Fem etapper er gjennomført, og Cathrine Knudsen har gitt stafettpinnen videre til Morten Langeland. Nå inviterer vi til sjette runde av Drammensbibliotekets litterære stafett – denne gangen med blikket rettet mot framtiden.
Denne gangen handler det om «Solaris korrigert» (2004), Øyvind Rimbereids poetiske mesterverk og en av de mest innflytelsesrike diktsamlingene i norsk samtidspoesi. Langdiktet er satt til Stavanger i år 2480, og skrevet i et konstruert, framtidspreget språk – en blanding av norsk, engelsk, tysk og teknolekt – som speiler både teknologisk utvikling og sosial fremmedgjøring. Diktsamlingen åpner for eksistensielle og politiske refleksjoner, og har fascinert lesere og kritikere med sin radikale språklek og emosjonelle dybde.Øyvind Rimbereid har blitt beskrevet som en nyskaper av tradisjonen. Han er den eneste lyrikeren som har mottatt Kritikerprisen to ganger, for nettopp Solaris korrigert og Orgelsjøen. Han har også mottatt Brageprisen, Doblougprisen og Triztan Vindtorn poesipris, og er gjendiktet til flere språk. Med et skarpt blikk for språkets makt og muligheter, har han satt varige spor i norsk litteratur.Morten Langeland, som tar oss gjennom denne etappen, er selv en av de mest originale stemmene i nyere norsk poesi. Han debuterte i 2012 med Æ æ å, og har siden gitt ut en rekke bøker preget av språklig energi, kulturkritisk teft og eksperimentvilje. Hans blikk på Rimbereids framtidsdiktning vil garantert åpne for både uventede perspektiver og nye innganger til teksten. Se mindre
Ein dag fell penisen til Tander av medan han står i dusjen.
Det er lite ideelt og passar dårleg, mildt sagt.
Kukane er ei forteljing om tap, tilknyting og fridom – og om kva det eigentleg vil seia å vera heil.
*
Erlend Loe (f. 1969) er en av Norges mest folkekjære og prisbelønte forfattere. Han vokste opp i Trondheim og bor i dag i Oslo. Siden debuten med Tatt av kvinnen (1993) og gjennombruddet med Naiv.Super (1996), har han skrevet en lang rekke romaner som kombinerer humor, alvor og særegent blikk på samtiden. Blant høydepunktene er L, Doppler-trilogien, Muleum, Vareopptelling, Dyrene i Afrika og Helvete.
Loe har også hatt stor suksess som barnebokforfatter, ikke minst med bøkene om truckføreren Kurt, illustrert av Kim Hiorthøy, samt flere prisvinnende bildebøker. Han har gjendiktet poesi og barnebøker til norsk, og er en av serieskaperne bak TV-suksessene Kampen for tilværelsen og Gutta på skauen.
For sitt mangfoldige virke har han mottatt en rekke priser, blant annet Bokhandlerprisen og Liv Ullmann-prisen. I september er han aktuell med sin nye roman Kukene/Kukane.
Intervjuer: Andrea Regine Meyer
Foto: © Anna-Julia Granberg/Blunderbuss/CappelenDamm
Går det an å snakke om Israel-Palestina-konflikten uten at praten går helt av hengslene?
Vi tar sjansen på å snakke om det uunngåelige, det som er på alles lepper, konflikten og krigen som ryster verden. Vi har fått to profilerte forfattere og journalister til å hjelpe oss.
ODD KARSTEN TVEIT har dekket Midtøsten-konflikten i hele sin journalistkarriere og har skrevet en lang rekke prisbelønte bøker om regionen, ikke minst bestselgeren «Palestina, Israels ran, vårt svik». Nå er han aktuell med ny bok, «I Mossads blodspor». Det er en heftig historie der fiendene er bundet til hverandre i en endeløs voldsspiral. Og den ender med det dramatiske Hamas-angrepet mot Israel i oktober 2023 og Israels krig mot palestinere på Gazastripen. Hvordan og hvorfor kunne det skje?
