Når Per Henrik Stenstrøm holder foredrag om idiotene på jobben, tar mange bilder av lysbildene som beskriver alle de irriterende kollegaene vi kan være omgitt av. Per Henrik stopper da ofte opp og spør hvorfor det ikke er flere som heller tar en selfie? For idioter på jobben kan vi alle være. Dette handler egentlig om kunsten å være en god kollega. Vi har alle møtt bedreviteren, kontrollfreaken eller skrytepaven, men hvor ofte ser vi disse egenskapene i oss selv? Den beste måten å være en god kollega på jobben, er å vær opptatt av hvordan du påvirker andre, og være interessert i hvordan du oppfattes av folk rundt deg. Det hjelper å være nysgjerrig, sier Per Henrik Stenstrøm.

Måten vi blir møtt på som barn, former vår selvfølelse og egenverdi. Men det handler også om personlighet og hvordan vi tar imot og bearbeider det vi opplever. Kognitiv terapi kan sees som en opprydding, hvor man ser på tidligere erfaringer og plasserer dem der de hører hjemme. Vonde opplevelser bærer vi med oss hele livet, men kognitiv terapi kan hjelpe oss med å plassere dem riktig, slik at børen blir lettere å bære. I denne episoden av Helhjerta snakker Neeta om “den kognitive diamanten”, som består av tanker, følelser, kropp og adferd. Disse elementene henger sammen og påvirker hverandre. For mange av oss er den største utfordringen å tenke at vi er gode nok.

Hun bar lenge på en stor og mørk hemmelighet. Hun stjal og misbrukte medisiner fra avdelingen hvor hun jobbet som sykepleier, for å dempe en uro og en smerte hun hadde kjent på i mange år.  Hun husker skammen første gang hun stjal medisiner, og tenkte at hun aldri skulle gjøre det igjen. Likevel fortsatte det, og hun overbeviste seg selv om at det ikke ville bli oppdaget.   Da det endelig skjedde, falt livet hennes i grus. Hun mistet autorisasjonen som sykepleier, og gikk inn i sin største livskrise. Nicola mistet troen på at livet noen gang kunne bli godt igjen, men kjempet seg sakte men sikkert tilbake, og er nå i full jobb som palliativ sykepleier.  Hør Nicolas historie om veien til misbruk, om å føle at man har nådd bunnen i livet, og om kampen for å komme seg tilbake som menneske, og tilbake til jobb som sykepleier. 

Espen Rostrup Nakstad er kåret til Norges tøffeste kjendis etter at han vant 71° nord i 2024. Han var også vår hærfører gjennom pandemien.   “Jeg er mest av alt sykehuslege”, sier Nakstad selv.  Han er nå leder for den nasjonale behandlingstjenesten for CBRNE-medisin, som omfatter kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive trusler. Han er opptatt av at influensa snart kan bli et større problem for sykehusene enn Covid, men at vi har lært mye av pandemien, spesielt viktigheten av kommunikasjon for å finne felles løsninger.   Espen mistet sin eneggede tvillingbror Anders i en helikopterulykke for 11 år siden, noe det tok mange år å bearbeide. “Han kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv, og jeg tenker ekstra mye på han når jeg er ute på tur”, sier Espen   Nå ser han frem til en ny ekspedisjon til Nord-Amerikas høyeste fjell, og hvem vet, kanskje er det vår nye helsedirektør som når toppen?   

En klokkeklovn deler sorger og gleder med mennesker med demens. De er en liten gruppe på ca. 15 personer, hovedsakelig tidligere scenekunstnere. Klokkeklovnene opplever ofte at ansatte blir rørt fordi de ser at pasientene føler seg sett. Klokkeklovnene møter pasientene uten en plan, de er på jakt etter det likeverdige og på jakt etter lyset, med mål om å gi kjærlighet. Med spesialsydde kostymer og klovnenese, fremheves det uperfekte og det inviteres til åpenhet og lekenhet.  Den siste tiden har de også gjort forsøk på å komme på besøk på ettermiddager, fordi man ser at dette kan gi bedre søvn og redusert bruk av sovemedisiner.  “Vi skal bare gå inn til pasienten og gi litt kjærlighet” sier Aase Magnhild Sørbø. 

