Om forelskelse som en vidunderlig og slitsom sinnsykdom med hjerteklapp og sommerfugler i magen. Vi konstaterer at den ALLTID går over, hvorfor det, og hva kan skje da?

Vi navngir og pleier en elektrisk kaffekopp og blåholder på en utslitt strikkegenser vi har laget selv. Vi kjefter på og snakker pent om bilen og sier høyt “unnskyld’ hvis vi kommer borti en fortauskant. Vi holder begravelsesseremonier over utgåtte og trofaste fjellstøvler som har huset mangt et gnagsår. 

Hvorfor gjør vi dette? Ser vi på ting som en forlengelse av oss selv? Som en del av vår identitet?

Vi snakker om hvordan ubehagelige opplevelser ‘telles’ og lagres i kroppen og plutselig kan dukke opp igjen igjen på overraskende tidspunkt. Vi finner ut at telleverket må overvåkes slik at vi ikke blir så forskrekket når vi reagerer på måter vi ikke helt forstår eller liker

Vi snakker om å innta martyrposisjonen som en automatisk kontrollstrategi. Det betyr at du i en ubehagelig situasjon trekker deg tilbake, blir stille og ved kroppspråk forteller omgivelsene at du ikke har det bra.

Vi diskuterer mulige årsaker til at noen bruker slike strategier og hvilken effekt martyriet har på omgivelsene.

Vi forklarer hva det vil si å betrakte verden fra et ståsted der du er opptatt av hva du synes om det som skjer (subjekt), i motsetning til å betrakte verden fra et ståsted der du er opptatt av å lure på om du er god nok i andres øyne (objekt).

Vi tar opp hva automatisk atferd egentlig er og hvorfor den er helt nødvendig. Men også hvordan den kan ødelegge hele kommunikasjonen din med andre, om du ikke klarer å bruke hue og stoppe deg selv innimellom og bruke håndlagd atferd istedet.

Vi diskuterer hvor viktig det er at du passer på å få de du trenger å kritisere til å begripe hvor viktige de er for deg, slik at de tåler å høre hva de gjør galt. Hvis du jukser med dette så gidder de ikke høre på deg men bare forsvarer seg og synes du er plagsom. Forholdstallet mellom ros og ris skal være ca 8:1.