Reproduksjonsfysiologi beskriver hovedsakelig forplantningen, fra det å produsere kjønnsceller til selve befruktningen. Fosterets utvikling, fødselen, kvinnens fysiologiske forandringer under graviditet, melkeproduksjon og amming tilhører således et eget tema. Likevel henger alle disse temaene såpass tett sammen at vi her omtaler dem sammen. Reproduksjonsfysiologien handler dermed om det som skjer både før, under og etter befruktning av kvinnens eggcelle.
Les mer i dette kompendiet.

Kroppen din består av om lag 60% vann. Kroppens vann er fordelt i tre ulike væskerom: plasma, det ekstracellulære rom og det intracellulære rom. I de samme væskerommene fins det løst en rekke ulike stoffer: salter, sukker, aminosyrer og diverse andre syrer, samt en rekke ulike proteiner. Disse stoffene er ulikt fordelt i de ulike rommene. Siden kroppen til stadighet endrer sitt væske- og saltnivå, gjennom svette, avføring og urin og gjennom inntak av vann og mat, må kroppens innhold av vann og salter reguleres og kontrolleres nøye.
Les mer i dette kompendiet.

Mage-tarmsystemet handler om kroppens håndtering av mat og drikke. Det vil si fra det ankommer munnen til det løses opp i tarmen og tas opp til blodbanen eller ender som avfall (feces) i endetarmen (rektum), der det tømmes ut av kroppen. Til mage-tarmsystemet er dermed både munnhule, tenner, tunge, gane, kinn, spyttkjertler, svelg, øsofagus, magesekk, tynntarm, tykktarm, rektum og anus aktive komponenter. Pankreas (bukspyttkjertelen), leveren og galleblæren (fig. 1) hører også til mage-tarmsystemet og har mer støttefunksjon i denne sammenhengen.
Les mer i dette kompendiet.

Under normale, rolige forhold trekker du pusten 12-14 ganger per minutt. Pusten går av seg selv og du tenker ikke en gang over at du puster (bortsett fra de gangene du gjør deg selv oppmerksom på det som nå). Samtidig har du ingen problemer med å overstyre pustefrekvensen. Om du vil, kan du la være å puste for en liten stund. Kanskje ett minutt, kanskje noe mer? Men så blir det nok, og det autonome nervesystemet tar igjen kontrollen over inn- og utpust, det vi kaller respirasjonen.
Les mer i dette kompendiet.

Det er sommer, sol og varmt. Du er sommerkledd og tar deg en tur i det høye fine gresset, barføtt. Idyllen brytes brått da du kjenner en ilende smerte i foten, nærmere bestemt i området rundt fjerde og femte tarsalknokkel. Du ser ned og gyser ved synet av en rusten, blodig spiker som stikker opp gjennom fotbladet.
I foten din der og da initieres en rekke fysiologiske prosesser for å ivareta kroppens interesser. Prosesser igangsettes for å stoppe blødning og hemme invaderende mikroorganismer – bakterier og virus som måtte befinne seg på spikeren.
Temaene vi her skal se nærmere på er blodets fysiologi (hematologi) og immunsystemets funksjoner (immunologi). Hematologi og immunologi henger tett sammen og er til dels overlappende, men har likevel ulikt fokus. Mens hematologien beskriver blodets sammensetning og de ulike blodcellenes og andre blodkomponenters funksjoner, fokuserer immunologien på de prosessene og de delene av hematologien som er involvert i å beskytte kroppen mot invaderende mikroorganismer.
Les mer i dette kompendiet.

I sirkulasjonssystemet ser vi nærmere på blodåresystemets oppbygning og funksjon. Helt sentralt er dermed kroppens ulike blodårer og deres funksjon knyttet til blodets avlevering av næringsstoffer etc. i kroppens vev. Men like viktig blir det å forstå mekanismene som regulerer transporten av blod gjennom blodårene og reguleringen av blodtrykk.
 
Les mer i dette kompendiet.

Hjertet er en hul muskel med hovedoppgave å pumpe blod rundt i kroppen. Når hjertet slår et slag, presser det blodet ut i blodårer som så forsyner hele kroppen med blod. Mellom hvert slag fylles hjertet på nytt med blod, som så presses ut igjen. Under hvile vil omtrent alt du har av blod passere hjertet én gang i løpet av ett minutt. I løpet av et gjennomsnittsliv vil muskelen slå mellom 2,5-3 milliarder ganger.
Les mer i dette kompendiet.

Endokrinologi er læren om hormoner og deres produksjon, utskillelse, funksjon og ikke minst deres regulering av produksjon og utskillelse.
Hormoner er stoffer som skilles ut fra endokrine kjertler, transporteres via blodet og virker på ulike vev i kroppen der det finnes reseptorer for dem.
Hormoner deltar i en rekke funksjoner. De regulerer reproduksjon, vekst og utvikling, mobilisering av forsvarsmekanismer, regulering av elektrolyttbalansen og væskebalansen, opptak og utskillelse av næringsstoffer og regulering av metabolisme og energibalanse. 
Les mer i dette kompendiet.

