Her er vi, og heldigvis er begge faktisk til stede 👻🎃
Suss åpner med «Her er jeg», litt redd for å podde alene på selveste Halloween, mens Vero innrømmer at hun glemte at episoden slipper i dag (ellers hadde hun selvfølgelig skremt livskiten av Suss…).
Vi deler små Halloween-øyeblikk (tante med godteriskål til feil helg, «godteri-dama» i nabolaget og barndomsminner 🍬), og teaser at søndagens True Crime-episode får en egen Halloween-spesial som Vero allerede gleder seg til.
Vi nærmer oss også 1-årsjubileum for podden, men teller vi fra idéen eller fra første episode? Stem i pollen!
På helt annet spor: Suss fikk hodepine og «meh»-følelse uten kaffe, Vero tåler kveldskopp(er) helt fint ☕ Vi spør GT hvorfor koffein slår så ulikt ut – og får svar. Vero har dessuten begynt å hekle 🧶 (enkelt og gøy – teknikken, derimot…).
Praktisk: Noen episoder er midlertidig tatt ned etter en henvendelse fra Apple. Vi går gjennom dem, så kommer de tilbake når alt er kvalitetssikret.
Ukens Kaoskopp: følelsen av «ikke å strekke til». Vi deler ærlig og vil høre fra deg. Send inn temaer/ønsker til Kaoskoppen via DM eller sporerav.no 💌
God helg og spooky Friday! 🎃👻
Klar for en real klagefest? Denne uka slipper vi irritasjonen løs og lar alt (og alle) som frustrerer oss få sitt velfortjente rampelys. Fra den evig klamme trappa opp til studio, til barn som skriker på fly og folk som aldri lar deg komme til ordet – vi sparer ikke på noe.
Vi snakker også om mislykka TRUECRIME-episoder, slurping, dårlig søvn, og den energitappende følelsen av å måtte forholde seg til mennesker du egentlig ikke liker. Heldigvis får vi en koselig melding fra en lytter som løfter stemninga litt – før vi glir rett tilbake til Kaoskoppen og ukas tema: energityver.
Vi reflekterer også rundt del 1 av gjesteepisoden med Kine (pårørendeperspektivet på destruktive forhold), og gir en liten teaser til del 2 som allerede ligger på Patreon. Og midt i all klagingen? Et overraskende lifehack og en liten prat om frykten for å bli eldre.
Velkommen til episode 37 - der vi sporer av med stil, som alltid.
Denne gangen starter vi med en stor takk til alle dere som lytter. Uten dere hadde vi nok fortsatt å podde, men motivasjonen hadde vært mye tyngre å holde oppe.
Vi deler tanker om hvor mye podden betyr for oss, forskjellen mellom å brenne ut i en vanlig jobb vs. å brenne for noe man elsker, og hvorfor vi er så glade for å være to om dette eventyret. 🙌
Susanne tar oss med inn i en aktuell og alvorlig sak fra USA, nemlig drapet på Charlie Kirk, og vi reflekterer rundt ytringsfrihet, våpenlover og det å våge å ha en offentlig stemme.
Samtalen sklir over til AI, manipulerte videoer og hvor skremmende realistisk fremtiden kan bli. 🤯
Vi deler også fra hverdagen vår:
Susanne med rolige familiehelger, tanker om ADHD i forhold og kommende vlogg-dag på ADHD-jentene på Snapchat.
Veronica med nye prosjekter som trening, tegnespråk og surdeig (som minner Susanne altfor mye om Flubber 🫠), samt et gjensyn med noe hun trodde var tapt for alltid – førerkortet! 🎉
Som alltid blir det latter, alvor, refleksjon og litt «alt eller ingenting»-modus. Og vi kan vel røpe at både yoga, bananpannekaker og maling av hus sniker seg inn i praten også.
🎧 Klar for en episode som sporer i alle retninger, men likevel lander trygt? Trykk play og bli med oss!
