Nordnorsk historie er en podkast som gir liv til stemmene og fortellingene fra landsdelen lengst nord i Norge. Her løftes historier frem som sjelden får plass i lærebøker eller på nasjonale flater – om krig og gjenreisning, hverdagsliv, motstand, tap og håp.
Podkasten startet som en programserie på Radio Nord Norge, og har siden vokst til et omfattende lydarkiv av minner, refleksjoner og levd liv – i kystsamfunn, fiskevær og bygder fra Finnmark til Helgeland. Mange av episodene bygger på samtaler med tidsvitner, etterkommere og fagfolk, og tar utgangspunkt i muntlige minner, private arkiv og lokale hendelser som speiler større historiske strømninger.
Podkasten produseres og ledes av Jitse Buitink, med et mål om å dokumentere, bevare og dele nordnorsk historie – før den går tapt.
Nordnorsk historie passer for alle som er nysgjerrige på hva som har formet landsdelen – og menneskene som bor her.
Du finner alle episodene her på siden, eller der du lytter til podkast. Programleder er Jitse
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Nordnorsk historie er en podkast som gir liv til stemmene og fortellingene fra landsdelen lengst nord i Norge. Her løftes historier frem som sjelden får plass i lærebøker eller på nasjonale flater – om krig og gjenreisning, hverdagsliv, motstand, tap og håp.
Podkasten startet som en programserie på Radio Nord Norge, og har siden vokst til et omfattende lydarkiv av minner, refleksjoner og levd liv – i kystsamfunn, fiskevær og bygder fra Finnmark til Helgeland. Mange av episodene bygger på samtaler med tidsvitner, etterkommere og fagfolk, og tar utgangspunkt i muntlige minner, private arkiv og lokale hendelser som speiler større historiske strømninger.
Podkasten produseres og ledes av Jitse Buitink, med et mål om å dokumentere, bevare og dele nordnorsk historie – før den går tapt.
Nordnorsk historie passer for alle som er nysgjerrige på hva som har formet landsdelen – og menneskene som bor her.
Du finner alle episodene her på siden, eller der du lytter til podkast. Programleder er Jitse
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.
Programleder er Jitse Buitink
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Høsten 1951 var D/S Raftsund og D/S Tanahorn på reise langs Nord-Norges kyst. Ombord er mannskapet nervøse på grunn av den uhyggelige lasten og hadde hisset hverandre opp i en stemning så de var lite mottakelig for fornuft», står det i loggen til D/S «Raftsund» 26. Oktober 1951. Ved kai i Tromsø ble lastelukene lagt igjen med sement for at ikke likstanken skulle vekke oppsikt i by. Det var forbudt å være høyrøstet, beruset og å le. Det skulle ikke vekkes noe oppsikt.
Grytidlig 2. november 1951 kommer gikk 11 menn i land på kaia i Mo i Rana. Målet var byens kirkegård, og på ryggen bar de med seg spader og hakker. Men de er ikke forberedt på hva som nå skal møte dem.
Velkommen til dagens episode. I dag skal vi tilbake til et av de mer kontroversielle og lite kjente kapitlene i norsk etterkrigshistorie – en hendelse som utspilte seg i skyggen av andre verdenskrig, men som satte dype spor både i lokalsamfunn, i minnekultur – og i forholdet mellom Norge og Sovjetunionen.
Dette er historien om Operasjon Asfalt. Og vi er på vei til krikegården på Mo sammen med fagforeningsmannen Lars Nielsen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hei og velkommen til denne andre episoden i Skibbåtsværs Historie, i forrige episode fikk vi en grundig gjennomgang av stedets historie som fiskevær, av lokslhistoriker og innfødt Jan Ove Ottesen. Senere i denne episoden skal vi møte flere av hans familiemedlemmer, som stadig vender tilbake. Men først skal vi kjøre den drøye timen ombord hos Kaptein Roger Bastesen på den gamle redningsskøyta Oslokjøpmannen.