Sansene våre tilhører nervesystemet. Det kommer av at de cellene (sansecellene) som reagerer på ytre stimuli som for eksempel lyd, lys eller berøring, er i seg selv nerveceller eller spesialiserte celler som kopler seg direkte på nerveceller.
Sanseceller responderer på ytre stimuli og sender sine impulser til sentralnervesystemet. De utgjør dermed den sensoriske delen av det perifere nervesystem
Les mer i dette kompendiet.

Nervesystemet vårt er et komplisert nettverk av nerve- og gliaceller som er lokalisert i hele kroppen vår. Sammen med hormonsystemet regulerer det homeostasen.
Nervesystemet er inndelt i to hovedsystem: sentralnervesystemet og det perifere nervesystem. Sentralnervesystemet er hjernen og ryggmargen, mens det perifere nervesystem er alle nerveceller som løper ut fra sentralnervesystemet og innerverer (vikler seg inn i) kroppens ulike vev. Det perifere nervesystem er videre inndelt i sensorisk og motorisk enhet. Sensorisk enhet er de nervecellene som sender signaler (nerveimpulser) inn til sentralnervesystemet, og motorisk enhet er de nervecellene som sender signaler (nerveimpulser) ut fra sentralnervesystemet og ut til kroppens muskler og kjertler. Motorisk enhet er videre inndelt i det somatiske nervesystemet, som omfatter det viljestyrte, og det autonome nervesystemet som ikke er viljestyrt. Det somatiske nervesystemet representerer dermed den delen av nervesystemet som du kontrollerer med din vilje. Signalene via disse nervene går utelukkende til skjelettmuskler.
Les mer i dette kompendiet.

Når du tenker, leser, føler noe, sanser en god lukt eller ser en fin farge, er det nervesystemet ditt som er aktivert og gir deg disse egenskapene, opplevelsene eller funksjonene. Likeså når du beveger på deg, snakker, svelger eller lignende. Det er nervesystemet du bruker for å aktivere musklene i kroppen din. Alt du foretar deg involverer nervesystemet ditt på en eller annen måte.
Nervesystemet er oppbygd av nervevevet og nervevevet er hovedkomponenten i hjernen, ryggmargen og nervene som ligger spredt rundt i hele kroppen din. Nervesystemet er et kontroll- og kommunikasjonssystem som styrer og regulerer kroppens funksjoner.
Nervevevet består av to hovedtyper av celler; nerveceller og gliaceller. Nervecellene, som gjerne kalles nevroner, er spesialiserte celler som leder nerveimpulser mellom for eksempel ulike steder i hjernen, mellom hjernen og ryggmargen, og mellom ryggmargen og kroppens ulike organer og vev. Gliacellene leder ikke nerveimpulser, men er aktive i å verne, ernære og støtte nervecellene på ulikt vis.
Nervevev og nervefysiologi er de to første temaene om nervesystemet. Du skal her få en oversikt over nervevevets ulike celletyper, og en inngående beskrivelse av nervecellenes primære oppgave – å sende nerveimpulser. Aller først starter vi med en enkel oversikt over nervesystemets oppbygning og funksjon.
Les mer i dette kompendiet.

Av de fem hovedgruppene vev kroppen er sammensatt av, klassifiseres beinvev som en del av støttevevet og muskelvev som en egen hovedgruppe.
Vi skal her ta for oss disse to vevstypene og beskrive deres oppbygning og funksjon. Det logiske i at bein og muskelvev beskrives samtidig ligger i at ett av muskelvevene, skjelettmusklene, er fysisk festet til knokler. Det er disse du styrer med din bevissthet.
Les mer i dette kompendiet.

Kroppen din er bygd opp av organer. Vi snakker gjerne om at vi er utstyrt med organsystemer. Det kardiovaskulære systemet, det vil si hjertet og blodårer, er et slikt organsystem. Nyrene er et annet organsystem, og huden enda et. Samtlige organsystemer har sine spesifikke funksjoner. Men samtlige organsystemer samarbeider i å opprettholde homeostasen. De har utfyllende oppgaver. For eksempel er det kardiovaskulære systemet helt avhengig av nervesystemet og det endokrine systemet (hormonsystemet) for å opprettholde kroppens blodtrykk.
De ulike organsystemene eller organene er sammensatt av ulike vev. Vevene er igjen oppbygd av celler.
Les mer i dette kompendiet.

Kroppen din er et komplisert og sammensatt maskineri, som til enhver tid må fungere optimalt i forhold til variasjoner i dine ytre og indre omgivelser, eller miljø. Dette gjelder både i forhold til temperatur, oksygenforsyning, hormonleveranse, stilling og bevegelse, med mer. For at maskineriet skal kunne fungere etter slike krav må kroppens anatomiske strukturer (det vil si kroppens ulike elementer eller deler) være intakte, og deres fysiologi (funksjon) operere etter hensikten.
Les mer i dette kompendiet.