Vi prøvde å starte uka strukturert med disiplin, fokus og gode intensjoner… men det gikk som det pleier😅
Suss har levert enda en klassisk glipp, Vero glemmer samme beskjed tre ganger, eller er det sofaen som viser seg å ha en litt for ubehagelig personlighet?
Det blir snakk om psykologtimer, dårlige prioriteringer, støttemedlemskap som angrer seg selv, og hvorfor vi savner gamle filmleiekvelder.
Vi reflekterer over healing etter destruktive forhold (og retter opp en viktig feil fra forrige episode 💬), før praten sklir over i språk, streaming og voksenlivets merkelige ansvarsfølelse.
Men helt på slutten… kommer en forespørsel fra gutta.
Skal de virkelig ta over podden?! 👀
💬 Del gjerne hva DU ville kalt episoden om du hadde styrt “Sporer av” for en dag!
xoxo
Suss & Vero 💜
Høstferie for “alle andre”, men ikke for oss 🙃 Vero har farget håret SJOKK-ROSA (Snap bestemte), Suss sin bursdag samlet familiene for første gang, og mamma ble quiz-queen 🎶
Sesongtemaet fortsetter: sunne vs. destruktive forhold.
Vi går gjennom 6 ettervirkninger av psykisk vold:
Pluss terapeut-tipset om ærlighet: Du tar ikke ansvar for andres følelser – du tar ansvar for dine ord.
Så løfter vi blikket: ADHD som styrke. Mindre skam, mer mestring, og hvorfor viljestyrke trumfer motivasjon når livet butter.
Serietips: Glasskuppelen (mini-serie på Netflix), og vi gleder oss til Monster: The Ed Gein Story på fredag.
Til slutt: Kaoskoppen er tilbake – “Tidenes kleineste situasjon” 🙈
I episode 33 starter vi med sjokk: sofaen til Suss har brent opp! Det blir galgenhumor, men også refleksjoner rundt uventede hendelser, spydige tannleger og hårfarge-angst. Vi snakker om PMDD og hvordan det påvirker både humør og relasjoner.
Vero har hatt en roligere uke, med sitt første forsøk på surdeigsbrød – men også en ekkel opplevelse som fortsatt gir oss frysninger.
Vi tar dere også med inn i hvorfor vi deler så åpent om destruktive forhold, og hvorfor del 2 av «Når ekte kjærlighet møter destruktiv kjærlighet – med Eirik og Marius» legges ut eksklusivt på Patreon.
Mot slutten får du høre om et ekstremt eksperiment som testet grensene for både kropp og psyke – med en advarsel: dette er ikke for sarte sjeler.
👉 For å få tilgang til bonusinnhold og del 2 med gutta, sjekk ut Patreon: patreon.com/sporerav
I ukas episode starter vi med en optimistisk tone der Vero hyller mammaen til Suss, nybil-gleden feires, og vi reflekterer over hvor lett det er å ta ting for gitt. Men snart kommer den store overraskelsen: Vero har holdt noe skjult for Suss, og det leder til både sjokkerende avsløringer og dype refleksjoner om motivasjon og hva som virkelig gir mening i hverdagen.
Suss deler sin personlige historie om hvordan hun trente seg ut av depresjonen. En reise fra antidepressiva til ekte livsglede, med små og realistiske steg som skapte varige endringer. Vi snakker også om ADHD og hvorfor diagnosen er mye mer enn hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, og diskuterer viktigheten av å spre kunnskap og forståelse.
I tillegg blir det bokprat, museumsterapi, Jordan vet hvordan, og til og med litt tegnespråk. Dette er altså en episode full av ærlighet, latter og små påminnelser om å sette pris på de øyeblikkene som virkelig betyr noe.
Ny uke, nytt kaos! Vero vil male stue og gang, for nå er hun lei av panelet og det «gammel-hus»-preget som gjør at det ikke ser bra ut hjemme.
Suss har fått ny respekt for de som redigere serier/filmer etter mye serie-titting, er ferdig med Love Is Blind UK , og finner Mia Gundersen-lookalike. Hun blir dessuten stadig tatt for Miriam fra Sommerhytta 2019.
