Ulike traumatiske hendelser i livet vil kunne prege oss på en eller annen måte. Ved å øke kunnskapen om dette i befolkningen, kan vi blir mer bevisst på hvordan vi møter hverandre, og kanskje møte hverandre med mer trygghet og åpenhet. Det vil også være lettere å anerkjenne påvirkningen av slike hendelser hos en selv, og vurdere om dette “bare” er en livshendelse eller om man eventuelt trenger mer profesjonell hjelp. Lotta Sjåfjell har mye kunnskap om dette og har også egne traumatiske opplevelser med seg i bagasjen. Hun følte seg ofte misforstått og ikke møtt på sine behov i etterkant av dette, noe som førte til at hun trodde det var noe galt med henne. Hun fikk til slutt hjelp, noe som inspirerte henne til å jobbe med å øke andres kompetanse om hvordan man kan møte mennesker som har opplevd traumer i løpet av livet. Lotta er opptatt av at vi trenger et språk for å snakke om traumatiske livsopplevelser, uten at det føles fremmed. Vi må bry oss om hverandre og våge å snakke sammen, sier Lotta.