Ulf forteller sin historie om ADHD, autisme og foreldrerollen i en samtale med Siri Granum og Morten Mørkved.

Hvordan kan foreldre eller helsepersonell gå frem hvis man er bekymret for et barn – hvor og hvordan skal man starte denne prosessen? I lys av dette forteller Halse om at det kan være en god idé om å ta en runde med seg selv og egne holdninger til egen kropp før man snakker med barnet sitt. Vi diskuterer ulike tilbud som finnes hvis man ikke har krav på hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Marte Halse forteller om ulike krav og prosesser hun kjenner til fra sin bakgrunn på St. Olavs hospital, og vi snakker om viktigheten av kompetanse og relasjon når man skal søke hjelp. Det er barnet som blir henvist til spesialisthelsetjenesten, men det er som oftest hele familien som går i behandling. Hvilke implikasjoner kan dette få? I de fleste kommuner har alle tilgang til et tilbud som heter «Friskliv og mestring». Vi snakker om «Kostverktøyet», spesifikke råd utviklet av klinisk ernæringsfysiolog. I tillegg informerer Halse om et helt nytt spill, utviklet av psykologer, som har som formål å hjelpe helsepersonell eller foreldre å snakke med barn om vanskelige tema. Nylig har det kommet en utgave som er spesifikt rettet mot å snakke om følelser knyttet til mat, selvbilde og kropp

Hvordan kan foreldre snakke med – og ikke snakke med barn og unge om mat- og matvaner. Gjennom sin kliniske praksis har Halse møtt på mange ulike familier, og tilfellet er gjerne at flere i familien enn barnet sliter med overvekt eller fedme. Å jobbe med denne problematikken blir da mer et «familieprosjekt», og jo mindre barnet er – jo mindre ansvar bør foreldre tillegge barnet. Dette fordi mat, spising og alt som følger med fort kan invitere følelser som skam, skyld eller redsel inn. Vi tar opp de vanligste feilene vi som voksne ofte begår i et slikt «familieprosjekt» eller livsstilsendring, og hvordan det kan unngås. Halse gir også en del praktiske råd om hvordan foreldre kan håndtere måltidssituasjonene – enten hele familien må gjennom en livsstilsendring, eller bare noen av husstandsmedlemmene, og dette uten at det oppstår forskjellsbehandling eller andre vonde følelser. Vi ser også på skolemat. Barn er alltid deltagere i en større kontekst – familie, venner, skole, fritidsaktiviteter, SFO – hvor skal man prøve å påvirke og hvem har ansvaret?

Å beregne overvekt og fedme for voksne gjøres ganske enkelt med å se på vekt og høyde, men for barn gjøres det en aldersjustering. Overvekt blir mer vanlig i ungdomsårene, og at dette kan ha både med hormonelle endringer å gjøre, men også at ungdommen er mer autonom og foreldre ikke lenger har like stor kontroll over matinntak og mengde. Hvorfor noen blir overvektige og andre ikke blir det tas opp som tema. Biologiske, genetiske, sosiale, psykologiske og kulturelle faktorer spiller en viktig rolle her. Det blir sett på hvordan «spisemønster», altså ting som kjennetegner måter å spise på, kan ha rot i hvordan man har det psykisk, og være forbundet med overvekt eller fedme. Som emosjonell spising, ytrestyrt spising og restriktiv spising. Barn i alle aldre kan plukke opp holdninger foreldre har til egne kropper. Dette kan påvirke dem i hvordan de tenker om sin egen. Til slutt snakker vi om konsekvensene som kan oppstå for barn med overvekt, og vi utfordrer den allmenne oppfatningen om at alle overvektige har det psykisk dårlig.

Råd til andre som er i samme situasjon

Er trans det samme som menn som går i kjole?

Sosial og medisinsk transisjon

Hvem er Levi?

Kompetansesenteret for kjønn og seksualitet.

Begreper med Bente Vikran Ingebretsen