Bodil er gift med Tor som er bror til Jan Ove Ottesen som du møtte i forrige episode. Vi krysser øya og kommer til et hus, og her treffer vi Martin Ottesen som er far til Tor og Jan oVe og som drev fiskebruk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Vi går om bord hos kaptein Roger Bastesen på veteranskøyta RS Oslo Kjøpmannen i havna på Seløy i Herøy kommune. Han skal ta oss med ut til fiskeværet skibbåtsvær som du skal få høre om i to episoder.
Skibbåtsvær har i dag, i likhet med de mange utvær i Nord-Norge, ingen beboere. Vi skal likevel forsøke å gi deg et bilde av hvordan den nyere historien til stedet er. Vi starter derfor i dag, ombord i veteranredningsskøyta med lokalhistoriker Jan Ove Ottesen som kjenner historien særs godt.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I dag skal vi tilbake helt ytterst i havgapet – til Røst, der de værbitte klippene reiser seg av havet som urgamle voktere.
Her, i noen av de mest utilgjengelige hulene i Norge, skjuler det seg malerier som har forundret forskere i flere tiår: mørke, slanke menneskeskikkelser med lange horn eller gevir som strekker seg opp mot hvelvet i hula.
Noen mener de forestiller sjamaner, andre at de er rester av en glemt religion.
Men én teori skiller seg ut — en dristig tanke om at disse figurene kan ha vært kjent for antikkens folk… og at selveste Odyssevs, helten fra gresk mytologi, på mystisk vis kan ha vært knyttet til dem og flere andre steder i nord.
For å hjelpe oss å nøste i dette gåtefulle sporet har vi med oss Finn Olav Olsen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I norsk krigshistorie er det få navn som står så sterkt som Birger Eriksen – obersten som senket Blücher den 9. april 1940. Senkingen ved Oscarsborg festning stoppet invasjonsstyrken, og ga regjeringen, kongefamilien og Stortinget tid til å flykte. Det var en avgjørelse som endret alt.
Men historien om Birger Eriksen får en ekstra dimensjon når den blir fortalt av William Hakvaag, museumsmannen fra Lofoten. For selv om Eriksen ble født i Trondheim, vokste han opp nettopp i Lofoten – i samme landskap som Hakvaag selv har brukt livet sitt på å formidle krigshistorien fra.
Det var en lofotværing som tok den skjebnesvangre beslutningen. En mann formet av kystens råskap, av samfunnet som alltid har levd med både naturens og historiens stormer. Kanskje var det nettopp den bakgrunnen som gjorde ham i stand til å handle resolutt da øyeblikket kom.
Som Hakvaag minner oss på: Da Birger Eriksen sa «enten blir jeg stilt for retten, eller så blir jeg stående som en helt», var det med nordnorsk tyngde og handlekraft i stemmen.
Og i ettertid vet vi hva svaret ble: Han ble stående som en helt – en lofotværing som skrev seg inn i verdenshistorien.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hekkingen fyr har en lang historie som strekker seg lenger tilbake enn selve fyret. Før det ble bygget i 1859, fungerte stedet som losstasjon i det såkalte «Nordafjeldske». Losene konkurrerte om å komme først ut til seilskutene som nærmet seg Malangsfjorden – et kappløp som kunne sikre mat og inntekt for en hel uke.
Vi blir med fyrforvalter Kjell Ove Hveding. I forrige episode fortelte han at hans tipp-tipp-tipp-oldefar, Mikkel Hansen – kalt «Mikkel-los» – holdt til i en steinhytte ved dagens fyrstasjon. Den hytta ble senere brukt som oljelager etter at fyret kom i drift.
Økende skipstrafikk og Tromsøs vekst som handelsby førte til behovet for et fyr. Den første fyrvokteren, Le Maire fra Danmark(også kjent for å ha bygget Andenes Fyr), kom med petroleumsbrennere og hadde ansvar for byggingen. Han trivdes så godt at han sendte telegram hjem: «Kommer ikke hjem».
