Heida Ofeigsdottir fra Asak Miljøstein til en prat om norsk produksjon, råvarer og hvordan et opphavsmerke kan styrke både arbeidsplasser, bærekraft ogmerkevaren Norge.

Hvordan kan arkitektur og landskapsarkitektur bidra til trygghet, sosial rettferdighet og bedre livsvilkår? I denne episoden møter vi Alfonso Daniel Rengifo og Paola Bornaschella, to av initiativtakerne til Arkitekter uten grenser. Organisasjonen har gjennomført mer enn 60 prosjekter i 18 land, fra krigsherjede områder til landsbyer uten helsetilbud.

For hva må man egentlig tenke på når man skal designe for å forebygge mot kidnapping og skape trygghet? Og hvor langt kan man komme med gjenbruk når ressursene er knappe? Med fokus på lokal kultur, bærekraftige løsninger og tett samarbeid med lokalbefolkningen, skaper de prosjekter som gjør en forskjell i folks hverdag.

I episoden kan du lytte til hvordan faget vårt kan brukes på helt nye måter og hvordan arkitektur kan være et verktøy for både håp og utvikling.

Hva betyr det egentlig å restaurere natur og hvorfor er det så viktig akkurat nå? I sesongstarten av Landskapspodd møter vi forsker Astrid Brekke Skrindo (NINA), anleggsgartner og trepleier Karsten Totland Raddatz (Hageform og Norges grønne fagskole - Vea), og landskapsarkitekt Amira Nasr El-Din (LINK Arkitektur.) Vi snakker om alt fra EU-prosjektet TEAM#UP, som bygger utdanning og felles språk for naturrestaurering, til konkrete eksempler på vellykkede og mindre vellykkede prosjekter. For hvordan kan et gammelt skyte- og øvingsfelt for Forsvaret på Dovrefjell tas tilbake til sin naturlige økologi? Og hva skjer i prosjektene der kommunikasjonen mellom ulike aktører har sviktet helt? Sammen utforsker vi hvordan akademia, fagarbeidere og praktikere kan samarbeide for å gi naturen et fortrinn og hva som må til for at restaureringen faktisk varer.

Vi senker tempoet for sommeren og byr på en uformell og inpirerende samtale med Alexander Tunby Rosseland fra LPO arkitekter og Byggekunst podkast, og journalist Solveig Nygaard Langvad fra tidsskriftet Arkitektur. 

Hvordan er det å lage podkast for arkitekturfeltet? Hva ønsker vi å formidle og hvorfor? Samtalen spenner fra arkitekturnerding og kunnskapsdeling, til behovet for et felles språk, nye arbeidsformer, tverrfaglig samarbeid og ideer fra neste generasjon landskaps- og arkitekturfaglige stemmer.

En avslappet sesongfinale om engasjement, delingskultur og ønsket om å gjøre bransjen litt mer åpen og nyskapende.

Pride handler om å feire mangfold, synliggjøre ulikhet og sikre retten til å være seg selv, også i det offentlige rom. Men hvem er byen egentlig designet for? Og hvem faller utenfor? I denne episoden dykker vi inn i likestillingsperspektivet i byutvikling. Hvordan former normer, kultur og verdier måten vi planlegger byen på? Og hvorfor er det slik at byen oppleves annerledes for kvinner enn menn?

Vi har besøk av Nora Ulrikke Andersen, statsviter, prosjektutvikler og skribent, og Heidi Jensseter, byplanlegger i Henning Larsen. Sammen løfter de spørsmål om tilhørighet, makt og medvirkning, og utfordrer oss på hvordan vi kan bryte med historiske strukturer for å skape nye byrom der flere føler seg hjemme.

Fra GRL SHRED til skateparker og reguleringsplaner byr vi på en samtale om små detaljer og store linjer, og hvordan vi kan bruke byplanlegging som et verktøy for likestilling.

Hva betyr egentlig sirkulærøkonomi når vi snakker om landskap, byrom og det offentlige rom? Og hvordan kan landskapsarkitekter bidra - ikke bare ved å gjenbruke materialer, men gjennom å designe økologiske systemer som tar vare på seg selv?

I studio har vi besøk av Taale Kjøs fra Resirql og Kjersti Bjerke fra Studio Tavare. De har vært med i evalueringsgruppen for utvelgelsen av prosjekter til den nasjonale eksempelsamlingen Sirkulærøkonomi i landskapsarkitekturen, og deler både innsikt og tips til hvordan samlingen kan brukes inn i egne prosjekter. For hva er egentlig god landskapsarkitektur i et sirkulært perspektiv? Hvordan kan vi påvirke hele verdikjeden og på samme tid snakke tydeligere om faget vårt?

Gjestene våre snakker om verdien i å bruke av det vi allerede har, og hvor gøy det er å jobbe mer materielt. Tør vi å bevege oss litt utenfor rammene, bli litt mindre presise og jobbe mer på vegne av naturen enn det vi gjør i dag? Vi henter inspirasjon fra Danmark, NLA-samlingen med 13 forbildeprosjekter og setter mennesker og natur i et større tidsperspektiv.