SIDSEL WOLD har også dekket Midtøsten for NRK i en årrekke. Hun har et annet perspektiv, Israel sett innenfra. Hun snakker hebraisk, har bodd i kibbutz og har et stort kontaktnett i ulike jødiske miljøer. I boken «Et land i kamp med seg selv» forklarer Sidsel Wold bakgrunnen for de dype skillelinjene. Hun møter religiøse og sekulære israelere, bosettere og politikere – innbyggere som drømmer om en helt ulik fremtid for landet. Og hun har møtt et av gislene som var fanget av Hamas. Men den største trusselen kommer ikke utenfra. Den kommer fra motsetningene i den israelske befolkningen selv.
Intervju med forfatteren av boken «Født dødt». Intervjuet er ved Raymond Smith.
Dette er boken for deg som vil vite mer om de første årene av norsk metal enn det som allerede finnes der ute om Black Metal. Boken tar for seg 150 band innen sjangeren Death Metal. Flere av disse hadde medlemmer som vi senere kjenner best i den sorte sjangeren.
Forfatteren har sunket dypt inn i en svunnen tid der kulturhistoriske spor forsvinner mer og mer. Det har blitt gravd fra Lindesnes til Karasjok og alle band presenteres i kronologisk rekkefølge med bilder og informasjon om utgivelse og bandmedlemmer.
Boken inneholder flere oversikter. bl.a fanzineoversikt og minnesider. Boken vil fungere som en minnebok for involverte og et leksikon for senere generasjoner. Den er utgitt for å hedre dem som var med på byggingen av norsk metalmusikk fra 80-tallet og frem til tusenårsskifte.
NADIA ANSAR er forfatteren av boka «Min skam» og ansvarlig for podkasten «Skyld og skam» som hun lager sammen med ektemannen, Abid Raja. Hun bruker sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om den patriarkalske kulturens forventninger. Om overgrep, vold og tvang i innvandrermiljøene. Nadia har også en doktorgrad i ferdighetstrening for foreldre. Er det der svaret ligger? Og muligheten til å bygge en bro?
Det foregår en vielse i Oslo i 2006. Bruden er 13 år, brudgommen er en eldre fetter. De neste årene lever tenåringsjenta som gift hver helg, og da hun begynner på videregående, må hun flytte sammen med ektemannen på heltid. Etter tre år i tvangsekteskapet flykter hun for livet og klarer å varsle norske myndigheter. Store deler av familien hennes arresteres, og kort tid etter dømmes de til fengselsstraff i det som kalles den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne.
---
Med programserien 'Ordet er dekket' ønsker vi å vinne tilbake den gode analoge samtalen. Programleder (og tidligere festivalleder) Bjørn Olav Nordahl har nok en gang satt sammen et utvalg av spennende, profilerte personer til å snakke om livets fine, vanskelige og krevende spørsmål. Han vil grave frem temaer som gjør at vi som lytter får mer å tenke på, får utvidet horisont og forståelse – og tør å stille enda flere spørsmål til både oss selv og andre.
I de lynraske endringenes tid trenger vi kunst og kultur, men ikke minst samtalepartnere, som gjør vår forestillingsverden større. Som kan klare å få oss til å se nye sammenhenger. Og som muligens kan gi håp om at troen ikke bare en noe personlig, men også et felles redskap vi kan bruke når mye annet rakner. Vi snakker her ikke bare om tro i en religiøs sammenheng, men også det å tro på noe eller noen i videre forstand.
Vi har hentet inspirasjon fra Olavsfestdagene i Trondheim og «Vestfrontmøtene». Men vi gjør dette til vårt; en samtale i Drammen, men også i verden. Det betyr at vi har en lokal profil, men tar opp allmenne temaer som strekker seg ut over byen og regionen. Temaene skal angå alle som beveger seg byen vår og det skal være interessant både i religiøs og ikke- religiøs sammenheng. «Ordet er dekket» er også et forsøk på å få hele byen i tale, på en vennligsinnet og konstruktiv måte. Det er den åpne samtalen, ikke konflikten, som er grunnlaget for programserien.
Drammen får ny bybru i høst. Den skal binde sammen nord og sørsiden av elva. Men byen trenger også andre broer. Og brobyggere. Over 30 prosent av byens innbyggere har innvandrerbakgrunn. Det snakkes mer enn 150 ulike språk i byen. Alle de store religionene finnes her, i ulike avskygninger og med mange forskjellige underbruk.