Ulike traumatiske hendelser i livet vil kunne prege oss på en eller annen måte. Ved å øke kunnskapen om dette i befolkningen, kan vi blir mer bevisst på hvordan vi møter hverandre, og kanskje møte hverandre med mer trygghet og åpenhet. Det vil også være lettere å anerkjenne påvirkningen av slike hendelser hos en selv, og vurdere om dette “bare” er en livshendelse eller om man eventuelt trenger mer profesjonell hjelp. Lotta Sjåfjell har mye kunnskap om dette og har også egne traumatiske opplevelser med seg i bagasjen. Hun følte seg ofte misforstått og ikke møtt på sine behov i etterkant av dette, noe som førte til at hun trodde det var noe galt med henne. Hun fikk til slutt hjelp, noe som inspirerte henne til å jobbe med å øke andres kompetanse om hvordan man kan møte mennesker som har opplevd traumer i løpet av livet. Lotta er opptatt av at vi trenger et språk for å snakke om traumatiske livsopplevelser, uten at det føles fremmed. Vi må bry oss om hverandre og våge å snakke sammen, sier Lotta.

I denne episoden av Helhjerta får du høre Mette Svendsen, ph.d. og klinisk ernæringsfysiolog, dele sin ekspertise om overvekt og fedme som sykdom. Mette jobber ved Oslo universitetssykehus, førstelektor ved Universitetet i Oslo og er leder for Norsk forening for fedmeforsking. Hun forteller hvordan fedme ofte misforstås som et spørsmål om viljestyrke, når det faktisk er en kompleks sykdom som involverer både biologi og psykologi. Mette belyser hvordan helsepersonell kan møte pasienter med fedme med større nysgjerrighet, forståelse og respekt, samt viktigheten av å ta pasientens historie på alvor for å kunne gi riktig behandling. Vi får også innsikt i de nyeste behandlingsmetodene, inkludert fedmemedikamenter og kirurgi, og hvordan disse kan bidra til bedre helse og livskvalitet for pasientene. Mette Svendsen drives av gode pasientsamtaler og av å jobbe i et godt faglig miljø. Hun føler seg privilegert som får jobbe med det hun gjør og er opptatt av hele pasienthistorien for å kunne gi gode råd til pasientene. Lytt til en viktig samtale om fedme, stigmatisering, og hvordan vi som helsepersonell kan gjøre en forskjell i pasientenes liv.

Johan Siqveland, som tidligere i Helhjerta har snakket om kvalitet i psykisk helse og rustjenester, er nå invitert til å dele sin erfaring med å være født med ryggmargsbrokk. Han har vunnet tre gull og satte tre verdensrekorder i svømming, og har gull fra både VM og EM i kjelkehockey. Men det Johan er aller mest stolt av, er å ha klart å følge opp sønnene sine som andre foreldre. Han hadde pappapermisjon som andre fedre, og fulgte dem opp på vanlig vis. Han tror at hans egne foreldres fokus på selvstendighet har hjulpet ham, og opplevde at barndommen hans bar et positivt preg av dette. Johan hadde gangfunksjon i mange år, men er nå blitt mer og mer avhengig av rullestol. Det er en sorg at funksjonsnivået er redusert, men denne diagnosen er nå en gang slik, at den progredierer med alderen, sier Johan Siqveland. Jeg er pragmatisk i dagliglivet, men om noe er viktig nok, så står jeg på kravene, sier han i denne utgaven av Helhjerta.

Kåre er prodekan ved fakultet for helsevitenskap og er svært opptatt av studentenes trivsel og studentenes oppfatning av utdanningen som tilbys ved fakultetet. Studenter kan oppleve ensomhet, vanskeligheter med økonomi, og stort prestasjonspress. Mange studenter kommer ut i klinikken med lite praktisk erfaring. Her kan blant annet simulering og trening være med på å gjøre studentene bedre forberedt, sammen med refleksjon rundt treningen i etterkant. Utdanningene må revideres jevnlig for å sikre at de møter kompetansekravene, spesielt innen digital kompetanse. Han ønsker at universiteter og praksissteder samarbeider enda mer om læringsmiljøet. Kåre gleder seg over at studentene er tilbake på campus etter pandemien Han nyter å gå nedover Pilestredet og tenke på at studentene er fysisk tilbake på plass i bygningene de hører hjemme i, og at det foregår det masse læring der inne.

Tormod Stangeland er psykologspesialist og er opptatt av ungdom som sliter mer enn andre. Mange av dem ønsker ikke å leve lenger. Foreldrene blir, naturlig nok, veldig redde, og forsøker ofte å kontrollere og beskytte livet til tenåringen ved å stramme inn på regler. I sånne situasjoner er Tormod opptatt av at den sikreste behandlingen ikke alltid er den beste. Man må skille mellom sikkerhetstiltak og trygghetstiltak, mener han. Ungdommene han treffer har et stort behov for trygghetstiltak, men blir ofte tilbudt sikkerhetstiltak. Det viktigste man kan gjøre for disse ungdommene er å gi dem følelsen av å ha verdi, og gi dem følelsen av trygghet. Og vise dem at de er omgitt av trygge voksne. I denne podkastepisoden kan du høre Tormod Stangelands betraktninger rundt hvordan man kan ivareta ungdommene som sliter, og ivareta foreldrene som er redde, og - ikke minst– behandlerne som skal hjelpe dem

