Velkommen til Poesidigg med en spesial sommerepisode hvor vi har tatt bilen fatt og kjørt tre timer nord for Bergen, til Hyllestad i ytre Sogn. Her skal vi møte en virkelig mesterpoet Kjartan Hatløy som siden debuten med Solreven i 1996 har latt sin høypotente, men samtidig taktile poesi utfolde seg nettopp her i dette landskapet, riktignok med kolossale sprang ut i Kosmos og dypt inn i tilstander av opphøyethet. Nettopp disse perspektivskiftene og refleksjonene omkring eksistensen er noe av det som karakteriserer denne diktningen. Kjartan Hatløy er utvilsom en av nordens aller største poeter, og det ble en rik time dette, der vi satt oss ned med kaffi og lot dette poetiske landskapet skylle inn over oss i samtale. Programleder er poetkollega Henning H. Bergsvåg. Innspillingen er støttet av Bergen Kommune og Norsk Kulturråd. 

Hypp hypp! Bli med på et møte med en av norsk samtidslitteraturs desidert mest uforutsigbare forfattere! Bård Torgersens kunstneriske verden er vrien å ramme inn. Mye av det han driver med finner ikke plass i vanlige bok-rammer, og han har en slags joker-aktig utenfor-posisjon i norsk poesi som alltid har fascinert meg. Jeg mistenker at bakgrunnen fra 80 og 90-tallets støymusikk og ildpåsettende pønkete sceneshow pipler inn i de fleste av diktutgivelsene i form av en tekstlig gi faen -holdning og ustyrlighet som forsøker å få igang fest med leseren. Det er uærbødig og lekent, samtidig strøkent litterært, uten noen gang å slippe helt taket i den urovekkende følelsen av total tomhet som rammer inn både språk og liv. Dette her ble gøy! Programleder er kollega Henning H Bergsvåg. Poesidigg er støttet av Bergen Kommune og Norsk Kulturråd.

Det er ytterst sjelden at en ny poetisk stemme så tydelig og umiddelbar befester seg som så viktig som Helene Torvund sin. Hun har med sine to første bøker gått inn med en tydelighet og tyngde som er svært sjelden i norsk poesi. Dette språket er fryktløst og til tider fryktinngytende, i betydning skremmende i sine erkjennelser.  Vi snakker om å stå overfor et livsvalg på slutten av tjueårene, om å etablere rom for tanker som borrer seg dypt inn i hva det vil si å være et sansende vesen, omgitt av en taus natur, og fanget i den fremmede annerledeshet-erfaringen som er den menneskelige bevissthet. Dette gjør hun med et språk som samtidig er spørrende og skjelver og knirker i fundamentene. Bli kjent med en ny spennende poet i en ledig og samtidig dyptloddende samtale med Poesidiggs Henning Bergsvåg.   Programmet er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen Kommune. 

  I denne episoden skal vi møte en av de aller største poetene i Norge gjennom tidene, selveste Inger Elisabeth Hansen. Fra debuten helt tilbake i 1976 har hun hellet jevnlige kanner med sprakende, boblende politisk og billedrik eleksir i den norske poesiheksegryten. Hansen er en som ofte gir stemmen sin til de som ikke har stemme, og skaper spennende speilbilder på hvem vi er og hva vi er en del av. Bli kjent med en monumental skikkelse i norsk lyrikk gjennom en samtale som lett og ledig vrir og bukter seg langsetter et opplevelsesrikt liv i poesien. I samtale med Poesidiggs Henning Bergsvåg. Poesidigg er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen Kommune.

Gerður Kristný! Mørke undertoner om overgrep, mord og selvmord spiller de tyngste basstrengene i denne dyptborrende, lette poesien, men Kristny makter å fylle disse iskalde rommene med så mye menneskelig varme at de korthugde sidene formelig syder av damp og kondens. Gerður regnes blant de aller fremste i den islandske poesien og hele fem av samlingene finnes på norsk. «Ho er den som ser dei usynlege, som høyrer dei som ikke har ord,» skriver poet og oversetter Knut Ødegård om henne i etterordet til den ferskeste diktsamlingen på norsk: Selmor. Vi skal bli kjent med henne her i den nesten timen og som islendinger flest: HUN TALER DANSK! I samtale med Poesidiggs Henning Bergsvåg.