Hvordan kan matproduksjon i byen gi oss mer enn bare urter på kjøkkenbenken? I denne episoden får vi jord under neglene og bier i ørene, når vi snakker med Hilde Herrebrøden fra Bymiljøetaten og Per Christian Polfus fra Local Bee om urbant landbruk.

Vi vil gjerne ha bier i urbane strøk, men hvordan kan vi på samme tid sørge for at de ikke blir for mange og blir en trussel for pollinerende innsekter. Kan kjøkkenhagen og klimasmart byutvikling gå hånd i hånd? Og er potetkjelleren på vei inn igjen?

Urbant landbruk handler om mer enn å dyrke sin egen middag. Det handler om å utnytte jorda vår bedre, om beredskap, trivsel, felleskap, og om behovet for praktiske møteplasser der mennesker og mat kan vokse sammen.

Hva får du når produsenter, forskere, landskapsarkitekter, anleggsgartnere og forvaltere setter seg rundt samme bord? I beste fall: grønne løsninger som faktisk fungerer over tid. FAGUS er den grønne sektorens felles møteplass – et nav i et stort, tverrfaglig maskineri der kunnskap deles og samarbeid dyrkes. Fra jord og røtter til lyssetting, gravplasser og skjøtsel.

I studio har vi hatt besøk fra FAGUS' daglige leder, Sissel Rosenfeld, og planteviter Tonje Bergh. De snakker om hvorfor samarbeid og kunnskapsdeling er mer enn fine ord. Hvorfor svikter skjøtselen i et ellers flott anlegg? Hvem bestemmer egentlig hva som er riktig plante på riktig sted? Og hva betyr det å gå tilbake og lære, ikke bare i teorien, men ute i felten? Vi får også høre om høstens arrangementer i FAGUS-regi, blant annet Grønn Galla som i år skal ta oss «Tilbake til naturen».

Hva slags dekker tåler torget, og hvordan planlegger vi for at uterom skal vare og fungere godt i generasjoner? I denne episoden tar vi for oss det grunnleggende i uteromsutforming: dekker og fuger. Vi har med oss tre fagpersoner med solid bakkekontakt:

- Fridtjof Myhrene fra Agaia, anleggsgartner og tekniker med over 20 års erfaring med å realisere landskapsarkitektenes visjoner.

- Hanne Sønsterby fra Asak Miljøstein. Hun brenner for norsk produksjon, kortreiste materialer og industriens rolle i det grønne skiftet.

- Monica Sander fra Beer Sten – som både produserer og importerer naturstein, og vet hva som trengs for å bygge vakkert og varig.

Samtalen spenner fra gjenbruk og bærekraft til fuger som konstruktive hjelpere. Hvorfor er det så viktig å planlegge fugene tidlig? Hva skjer når ambisjonene ikke matcher budsjettet? Og hvordan kan vi unngå at uterom ender som asfaltørkener?

Vi snakker om overvannshåndtering, materialvalg og det å tegne smartere. Vi skal ikke undervurdere kraften i godt samspill: mellom landskapsarkitekt, byggherre, leverandør og anleggsgartner. For uterommene skal ikke bare være funksjonelle – de skal også være vakre, helsebringende og gi rom for liv.

Våren er her med lyse dager, blomstrende kirsebærtrær og en etterlengtet dose fargeboost. Men hva med resten av året? Hvordan kan vi bruke farger aktivt i byrom, uterom og bygg. Og hva gjør det fargene med oss?

I denne episoden snakker vi om fargenes plass i det offentlige rom med tre gjester som ser farger fra hvert sitt faglige ståsted: Dagny Thurmann-Moe fra KOI Fargestudio, Heida Ofeigsdottir fra Asak Miljøstein og Knut Stenvik Haatveit, arkitekt i LINK Arkitektur.

Sammen utforsker vi hvorfor vi trenger farger, også som voksne. og hvordan vi gjennom samarbeid og god fargedialog kan skape omgivelser som gir oss energi, bedre helse og mer livsglede. Vi snakker om fasader, materialbruk, belysning, vegetasjon og hva som skjer når fag møtes for å finne en felles fargepalett.

Midt på byggeplassen står det noen ensomme trær omringet av maskiner, fundamenter, kabler og rør som er regulert til bevaring. Ikke alle trær er like enkle skåne fra påkjenninger eller bevare i byggeprosjektene. Hvordan kan vi best mulig bevare de trærne som skal få bli med videre?

I denne episoden har vi besøk av Kristin Moldestad fra Trekontoret som deler av sin kunnskap om trær, både over og under bakken. Hun jobber blant annet med rådgivning og tiltak for å bevare trær i møte med byutviklingens harde realiteter.