Øystein Mæland har vært sykehusdirektør ved Akershus universitetssykehus i ti år og var gjest i Helhjerta for fem år siden. Han beskriver det som en stor glede og et privilegium å lede sykehuset. Sykehuset har 12,000 ansatte og har opplevd økt antall henvisninger etter pandemien, noe som krever ekstra innsats. Det er økt fokus på å fordele oppgaver, slik at de ansatte opplever at de oppgavene man faktisk gjør, stemmer overens med den kompetansen man har. Tillit og støtte til de ansatte er her helt avgjørende, mener Mæland. Mæland skulle ønske han hadde mer tid til å besøke sykehusets mange avdelinger, da dette er både hyggelig og inspirerende. Utnevnelsen av månedens medarbeider er en jevnlig påminnelse om hvor mange dyktige ansatte som jobber på sykehuset.

Pål Wiik er født og oppvokst på en gård i nærheten av Ålesund, og lærte allerede i barndommen om viktigheten av å jobbe sammen, og å få til ting sammen. Han lærte også mye om praktisk arbeid, noe som kanskje var med på avgjørelsen om å bli kirurg og ikke psykiater. En god snekker må være ganske smart i hodet, og en god kirurg må være god til å utføre praktiske oppgaver! Pål Wiik er begge deler, han er smart i hodet og god til å snekre, i tillegg til at han har et stort hjerte og en kjærlighet for menneskerv - og ble dermed en god gastrokirurg. Han har nå snart lagt bak seg en lang karrieret som kirurg, som leder for andre kirurger, og som fagleder for hele sykehuset. Pål Wiik skal nå snart gjøre noe annerledes. Han liker ikke å snakke om at han skal bli pensjonist, og det skal han kanskje heller ikke bli, for det første han skal ta fatt på når han er ferdig med å være fagdirektør, er kvantefysikk!

Lars Berrum ble sykepleier for å gi en “gave til sin mor og far”, for å vise dem at han kunne “bli til noe”. Han opplevde sykepleiestudiet som en forlengelse av oppdragelsen han fikk hjemme, og at det i nesten alle livets sammenhenger er en fordel å ha nettopp denne utdannelsen. Lars Berrum har alltid brukt humor som en mestringsstrategi, også i jobben som sykepleier. Han opplever at bruk av humor kan være med på å gjøre en situasjon lettere og mer ufarlig. For å bli en god komiker må man være en god lytter og en god observatør, sier han, og dette har han ikke minst hatt god bruk for som sykepleier. Om han skulle gi ett godt råd til seg selv som 18-åring, ville det vært dette: Begynn på sykepleien! Å gå hjem etter et soloshow på scenen, fyller egoet, men å gå hjem fra kveldsvakt som sykepleier, gir meg følelsen av å ha gjort noe for noen andre, og dette er en enda bedre følelse!

Verneombudstjenesten arbeider for å forbedre forhold knyttet til ytre miljø, arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og velferd for ansatte. Dette skal være en integrert del av det helhetlige lederansvaret, på lik linje med øvrige driftsoppgaver, kvalitetsarbeid og økonomi. Morten Grønlie har vært verneombud i en årrekke. Han ble valgt inn som hovedvernombud og brenner for oppgaven han nå har i kraft av å være verneombud for et helt sykehus. Medarbeidere som er fornøyd og trives i sitt arbeid og som yter gode helsetjenester i tråd med helseforetakets målsetninger, er også god økonomi. Morten er opptatt av at alle medarbeidere skal tørre å være åpne om feil som gjøres slik at man kan lære av dem, og på den måten utvikler tjenestene til det bedre for pasientene.  Om Morten skulle gitt ett godt råd til sine medarbeidere på sykehuset er det å si nei til urettferdighet og dårlig oppførsel! 

Sykepleie på hjul er et ambulerende helsetilbud for mennesker med tilknytning til rus- og prostitusjonsmiljøet. De er en del av Fransiskushjelpen, og skal være et supplement til kommunale tjenester og samarbeider tett med både Oslo Kommune og andre ideelle organisasjoner. Sykepleierne på hjul reiser altså på fire hjul til alle bydeler i Oslo, og brukerne kan ta kontakt på gata, eller de kan få besøk hjemme. Fokuset for arbeidet med Sykepleie på hjul, er å redusere skade og å fremme den enkeltes ressurser til å ivareta egen helse (Sykepleie på hjul — Fransiskushjelpen). Anette har jobbet med denne brukergruppen i mange år, og tar gjerne en sving innom Oslo sentrum og stedene hvor hun vet at de rusavhengige oppholder seg, bare for å kunne slå av en prat. Ingen velger å bli rusavhengig. Det er mange erfaringer og opplevelser som fører til at man havner i et rusmiljø. Vi må være ydmyke i møte med andre menneskers liv, sier Anette.