Vi trenger stadig å bygge nye broer i denne kommunen. Både synlige og usynlige. Mellom ulike folk, ulike tanker, kulturer og trosretninger. Samtidig er verden i en krisesituasjon vi ikke har sett maken til på 100 år. Polariseringen øker. Stormaktene rasler med våpnene. Maktpersoner vil ha mer og enda mer.
Går det an å bygge broer over disse motsetningene?
Vi ønsker å snakke med folk som har prøvd, som både har lykkes og mislykkes. Hva kan vi lære av dem som har måtte finslipe retorikken for å finne løsninger i nærmest uløselige konflikter.
Samtalene ledes av Nrk-journalist Bjørn Olav Nordahl. Av tidligere gjester Nordahl har hatt hos seg på ‘Ordet er dekket’, er blant andre Maja Lunde, Dag Hareide, Masud Gharahkhani, Knut Bry, Wasim Zahid, Marthe Valle, Lisa Aisato, Erik Hillestad, Svein Tindberg, Tord Gustavsen, Tomm Kristiansen, Trond Bakkevig, Terje Stykket og Kjetil Bang-Hansen.
Høsten er i gang, og Klassikerstafetten fortsetter! Denne gangen er det Cathrine Knudsen som har stafettpinnen. Hun er selv forfatter, oppvokst i Drammen, og fikk stor oppmerksomhet for novellesamlingen Kvinner jeg ikke har kjent fra 2024. Flere av tekstene der henter kraft fra landskapet langs Drammenselva, et område i stadig forvandling.
I episoden forteller hun om Dag Solstad, en av de største og mest særpregede stemmene i norsk etterkrigslitteratur. Fra modernistiske eksperimenter på 60-tallet til de mer eksistensielle romanene på 2000-tallet, har Solstad skildret både samfunn og enkeltmenneske med en stil som kombinerer alvor og ironi. Han mottok en rekke priser, blant annet Nordisk råds litteraturpris, og fra 2011 til sin død i 2025 hadde han Statens æreslønn.
Photo by Jarvin - Jarle Vines - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=11525883
Ukens podkastepisode er et opptak fra en sofasamtale mellom Tor Bernhard Slaathaug fra Stiftelsen Rettferd og Danby Choi, redaktør i nettavisen Subjekt.
Visste du at menn bruker stemmeretten mindre enn kvinner?
SSB-tall fra 2021 viser at blant førstegangsvelgerne var det 11 prosent flere kvinner enn menn som stemte. For annengangsvelgerne, mellom 20 og 24 år hadde forskjellen økt til 13 prosent. Dette er også dessverre et tydelig mønster over flere valg.
På bakgrunn av dette skal RiO, Preventio og Stiftelsen Rettferd arrangere spennende, provoserende og kreative sofasamtaler og debatter rundt om i hele Norge, samt live-samtaler på sosiale medier om hvorfor folk (særlig unge menn) bør bruke stemmeretten sin og hvordan man gjør det. Med oss på laget har vi Danby Choi, Are Søberg, Kim Diaz Holm, Mort1rulle, Aiman Shaqura og Andrè Ulveseter.
Preventio, RiO og Stiftelsen Rettferd står bak episoden/prosjektet.
Pernille og Britt.
Intervju med Drammensbibliotekets nye avdelingsleder Eli Sætre Follerås. Intervjuer er Penille Høegh.
Hvor langt er et menneske villig til å gå for sitt eget barn?
Jarand Thoresen debuterte nylig med romanen Blodbarn, en thriller som tar utgangspunkt i hvor langt et menneske kan være villig til å gå for sitt eget barn.Historien begynner med en forsvinning og et drap som etterforskes av en nyetablert gruppe ved politihuset i Drammen. Snart oppdager de tre etterforskerne som jobber med saken flere tilknyttede forbrytelser. Disse strekker seg flere år tilbake i tid, og etter hvert som historien skrider frem avdekkes personlige tragedier og skjulte hemmeligheter.Historien utforsker også mørke sider av menneskelig psyke og konsekvensene av våre valg, med et samtidig skråblikk på ”systemets” feil og mangler.Lansering av romanen Blodbarn med forfatter Jarand Thoresen i samtale med Martin Nordli. Opptak fra Drammensbiblioteket fredag 23. mai 2025.Musikk ved Tor-Martin Trollstøl.
