# Episode 22

BARE RØR OG VAS

Teologi som ikke suger? Ikke interessert, liker bare ting som suger.

Jeg elsker jo å skrive disse greiene. Det er litt som når jeg spiller inn podcast: dette gjør jeg for meg selv og det har ikke konsekvenser (og så håper jeg i mitt stille sinn at noen ser meg, anerkjenner meg, klapper meg på hodet og sier at jeg er en stor, tøff og sterk gutt) - men så viser det faenmegseg at internett ikke er et vakuum. For katta i sekken var schkabbschtøgg, og trollet i eska og opp av asken kom det en blogg fra 11 år siden. Det viser seg at hvis det bare går lang nok tid, så blir jeg flau over tidligere bravader. Christian Bard fant mitt svake punkt under vingen, mitt kryptonitt, og frustrasjonen toppet seg i utsagnet: "Hvilken av bloggene mine, sa jeg?!?!" - og død falt jeg ned i innsjøen.

Lærdom: Jeg er ikke oblivious til eteren, jeg har bare mad lag.

Selv om jeg elsker disse greiene, så er jeg også uvanlig glad i å spille Trackmania med mine beste 15 år gamle venner (mentalt, fordi relasjonene våre har stagnert, akkurat som at man mentalt reiser tilbake i tid når man kommer tilbake til barndomshjemmet og igjen oppfører seg som en liten, tøff og sterk gutt). Så denne fredags ettermiddag: Trackmania > skrive dette.

I utgangspunktet tror jeg jo ikke at 1) disse tekstene blir lest eller at 2) det har noe særlig å si. Men hvis du mot formodning er her for innholdet om PODCASTEN, så bør du jo heller lytte enn å lese. Trykk play. Kast deg ut på 70 000 favners dyp og nesten to timer med jatting som du aldri får tilbake i livet ditt.

NOE OM TEMA

Vi har et ondt problem, og det bør du også ha. Gud? Snill, allmektig og denne verden? Pretty please! Noen må gå, og vi sier det er Ireneus, Augustin, fri vilje og toeren av hender. Episoden for deg som synes det finnes for få problemer i verden og vil ha flere, og som synes at memes og emojier er best i podcastformat.

IKKE LES DETTE

Det er ikke en tease, for dette er "fakta bryr seg ikke om følelsene dine", men jeg blir lei meg når jeg hører folk si dette om episoden:

- De guttene kommer aldri til å klare å slå spikeren på hodet til Gud

- Hva skal vi med del 1? De kunne jo heller gått rett på del 2.

- Vet de drømmer om å bli felt av PFU, men det skjer bare med redaktørstyrte medier. Innholdet og lengden på denne episoden er et uttrykkelig bevis på at de har mistet "det", at suksessen har gått til "huet" på dem og at de må stoppes. Ikke la dem.

- Christian sin mandalsk er uhelbredelig, og således det beste eksempelet vi har til dags dato på at Gud virkelig ikke er allmektig.

- Way to go med å torpedere all troverdighet angående "oppdaterte og relevante verdenssyn" når du blir starstruck av Erik Hillestad

- Usikker på om det blir verre om de får fem lytterspørsmål i framtida slik at de kjøper airhorn

- De burde fastholdt anonymiseringa av hvem som gikk til psykolog

- Den kommentaren på Spotify var utrolig inhabil

- Liker faktisk å følge Christian på mail. Bra linjedeling og kledelig bruk av utropstegn

- Skal dette være en reklame: "Livepodcast! Pappa kommer, Jay Z kommer og tenke-Tom kommer! Kommer du?!" Jeg kommer ikke

- Respektløst å si at Gud ble inkarnert for å dra på fest

- Vågalt å legge seg ut med Ola Svenneby og Wolfgang W - Jesus har forspilt sjansen den norske kirke har til å utnytte den kulturelle vinden ved å være for radikal, også kjent som "SV-møte". Dumme Jesusen som er prinsipiell i stedet for å gjete den brune vinden som blåser over Europa

- Det er banning selv om det er sitat

- Sunny G is not in tha house

- TO er ikke Guds gave til å forstå lyd, ppt og hdmi

- De svarte ikke på det de skulle, men de hadde det veldig gøy