Mange sykepleiere opplever at det er mye som tar tiden vekk fra de pasientnære oppgavene. Utfordringen med mangel på helsepersonell gjør at man må tenke nytt når det kommer til fordeling av oppgaver. På infeksjonsmedisinsk sengepost har de prøvd å gjøre noe med dette. De har funnet 35 ulike oppgaver som kan utføres av portører. Portørene har vært igjennom opplæring over flere uker, hvor de blant annet har fått opplæring i ulike prosedyrer, og de har også fått praktisk opplæring og veiledning. Oppgaver som krever selvstendige medisinskfaglige vurderinger, er ikke en del av disse. Erfaringen har vært at portørene har vært motiverte og hatt lyst til å lære, og at de har mestret de tildelte oppgavene veldig bra. Dette frigjør tid for sykepleierne til å gjøre pasientnært arbeid og sykepleierne opplever at de får brukt mer av tiden på det de faktisk er utdannet til. Ordningen er basert på frivillighet, og har gitt økt trivsel både blant portørene og blant sykepleierne. I denne episoden av Helhjerta får du høre Charlotte M. Johnsen fortelle om deres erfaringer med oppgavedeling og hvordan dette både har redusert sykefraværet og økt trivselen blant sykepleierne.

Psykologspesialist og forsker på Ahus, Johan Siqveland er medforfatter av boka «Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester». I denne episoden av Helhjerta får du lære mer om hva god kvalitet i helsetjenesten egentlig innebærer, om den økende bruken av Ketamin i behandlingen av noen pasientgrupper, og hvordan man skal ivareta nyutdannede psykologer som møter en arbeidshverdag som tidvis kolliderer med det de nettopp har lært på studiet sitt. Institusjonalisering innen rus og psykiatri er redusert, og mye av ansvaret for behandlingen av pasienter er lagt til kommunehelsetjenesten. Dette krever høy kompetanse. Rammeverket rundt pasienten må bygges opp for at de kan leve et godt liv utenfor institusjon. Johan Siqveland er opptatt av hva begrepet kvalitet egentlig innebærer i praksis. Kvaliteten på tjenestetilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, er ikke alltid like god. Vi får høre historier om dette både fra pasienter som mottar tjenesten, fra pårørende, og fra helsepersonell som jobber i tjenesten.

Marte fikk påvist BRCA genet, ofte uttalt som “brakka-genet”, i ung alder; et kreftgen som gir svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft. Hun valgte å fjerne begge brystene. Gjennom egen fotografering dokumenterte hun prosessen, som ble til kunstprosjektet “Kjære Anna”. Bildene viser hvordan to unge mennesker går igjennom dette sammen; Marte og hennes daværende kjæreste Anna. Hun begynte også å game i sykdomsperioden, og opplevde dette som en god virkelighetsflukt, og ikke minst, en arena for nye vennskap. Som skeiv - og gamer - opplever hun mye trakassering. Hun har opplevd hatkriminalitet og blitt slått ned - helt uprovosert. Hvordan er det å leve med trusler og trakassering, og hvordan kan man leve et godt liv med faren for kreft hengende over seg? Marte er først og fremst stolt av å være skeiv, og det er MANGE fordeler med å være kjæreste og samboer med en kvinne, sier hun. Hør Marte fortelle mer om hvordan hun tåler og takler det hele i denne episoden av Helhjerta

Mort1rulle, eller Morten Marius Skau som han egentlig heter, har mange roller; han er TikTok-stjerne, modell, artist, influencer, skuespiller, og – han er lam fra brystet og ned etter å ha tatt en baklengs salto på trampoline da han var 16 år. Han har kjørt i rullestol fra Oslo til Arendal for å samle inn penger til Sunnaasstiftelsen, og ble kåret til  “Årets forbilde” under Vixen Awards 2023. Han mottok også Skamløsprisen i 2023, hvor prisens formål er å løfte frem enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har oppmuntret til mot og åpenhet om skambelagte områder innenfor seksualitet.       Det er mye skam knyttet til det å sitte i rullestol, og mange kan slite med lav selvtillit. Morten Rulle har bevisst valgt å være åpen om sin egen situasjon. “Målet er å bryte isen og vise at dette ikke er noe å skamme seg over” sier Morten. Morten Rulle er også opptatt av å vise hvordan livet er når det er dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere, og bruker mye humor for å få frem budskapet. Det er ofte ganske lite som skal til for å gjøre det bedre for oss, er hans budskap.