Historien rommer også tragedier. I 1871 druknet fyrvokter Bernt Olsen da han forsøkte å komme seg hjem i dårlig vær. Datteren Karen, som så ulykken, tok midlertidig over stillingen. I 1904 mistet også postfører Paul Everland livet på vei fra fyret.
Etter hvert som seil ble byttet ut med damp, ble losvirksomheten i området redusert. Losene fikk en plass i utkanten av fyret, men måtte sove i «oljekjelleren» siden det ikke var plass inne hos fyrfamilien.
Også livet som fyrassistent var krevende. Julius, som bodde på andre siden av øya, måtte gå i all slags vær til fyret – og betalte til og med for å overnatte. Han beskrev dagen familien flyttet fra øya i 1966 som den beste i sitt liv.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sommarøya er en liten, men historisk rik øy i Tromsø kommune, Troms fylke. Øya har vært bebodd i flere hundre år, og livsgrunnlaget har tradisjonelt vært basert på fiske og småskalajordbruk. Den ligger vest for Kvaløya, og sammen med nabobyene Brensholmen og Hillesøy har Sommarøya vært en del av et aktivt kystsamfunn i nord.
Gjennom generasjoner har folk på øya levd tett på naturen, i takt med havets skiftninger og de arktiske årstidene. De gamle handelsrutene langs kysten gjorde Sommarøya til et viktig stopp for fiskere og handelsfolk. Mange familier har dype røtter her, og slektsgårder og naust vitner om lange tradisjoner.
På midten av 1900-tallet var det fortsatt vanlig med store sesongbaserte fiske, særlig etter torsk og sei. Øya hadde skole, butikk og andre nødvendige funksjoner, men med tiden har mye av dette blitt sentralisert. Likevel har øysamfunnet holdt seg levende og tilpasningsdyktig.
Et moderne vendepunkt i øyas historie kom i 2000, da Sommarøy ble knyttet til fastlandet via Sommarøybrua. Dette gjorde det lettere for turister å besøke øya og for fastboende å pendle til Tromsø.
Lokalpatriot og ildsjel, Kjell Ove Hveding tar oss med på en reise gjennom Sommarøys historie.
Historien om Sommarøya er en fortelling om et lite samfunn som har klart å bevare sin identitet i møte med modernisering. Øya står i dag som et symbol på både naturens kraft og menneskets evne til tilpasning.
De vakre landskapene, de sterke tradisjonene og engasjerte lokalpersonligheter som Hveding gjør Sommarøya til mer enn bare en ferieøy. Den representerer en levende del av nordnorsk kystkultur og historie.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
HMS Vandyck var et britisk sivilt skip som ble armert høsten 1939. Både skipet og det meste av mannskapet var reservister. Historien rundt skipet har vært myteomspunnet, og den dag i dag ligger skipet utenfor Andenes et sted, men skipsklokkka henger på Bleik.
Det har vært vanskelig å finne detaljer om skipets skjebne. I utgangspunktet ble undersøkelsene startet fordi vi ville finne ut når tyskerne faktisk kom til øya i 1940. Det ble hevdet at mannskapet på Vandyck ble arrestert av tyskere og at det derfor allerede var tysk tilstedeværelse 10-11.juni. Dette er så langt vi har funnet ut, ikke riktig. Vi må få takke en rekke personer og institusjoner som har bidratt i arbeidet, selv om vi ikke er ferdige. I sær, forfatter Geirr Haarr og krigshistoriker Morten Kasbergsen.