Midt i det hele prøver Suss en naboklage-prank som Vero avslører på sekundet , Marius skremmer gjengen til himmels, og Vero rant’er om folk som snakker høyt/med høyttaler på tog (headsett, takk).
Det blir prat om Thailand-bidé, Desenio-bilder i feil størrelse,, “sosialt selvmord”, performance-kunst som går ALT for langt, og ADHD-livet: pause for faktasjekk, energiregulering og planleggingskaos.
✨ Kaoskoppen: vår guilty pleasure.
Bidra!
Synes du Suss ligner på Miriam fra Sommerhytta 2019? Sjekk sesongen og send oss dommen din 👀
I denne episoden er Vero lattermild, mens Suss som er preget av PMDD er litt mer «mehhh» og det tar ikke lang tid før de to sporer av og havner i både opphetede diskusjoner og latterkramper.
Vero deler om sin ubehagelige sti på øyet (ja, hvorfor heter det egentlig sti?), sine produktive helgeprosjekter og sin intense frykt for påfugler. Suss derimot byr på både irritasjoner fra shoppingtur, et sammenbrudd under innspilling og en liten kjærlighetskonflikt, før hun endelig får puste ut med en overraskelsestur til The Well.
De to reflekterer også videre rundt ADHD og hyperfokus, deler gullsitater fra lokalavisen og dykker ned i kaoskoppen: «Å bære på skam». Her åpner Vero opp om hvordan gamle traumer og følelsen av å være «for mye» har preget henne og hvor viktig det er å bli sett, forstått og respektert.
Kort oppsummert: En episode med ærlighet, latter, små sammenbrudd og store avsporinger.
Sofa-start og full fart! Vi snakker om flink-pike-modus og hvor vanskelig det kan være å sette grenser. Spesielt med ADHD-hjernen som vil alt på én gang.
Uka vår startet med en “kaffe” som endte i et salgsmøte; vi deler hva vi undersøkte, røde flagg og hvorfor vi mener det lukter pyramidespill. Vi har også hatt et skikkelig hyggelig møte med pressen. Egen avisreportasje om podden er på vei! 📸
Suss forteller om Oslo-turen der en eldre mann faceplanta på perrongen (det gikk bra!), og vi undrer oss over hvorfor så få stopper. Det er skolestart (7. og 10. trinn – hvor ble tida av?), Vero kjenner seg igjen i flere ADHD-typiske punkter, og i Kaoskoppen tar vi for oss: å sette grenser uten dårlig samvittighet.
PS: Vi elsker å lage podden, men det koster å holde den i gang (hosting, verktøy ++). Patreon er live og alle bidrag hjelper og betyr masse 💜 (lenke finner du på sporerav.no).
Hjelp oss å vokse: DEL episoden, abonner og sleng igjen ⭐⭐⭐⭐⭐!
Denne uka tar vi dere med på en episode full av latter, avsporinger og uventede vendinger.
Suss prøver (forgjeves) å lure seg unna "hva har skjedd siden sist", men Vero lar seg ikke avlede.
Vi snakker om visning, første møte med svigers, rare lattere (kan man faktisk bytte?), komplekser, usikkerhet og til slutt deler vi at vi faktisk har vært uvenner og "gjort det slutt". Kaoskoppen kaster oss inn i et tema vi aldri før har delt.
Det blir både savn, vemod og latterkramper i samme episode, før vi runder av med en spontan promo for vår nylanserte podkast Sporer av: TRUECRIME.
I sesongens første episode deler Vero sin helt egne opplevelse med FLEX-ordningen fra Komplett.no, og det går ikke akkurat som planlagt.
Samtidig frustreres Suss over hvor håpløst det er med fakturaer som havner i Digipost, og hvor kronglete det gjør hele prosessen med å betale regninger.
Jentene forteller også at de har blitt kontaktet av Smaalenene Avis, og Susanne avslører en bil-lek hun og sønnen lekte etter campingtur... som faktisk gir svar på noe fra en tidligere episode!