Endelig Sarah! I dag får vi møte en poet som har fått bade i oppmerksomhet og lovord siden debuten i 2018 "La oss aldri glemme hvor godt det er å leve". Nyutdannete advokat Sarah Zahid møter oss i Bergen, og det på en bølge av praise for sin ferske diktsamling «Blodbank» som virkelig har gjennomboret denne leseren. Det er noe upolert, rått og levende i dette språket, som gjør at jeg dras ned i teksten og tvinges til å være med i hvert ord. For det fins en tiltale i dette prosjektet, et blikk som det er vanskelig å unndra seg. Noe rett på. Se dette, se mitt liv, ser du ikke at jeg blør? Sarah er også en av de som deler av minoritetserfaringer i sin diktning og vi skal se litt på spennet mellom diktergjerningen hennes, bakgrunnen fra Holmlia og hennes andre liv i i de juridiske kretser. Og ikke minst språket, humoren og sorgen, som oppstår i glipene mellom dem. I samtale med kollega og poesidigg-boss Henning Bergsvåg.

Sett deg ned og lytt til Endre Ruset, en mucho bemerkelsesverdig skikkelse i norsk poesi. Han var det purunge talentet som debuterte bare 19 år gammel, og siden har han reist i inn og utland og spredd poesi til folk mer enn kanskje noen andre. Endre Ruset er en formidler og en altmuligmann som sirkulerer overalt hvor poesi finnes, og han har en løssluppen evne til å snakke om den med uærbødighet og humor. Likevel bak den vennlige fasaden, i den virvelvinden som er Endres liv, i orkanens øye, ligger det et forfatterskap som lyser integritet og alvor. Hva er det som gjør at Endre Ruset hver dag valfarter til dette hellige stedet som er poesien, sin egen skrift? En time i selskap med Ruset vil du ikke gå glipp av! Programleder er poet Henning Bergsvåg. Let´s go!

Velkommen til Poesidigg og et møte med en poet som med sin bestselgende debut fra 2016 «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» umiddelbart skapte bølger i norsk poesi og aleine grodde ut en udiskutabelt ny og gyldig sterk grein i det norske poesitreet. Ung desperasjon, selvhat, sinne og eksplisitte sekuselle referanser er ikke så vanlige modus i norsk poesi, men med Ingvild Lothe kom det inn en forfatter som utvilsomt hadde full kontroll over virkemidlene og kunne ivareta disse uregjerlige modusene. Boken tok av både i inn og utland, blandt lesere og kritikere. Oppfølgeren Havfruehjerte skulle dra språket inn i en mer eventyr-aktig modus, fylt med arketyper og rasende naturkrefter, men med den samme desperate bassen i bunn. Kritikere og lesere mener alle at fjorårets «Barnet er som skåret ut av tung silke» er et nytt definitivt toppunkt. Lytt innom!

Anna Kleiva er en kosmopolitt i poesien som med letthet brer ut sine gulbrandsdøl-vinger og flyr mellom Paris og Los Angeles, når ikke hennes dikter-jeg på selveste Jonsoknatten stiger ned og inntar et peak time dance floor som har oppstått i fjellheimen og der kaster seg ut i heftig folkedans innhyllet i gul mystisk ånderøyk. Hun har siden debuten i 2011 prestert å levere fire signifikante poesi-utgivelser hver med sine helt distinkte lynner og former. I andre av bøkene er det ikke et skittent drikkfeldig Paris som gjelder, men derimot stille, strøken refleksjon og sorg over unge døde på veiene eller sarte linjer om det å være ung og rotløs og ha en sterk vilje som sprenger seg på innenfra og drar deg ut og bort hjemmefra. Hva er kjernen her? Hva er det som driver denne viljen til språk, som slår ut i så sterke bøker. VI får ta en prat med Anna Kleiva. Velkommen!