Britt og Pernille forteller om de siste bøkene de har lest.
Opptak fra Drammensbiblioteket 13. mai 2025.
Historien om familien Simann og deres flukt er delvis kjent i Drammen. Familiens bakgrunn og unike posisjon som ledende i det jødiske miljøet i Oslo, har vært helt ukjent.
Historiker Carl Emil Vogt forteller nye historier. Simann drev flere forretninger i byen: én på Bragernes torv og to i Engene. Isak Simann døde dagen før alle jødiske menn skulle arresteres i oktober 1942, mens resten av familien flyktet til Sverige. Rachel Simann fortsatte å drive butikk i Drammen i mange år etter krigen.
Nå har et unikt arkiv dukket opp. Fra sitt eksil i Sverige – fra november 1942 til våren 1945 – skrev to av familiens kvinner, Rachel og Brita, brev hjem. Brevene gikk til Gulborg Gundersen (Grønseth), som passet på familiens forretningsvirksomhet og eiendom.
Opptak fra 30. april 2025
Foto: Agnete Brun
Spuria: "En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni."
Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon. For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.
30.april kan du høre forfatter Johan B. Mjønes fortelle om romanen "Spuria" (Aschehoug 2025) på Drammensbiblioteket. Samtalen ledes av litteraturformidler Pernille Høegh.Johan B. Mjønes debuterte med romanen Terminalhastighet i 2009. Mjønes har utgitt en rekke romaner, ungdomsromaner og barnebøker, blant annet seriene om Leif og Paul, og Lukas. I 2018 ga han ut den kritikerroste romanen Heim. For denne mottok han Mads Wiel Nygaards legat. i 2023 kom sakprosaboken Kampen. Argentina-England, Falklandskrigen og Guds hånd. Våren 2025 er han aktuell med romanen Spuria.
Da Hans Petter Blad ble innlagt på Ullevål for en operasjon sommeren for ett år siden, valgte han å ta med seg en roman av Virginia Woolf (1882-1941) som lesestoff og eneste reisefølge. Det viste seg å være et klokt valg, for Til fyret (1927) var den perfekte lektyren for å vinne tilbake «troen på livet.»På tross av at teksten på mangae måter er en ekstremt voldelig tekst, og helt annerledes enn man forestiller seg ved synet av fotografier av Virgina Woolf og hennes krets, alle tandre og snobbete. Woolf er selve sinnbildet på både modernismen og feminismen i litteraturen. Hennes grensesprengende essay, Et eget rom (1929), er et av de viktigste og mest velskrevne litterære essay noen gang. Det kom to år etter Til fyret og fire år etter hennes kanskje mest kjente romen, Mrs. Dalloway (1925). Men hva betyr forfatterskapet hennes i dag? Hvordan har det seg at spesielt Til fyret oppleves som både livsnødvendig og urovekkende nær? Ved siden av å trekke veksler på sammenhengen mellom levde liv, romankunsten og tanker om det å skrive, står den umiddelbare opplevelsen av Woolfs bøker i sentrum for dette foredraget. Og, i det kollektive rommet biblioteket utgjør, vil naturligvis også Virginia Woolfs «krets», Bloomsbury-kretsen, ses på som interessant, som bilde på hvordan politikk, historie og geografi, og andre kunstformer som malerkunsten er så viktige for en romans mangetydige form. Se mindrehttp://drammensbiblioteket.noFacebook: http://facebook.com/DrammensbiblioteketInstagram: http://instagram.com/drammensbiblioteket
Britt Kroken Kjenes og Petter Fergestad i samtale om Fergestad sin siste bok «Adams tredje øye».
Britt og Pernille setter seg sammen for å forberede litterær påske!
Anders Brun-Pedersen fra Fjell familiebibliotek presenterer Oscar-sesongens beste filmer. Makker er Øyvind Svaleng.
Kristian Klausen ga stafettpinnen videre til Thure Erik Lund.