Og så: bomben! Susanne har meldt Veronica på TV-programmet: Verdens verste publikum, hvor målet er å ikke le. Søknaden ble sendt inn etter noen glass, og nå lurer de begge: har Veronica egentlig det som skal til for å holde seg alvorlig?
Vi snakker også om dating, forhold, kjærlighet og hvordan tidligere dårlige relasjoner kan prege nye, sunne bånd ❤️🩹 Susanne åpner opp om sitt første møte med kjæresten og hvorfor hun egentlig hadde bestemt seg for å ikke få seg kjæreste.
Og selvsagt: kaoskoppen er tilbake!
I sesongens siste episode tar vi dere med på én siste avsporing før ferien – og det eskalerer fort. Vi starter med en rørende melding fra en lytter som fikk oss til å spille inn et spontant klipp, og derfra går det som det pleier… rett ut i kaos.
Vero har tatt med seg en laaang notatliste for å sikre at Suss får nok redigeringsjobb, og vi havner innom alt fra varme dyner og bibliotekpurring, til sjalusi, rare voksen-lyder og Vero sin (meget sjeldne) festkveld.
Vi tester også et spill – som fører til at vi for første gang synger i podden. Helt uplanlagt.
Tusen takk for at du har vært med oss gjennom sesong 1. Vi sees etter ferien – med enda mer latter, dybde og fullstendig mangel på filter.
Vero har hatt fullt kaos i hodet hele uka med konfirmasjonsplanlegging, og det var ikke plass til en eneste tanke utenom bordkort og servietter. Men den store dagen kom, og den ble heldigvis helt nydelig!
Suss starter uka med ro i kroppen, men rett etter forrige podinnspilling blir hun truffet av en tristhet hun ikke forstår. Hun prøver å filme en dagbok, men endre opp med å dele det på Snapchat i stedet. Dagen etter kommer angsten, tårene og en legetime der alt løsner. Hun deler også tankene sine rundt underernæring og hvor vanskelig det kan vær å sette grenser for seg selv.
Vi snakker også om ryddekick, hyperfokus og mysteriet med Desenio-bildene som bare.... forsvant. Og midt i alt snubler Suss over en dyne som er aaaalt for dyr, og da sporer vi helt av.
Til slutt åpner vi Kaoskoppen igjen, for ja, det trengtes.
Vi stiller spørsmålet vi alle har tenkt: Hva er egentlig verst – å være i et halvbra forhold, eller å swipe deg gjennom baris-bilder, dårlige bios og gutter som har lurt med bestemor på profilbildet?
I denne episoden tar vi et (delvis ufrivillig) dypdykk i forhold, røde flagg og hvorfor det ene spørsmålet du stiller deg selv kan avsløre mer enn hele forholdet ditt har gjort på tre år.
Vi introduserer også en splitter ny spalte (vi trenger tilbakemelding, please!), snakker om produktivitets-boosts, søvnmangel, rydding i boden/hodet og hvorfor det å sveipe på Tinder mens du sitter på do kan få større konsekvenser enn du tror.
Vero hadde skrevet notater, men kunne ikke lese dem fordi mobilen filma. Susanne glemte at det var pinse. Heldigvis klarte vi å redde både podden – og kanskje deg – fra nok en kjærlighetsfeil.
Tilbakemeldinger på "kaoskoppen" og podden ellers, kan sendes til:
susanneogveronica@sporerav.no
@sporerav på SoMe
Eller hvis du er sliten i swipe-fingern, kan du selvfølgelig benytte deg av kommentarfeltet her inne!
Veronica er trøtt som ei sokkeskuff, Susanne er overvelda, og sønnen til Susanne har klistra ned hele huset med tjære.
Det er med andre ord klart for en ny episode – og den sporer (selvfølgelig) helt av.
Susanne flykter inn på do på en bursdagsfest, men ender opp med å synge karaoke foran hele gjengen.
Veronica avslører at hun kanskje har uttalt seg litt for tidlig om vikarlegen – som nå har funnet podkasten 🫠
Det blir plantekatastrofe i solveggen, blomsterbed som terapi, Havaristen-tur som eksploderer i handlekurver, og en frustrert Susanne som dypdykker i Tinder-menn.