Hæ? Hva skjer? I anledning Poesidiggs sin 50. episode er det endelig tid for å bli kjent med poeten bak podkasten Henning H. Bergsvåg, som har en særs begivenhetsrik karriere siden pang-debuten med Newfoundland i 2000. Under formidler-personligheten ligger et forfatterskap som har høstet jevn begeistring, preget av molltoner som drønner gjennom farlige landskap. Hva er det som driver frem dette mørket fra en ellers munter type? Særlig i de siste bøkene fins det også en stigende vilje til å konfrontere seg selv og leseren til det ubehagelige. Samtalen løper fint og lett og blir denne gangen ledet av kollega Fredrik Hagen, som vanligvis er å høre som leder av lyrikksalongen på Litteraturhuset i Bergen.

Møt Silje Linge Haaland, en kunstner og poet som helt udiskutabelt er en av de aller mest talentfulle lyrikerne som har steget frem de siste årene. Hun var allerede en feiret ung kunstner da hun brakdebuterte litterært med "Desperasjonsanimasjon" i 2021 som hun fulgte opp relativt kvikt med «Den løseste delen av verden» som fikk mange kritikere til å peke på en øko-poetisk dreining. Silje er en total kunstner som med lette fingrer klorer opp poetiske rom som er like fremmedgjørende som de er dypt organiske, det er en kompromissløs vilje i dette språket etter å nå dype erkjennelser omkring de små nervetrådene som fester blikket til språket, og selv om kraften er stor i det, er det gjort med en ledighet som inviterer leseren inn på en total måte, en invitasjon til å hvile i teksten, vandre i den. Puste i den. Naturbildene florerer, men de er aldri romantiske, aldri magiske, de er skjøre, risikable og ekte, og forteller om en natur som er er i stor fare grunnet oss mennesker, uten at denne lyrikken noen gang står i fare for å kunne brytes ned til enkle forklaringer. Samtalen ledes ledig og lett av kollega og Poesidigg-sjef Henning Bergsvåg

Nils -Øivind Haagensen er en viktig skikkelse i norsk poesi og har siden debuten i 1997 på mange måter frivillig eller ufrivillig skapt en skole eller en retning som har skapt en romslig åpning for en generasjon av nye unge poeter, blant annet på forlaget Flamme som han stiftet sammen med Bendik Wold. Som et google streetview tar han i diktene oss med gatelangs i spesifikke gater og spesifikke oppganger og inn i konkrete leiligheter. Helt fra de aller tidligste bøkene på slitten av 90-tallet har han med en inviterende holdning sluppet leseren tett innpå seg. Det er noe dypt personlig og nært i dette stoffet, med titler som «Nils Øivind Haagensen skriver". I sin siste bok «Litteraturvitenskap på nittitallet», tar han leseren tilbake til der dette språket ble åpnet, i en bok som i sin sårbarhet og fallhøyde formelig slår gnister. 

Espen Stueland har i over tretti år vært en viktig forfatter i Norge, også som anmelder og en av landets fremste essayister, men har en vinkel inn til poesien som er sjeldent og unik. Hva er saks-poesi? Hvor kommer kicket fra i en slik poesi? Hva skjedde i den 16 år lange poesi-pausen som gjorde at diktene kom tilbake i en fullstendig ugjenkjennelig form? Stueland deler løst og ledig fra Vagant-tiden, om studie-tiden på hybel sammen med Karl-Ove Knausgård og hvordan trangen til tenkning og formidling endret forutsetningene fra debuten og fremover i forfatterskapet. Og ikke minst snakker vi om diktet som et åsted for miljøprotest. Hør, hør!

Gjør deg klar til å møte selveste Jo Eggen! Helt siden debuten i 1980 har han hatt enhelt enorm vilje til løpende språkkritisk tenkning, til å aldri miste verden av syne men å forankre diktningen til den politiske virkeligheten vi er den del av, fremført med det Henning Hagerup kalte en «konstant, tenkende sanselighet». Jo Eggen interesserer seg for mellomrommene, ting som vi ofte overser, og gjennom hvert eneste dikt presser det seg en nødvendighet. I 2010 startet Jo Eggen det prosjektet som har vart frem til nå med fem bøker der reisen står sentralt. Stavkriker, øyer, ruiner, Sverige og Island har alle blitt lagt under Jo Eggens magiske lupe og tredd frem for oss lesere på en måte som har utvidet perspektivet vårt og gitt gnistrende leseøyeblikk. I samtale med kollega og programleder Henning H. Bergsvåg.