Med krigshistoriker Morten Kasbergsen og Søren Jacobsen. Programleder er Jitse Buitink
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det er jo ofte slik at historier som er gode oppstår som sannheter flere steder. Folkeeventyrene var viktige historiske beretninger som skapte nasjonens identitet utover 1800-tallet. Asbjørnsen og Moes innsamlede eventyr er kjent for de fleste. Men det fantes flere som samlet inn eventyr. Ole Tobias Olsen fra Helgeland fikk gitt ut verket: Nordlands folkeeventyr. Da jeg leste boken ble jeg oppmerksom på en helt spesiell historie - som jeg nesten hadde hørt før. Det bringer meg til denne episoden som handler om nordnorske legender, er de eventyr eller bærer de spor av en glemt historie?
Medvirkende er Linea Buitink, Yngve Larsen, Thomas Lunde, Håvard Hardhaus Nilsen og Helge Seim. Programleder er Jitse Buitink
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Vidkunn Eidnes var født i 1932 på Trondenes. Han var lærer, rektor og idrettsleder flere steder i Nord-Norge. Han var også politiker for Venstre og jobbet med tidskriftet Håløyminne i mange år.
Som idrettsleder har han skrevet jubileumshefte i forbindelse med Harstad Orienteringslags 40 års jubileum og vært redaktør for Troms orienteringskrets' 50-årsjubileumsskrift i 2007. I Åbok for Harstad har han skrevet artikler i 1997, 2006, 2010 og 2011.
I 2014 ble Vidkunn Eidnes tildelt Harstad bys fortjenstmedalje.
Lærer ved framhaldsskolen i Tjeldsund 1954-1955 (alene lærer i alle fag).
Vefsn Folkehøgskole 1955-1959 (med vikariat i folkeskolen i Mosjøen)
Askov Højskole i Danmark – 3. mnd. lærerkurs sommeren 1956
Videreutdanning ved Norsk Lærerhøgskole, Trondheim med eksamen i historie, vinteren 1956-1957. (Her hadde han professor Magne Skodvin som lærer, noe som ga varig historieinteresse.)
Elev ved Statens lærerskole i forming, Notodden (– lærte bl. a. keramikk).
Lærer på Trondarnes Folkehøgskole 1959 (med permisjon første året) og underviste i historie, matematikk, norsk, folkedans og formingsfag. Inspektør ved skolem fra 1987 og overtok som rektor etter at skolen ble reorganisert etter konkursen i 1989, og hadde stillingen til oppnådd aldergrense i 1999.
Medlem i Harstad Venstre og var aktiv i lokalarbeidet der i mange år – også en periode som medlem av skolestyret.
Medlem av landsstyreti Norsk Folkehøgskolelag 1971-1977.
Styremedlem i Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Oslo.
Ansvar for regnskap og abonnement i bladet Håløygminne siden 1962.
Redaktør i Håløyminne fra 2009.
Leder for Pensjonistuniversitetet i Harstad siden starten i 2000.
Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/Vidkunn_Eidnes
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
På 8-900 tallet opplever Nord-Norge en masseflukt av mektige og intellektuelle. Vi vet dette særlig fordi Landåmsbok forteller hvem som kom til Island under befolkningstiden. Så befolkningstiden på Island er også en avfolkningstid for Nord-Norge. Hva skjedde?
I denne episoden skal vi snakke om selveste opphavet til Nord-Norge som statsdannelse. Vi har tidligere snakket med Frode Bygdnes om Bjarkøyslekta og deres kamp mot sentraliseringen som skjedde fra sør. Men denne episoden tar oss enda lengre tilbake. Mitt navn er jitse Buitink, og du hører på Nordnorsk Historie og de gamle høvdingene i nord.
Kongene på Andøya
Det er mange spor i tiden som peker på Andøya som høvdingsete i riktig gammel tid. Ringtunet på Åse vises fortsatt og det er enda mange steder som ikke er undersøkt. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert, for det er så lite som er skrevet og navnet Andøya er antagelig vis nokså moderne. Navnet Omd derimot, som med stor sannsynlighet enten er Andøya, eller et større område med Andøya som sentrum, kommer frem flere steder i de gamle sagaene.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.