Samtidig minner vi oss selv (og hverandre) på viktigheten av å legge seg flat – og å ha litt rom for rot både hjemme og i livet generelt.
I del 2 av vår Q&A åpner vi mer opp enn vi noen gang har gjort før. Det handler om følelsen av å være verdiløs,
om å aldri ha følt seg god nok – og om hvor langt vi faktisk har kommet siden vi trykket «record» for aller første gang.
Vi snakker ærlig om hva podcasten har gjort med oss, både som enkeltpersoner og som venninner.
Om hvordan vi gikk fra å tvile på oss selv til å kjenne på mestring, glede og en følelse av verdi. Og ja – det blir fortsatt en god dose latter, kaos og lange svar på korte spørsmål.
Vi deler noen av de magiske øyeblikkene som har skjedd i bilen (vårt nye studio), og hvorfor det har blitt et slags fristed for oss.
Det handler om utvikling, vennskap og det å tørre å stole på prosessen – selv når ting er rosa, støvete eller rett og slett litt jævlig.
Vi er ikke i mål – men vi er langt fra der vi starta. God lytting!
PS.: Send inn forslag til spalter og/eller hva dere ønsker å høre mer om til susanneogveronica@sporerav.no
Eller @sporerav på SoMe!
Susanne blir sperra inne på 17. mai, og Veronica sperrer ute hele verden med gaming og champagne.
Velkommen til en episode hvor Suss snubler seg gjennom nasjonaldagen, ender som vertskap, kokk og måneforsker – mens Vero bare trykker på start og lar resten av landet gå i tog uten henne.
Vi snakker også om Normal-selvbruningskriser, viktigheten av å tørre å følge drømmene sine, og hvorfor folk må slutte å kreve lønnsslipp fra influensere på Snapchat.
Helt til slutt?
En splitter ny «bli kjent med oss»-runde – så len deg tilbake, eller frem, eller sidelengs, og bli med på del 1 av vår lille spesial!
Det er mandag, og vi har mye å snakke om! Veronica har vært på shoppingrunde for å finne gardiner, men endte med å drasse på alt alene – til Susanne måtte komme og redde henne. Vi snakker om mestringstrang, å prøve først og spørre etterpå, og at livet på Snapchat ikke alltid viser hele bildet. For selv om vi deler mye, er det mye som ikke synes.
Susanne flyr rundt med to telefoner, en på Snap og en for å betale i butikken – og midt i alt glemmer hun det viktigste vi skulle ta opp i podden. Notatene hennes? Ett ord: “Sykemeldt.” Vi dykker også ned i hudpleie, ansiktsyre som brenner og pore-rens som ikke har vært brutale nok. Det blir refleksjoner om spontanitet, foreldreliv, fluefiske, frykt for blindhet – og hvorfor Veronica kanskje hadde blitt sprek av veps.
Vi titter også frem mot 17. mai og snakker om selskapspress, kontrasten mellom før og etter man fikk barn – og hvor fort tiden egentlig går.
I denne todelte episoden er både Veronica og Susanne preget av lav energi og ektefølt ærlighet. Veronica deler hvordan det er å stå i utbrenthet og frykten for å miste seg selv. Hun har alltid vært god til å skjule sårbarheten - men nå må maska falle.
Sammen snakker vi om psykisk helse, sykemelding, dyre psykologtimer og viktigheten av å finne meningen i det som er vanskelig.
I del 2 blir stemningen lettere: Veronica har begynt å blogge, og vi mimrer tilbake til gamle bilturer og den gangen Susanne ble stoppa av politiet. Det blir også snakk om sminketrender fra ungdomstiden, og Veronica forteller hvordan hun er så blek at hun kan blende folk med leggene sine. Til slutt deler de frustrasjonen over kalde vintre, drømmen om feriehus i varmere strøk, og hvordan vurderingssystemer i skole og arbeidsliv kan virke demotiverende når de ikke er rettferdige.
En ærlig episode - med både tyngde og latter
