I denne todelte episoden er både Veronica og Susanne preget av lav energi og ektefølt ærlighet. Veronica deler hvordan det er å stå i utbrenthet og frykten for å miste seg selv. Hun har alltid vært god til å skjule sårbarheten - men nå må maska falle.

Sammen snakker vi om psykisk helse, sykemelding, dyre psykologtimer og viktigheten av å finne meningen i det som er vanskelig.

I del 2 blir stemningen lettere: Veronica har begynt å blogge, og vi mimrer tilbake til gamle bilturer og den gangen Susanne ble stoppa av politiet. Det blir også snakk om sminketrender fra ungdomstiden, og Veronica forteller hvordan hun er så blek at hun kan blende folk med leggene sine. Til slutt deler de frustrasjonen over kalde vintre, drømmen om feriehus i varmere strøk, og hvordan vurderingssystemer i skole og arbeidsliv kan virke demotiverende når de ikke er rettferdige.

En ærlig episode - med både tyngde og latter