Tid for endelig å møte en ellevill forfatterpersona i den norske poesien, Morten Langeland. Uberegnelig og løpsk har han brøytet seg frem som en forhøster gjennom den norske poetiske kornåkeren, drevet frem av det han selv beskriver som sin «dyslektisk assosiativ motor». Med den kompromissløse debuten «Æ Æ Å» der han la ordet i munnen på en sørlandsmakrell i 2012 gjorde han alle oppmerksom på at det var en ny kid in town, like leken som han var skarp. Siden har det blitt den ene kritikerfavoritten etter den andre, tungtloddende priser, og i høst kom han ut med sin sjette definitive diktsamling "Til Mote" som fikk Nrk til å trille frem sekseren på terningen. I samtale med kollega og programleder Henning H. Bergsvåg.

Med oss i studio har vi selveste Einar Økland. Det finnes nesten ingen ende på hva han har utrettet i litteraturen gjennom 60 år. Forfatterskapet teller i dag over åtti bøker i alle sjangere: mest lyrikk, men også dramatikk, romaner, essays og fagbøker. Han var midt i sentrum av Profil-generasjonens opprør, og har siden stadig funnet veier til å fornye seg oppigjennom. I år har han gitt ut en av sine sterkeste bøker "Andre tider", som har fått bejublende anmeldelser. Samtalen løper avgårde som en våryr saueflokk, og blir ledet av kollega og programleder Henning H. Bergsvåg,

Eirik S Røkkums dikt ligner lite på hva vi har sett i norsk poesi! Han vekket oppsikt med sin debut i 2021 med diktsamlingen «Kaskader av okser og aske» som ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris, der vi i en livsbejaende bok følger en beruset poet gjennom Trondheims gater og allerede nå i år er han tilbake med «Grisens år» som beskrives som et klimalangdikt satt til fremtiden, der kloden, en svinesti, putrer over av fordragelighet og nærmer seg kollaps. Røkkum skriver med en drøy risikovilje og pendler mellom høyt og lavt på en helt uvanlig måte. I samtalen med Henning Bergsvåg deler han tanker om hva som skjuler seg bak masken.

Ida Börjel er en av nordens absolutt mest spennende poeter og kommer til oss med en rykende fersk norsk oversettelse av boken "Ringe hjem", en rystende konseptdiktsamling satt sammen av avlyttede samtaler mellom russiske soldater og deres familie og kjære hjemme. Hun debuterte i 2004 med diktsamlingen Sond og fikk debutantprisen. Börjel er kjent for sine formeksperimentelle samlinger og vilje til å ta tak i et eksisterende språk og speile det mot leseren på måter som er både morsomme, forbløffende og dypt rammende. Ida Börjel lar skrivingen sin være et instrument for historisk og politisk undersøkelse,og illuminasjon. Hun er oversatt til 25 språk og møter Poesidiggs Henning H Bergsvåg til en samtale det ikke er lett å glemme. 

Velkommen til et helt særpreget poetisk univers. Det er tid for å snakke med Kjersti Bronken Senderud som siden debuten i 1997 har gitt oss en lang rekke bøker, fra det fragmenterte vidåpne i starten til det fortellende i de siste samlingene. Med noen små originale grep brøyter hun nye veier gjennom det sentrallyriske, og gir oss innpass til en oase der inne befolket av harer og bjørner, av Butoh-dansere og Maria Magdalena. Alt er tillatt om det vedkommer nerven i dette språket som tilhører Kjersti Bronken Senderud. Møt henne i samtale med kollega og programleder Henning Bergsvåg.

Aina Villanger er en sjelden harepus i den norske lyriske faunaen. Hun kom inn som en vind i 2012 med en debut som satte igang en liten bølge av dialektpregede samlinger, eller var egentlig grenlandsdialekten det viktige, var det ikke heller selve det lydlige, sangen som presset ut rommene fra innsiden? Siden har hun gitt ut to diktsamlinger og et prosaverk, men også holdt gående en lang rekke herlige sjangeroverskridende samarbeidsprosjekter. Nå skal vi endelig sette oss ned med Aina og få alle kortene på bordet, hva er det som får den kreative klokken til å tikke hos denne besynderlige poeten? Programleder er poetkollega Henning H. Bergsvåg!