Vi snakker om hva som skal til for å bevare både rotsoner, stammer og greiner når byen bygges tett. Hvordan kan vi planlegge smartere, grave mer skånsomt og samarbeide bedre på tvers av fag? Hva betyr respekt for trærne i praksis?

Hvem er egentlig den stereotypiske landskapsarkitekten? Og stemmer det at vi alltid vil redde de fire trærne på tomta, koste hva det koste vil? Det er god stemning i studio med besøk av landskapsarkitektene Jens Lampe og Adrian Lombardo fra LINK Arkitektur. I en uhøytidelig, men ikke uinteressant prat, snakker vi om myter, trender og (selvpålagte?) komplekser i faget. Vi snakker om grønne tak- til glede og besvær, om frykten for tomme rom, og om landskapsarkitektens drøm om å redde verden. Hvorfor har vi mindreverdighetskomplekser i eget fagfelt? Er det fordi vi er arrogante, eller bare svært lidenskapelige?

Hvordan står det egentlig til med Oslo som by for barn og unge? I episoden snakker vi med landskapsarkitekt Gunn Helen Hansen og professor emerita Kine Halvorsen Thorén om byrommenes betydning for barns oppvekst, trivsel og rett til å bruke byen. Bakgrunnen for episoden er rapporten «Kartlegging av hvordan byrom i Oslo er tilrettelagt for barn og unge», utgitt av Plan- og bygningsetaten høsten 2024. Rapporten avdekker det mange allerede har erfart: byrommene våre er ofte ikke dimensjonert for de yngste brukerne.

Har vi blitt så opptatt av å telle husker og krangle om treverk versus stål at vi har glemt hva barna egentlig trenger? Kanskje det ikke handler om gull og diamanter på lekeapparatene, men om plass, frihet og fantasi?

Vi snakker om barns rett til lek, betydningen av trygge skoleveier og mangfoldige uterom. Hvordan skaper vi rom som inviterer til både lek, undring, hvile og fellesskap også for ungdom? Og tør vi være mer modige på fagets vegne for å sikre at barns behov ikke drukner i kommersielle hensyn og fancy visualiseringer?

Det haster. Norge trenger mer fornybar energi, men hvordan kan vi utvikle gode energilandskap uten å gå på bekostning av natur, landskap og samfunn? I denne episoden har vi med oss president i NLA, Birgitte Hellstrøm, og generalsekretær i NLA, Line Oma, for å diskutere hvordan landskapsfaget kan få en sterkere stemme i den politiske debatten om energi og arealbruk.

Vi snakker om vindkraft, solkraft, vannkraft og hvordan vi kan utnytte allerede utbygde områder smartere. Kan vi tenke nytt om energiproduksjon? Kan vi kombinere energilandskap med andre funksjoner? Hvordan kan landskapsarkitekter bidra til en mer helhetlig planlegging og utvikling av bærekraftige løsninger?

Alle snakker om grønne prosjekter, grønn finansiering og bærekraftsrapportering. Men hva er egentlig taksonomi?

I denne episoden har vi fått med kollega, Katharina T. Bramslev, som er en av de fremste bærekraftsekspertene i Norge. Katharina loser oss stødig igjennom taksonomiens krav og forklarer oss hva EUs taksonomi faktisk dreier seg om. Hvordan kan man bygge en god og grønn portefølje, og hvilke finansielle gulrøtter kan byggeierne strekke seg etter ved å tenke grønt? Katharina kommer også med noen tips til hvordan landskapsarkitekten kan ta en spesialistrolle innenfor taksonomien i prosjektene.

I episoden har vi besøk av Kristiane Holter fra Sweco, Vebjørn Risholt fra Akershusgartneren AS og Sebastian Nygaard fra LINK. De gir sine beste tips til nyutdannede landskapsarkitekter.

Hvordan skal du få CV-en din til å skille seg ut i en bunke full av kandidater? Hva bør du tenke på når du går inn til intervju? Og hvordan takler du overgangen fra fri og fleksibel studenttilværelse til et arbeidsliv med strukturerte dager og timeføringsregime? For mange kan det virke overveldende å starte i ny jobb, men i det store bildet er kanskje det aller mest givende å få jobbe med noe du virkelig brenner for hver dag.

Hvert år importerer vi 40 000 trailerlass med planter til Norge - 500 000 tonn med planter som skal ned i norsk jord. I denne episoden lærer du alt du trenger å vite om hvorfor de genetisk norske plantene er viktige, og hvilke negative konsekvenser det vil ha for både naturmiljøet vårt, landbruksproduksjonen og kunnskap om norske planter, dersom vi slutter med egen planteproduksjon. Vi lærer mer om hva en planteskole er og hvordan brunsneglen kom seg inn i hagene våre.

I studio har vi besøk av to planteglade naturforvaltere, Bengt M. Tovslid fra VXTR, og Bjarne Oddane fra Ecofact. De lærer oss om å forstå verdien av norsk natur og hvordan skal vi forvalte naturen rundt oss på en best mulig måte.