Vi er klare for tredje etappe på vår litterære stafett!
Lund kommer til å ta et dypdykk i romanen "Død på kreditt" fra 1936 av Louis-Ferdinand Céline.
Og kanskje gjør han et større sveip på Paris som attenhundretallet hovedstad, med et kort sideblikk på "The Europeans" av Orlando Figes.
Louis Ferdinand Céline, eller Louis Destouches (1894.1961) som han egentlig het, levde i likhet med sine romanskikkelser et turbulent liv. Han var storkjeftet provokatør, sliter og eventyrer, lege i Paris' fattige forsteder og pasifist. Ikke desto mindre falt han i unåde takket være tre antisemittiske skrifter i perioden 1937.41, og ble dømt in absentia som krigsforbryter i 1951.
Men framfor alt var Céline en gudbenådet forfatter, en rabulist og urokråke i sin samtid, skiftevis elsket og forstøtt av sine lesere. Persongalleriet i romanen er vanvittig og fargerikt, den ene episoden mer burlesk urimelig og gapskrattende tragisk enn den andre.
Det hele er formidlet i et fargesprakende språk som bare var Célines, og som mangler sidestykke: korte, abrupte vulkanske setninger sammenvevd til en rytmisk og musikalsk helhet. Alt og alle blekner mot Céline; utvilsomt en av århundrets aller største forfattere på linje med Faulkner og Hamsun .
Thure Erik Lund (født 1959) debuterte i 1992 med "Tanger", som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, "Leiegården" (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman.
Senere bøker har befestet Lunds posisjon som en av vår samtids mest nyskapende forfattere. "Grøftetildragelsesmysteriet" (1999), den første boken om Thomas Myrbråten, innbrakte forfatteren den høythengende Sult-prisen. Romanen "Compromateria" (2002) la nye alen til forfatterens vekst og viste at han
kan skrive suveren samfunns- og kulturkritisk fabelprosa. Også "Elvestengfolket" (2003) ble mottatt med fantastiske anmeldelser, og fjerde og avsluttende bok i denne romansyklusen, "Uranophilia" ble belønnet med Natt&Dags Osloprisen 2005 for Årets bok og Kritikerprisen 2005. Disse fire romanene ble samlet i pocket-utgivelsen "Myrbråtenfortellingene" i 2006. I 2006 kom han med romanen "Inn". "Straahlbox" (2010) ble nominert til Brageprisen. "Inn" og "Straahlbox" ble utgitt i en utvidet og sammenskrevet utgave i 2013 med tittelen "I singularitetens skygge."
I 2011 kom romanen "En trist og dum historie" og i 2017 kom den meget kritikerroste romanen "Identitet".
Thure Erik Lund har også skrevet essaysamlingene "Om naturen" (2000), "Forgreininger" (2003), "Om de nye norske byene" (2006) og "Romutvidelser" (2019).
I 2005 utkom pamfletten "Språk og natur". I 2009 ble han tildelt Doblougprisen og Aschehougprisen.
Litteratur til lunsj med Britt og Øyvind.
Bokprat med Jawad Raja. Intervjuer er Øyvind Svaleng.
«Jeg var alltid på vakt når pappa var til stede. Jeg prøvde å gjøre meg så usynlig som mulig, så han kanskje ville glemme at jeg var der, la være å si navnet mitt, be meg komme bort til ham, eller kommandere meg ned i kjelleren».
Da han var 15 år, rømte Jawad Raja til barnevernet. De neste årene bruker han på å løsrive seg fra familiens æreskultur, finne ut hvem han er, hvem han kan bli – og veien fram til forsoning.
«Modig om brutal oppvekst! ... setter mange søkk i leseren ... i Jawad Rajas bok er det guttens blikk og opplevelser vi følger. ... en oppdragervold som nesten ikke er til å fatte, omfattende fysisk maktbruk og psykiske trusler.» – Guri Hjeltnes, VG
«Jawad Rajas ærlige bok om oppdragervold kan inspirere flere unge menn til å ta tak i traumer og psykisk helse. ... Hvordan det oppleves for unge menn å vokse opp med oppdragervold rettferdiggjort av ærestenkning, er et underkommunisert tema.» – Linda Noor, Klassekampen