Ikke en enkel overspenning, men kjede av systemsvikt på grunn av sol og vind var problemet.
I denne episoden av podkasten NESS møter vi professor Jonas Kristiansen Nøland fra NTNU, kjent for å utfordre etablerte sannheter i energidebatten. Sammen med programleder Ole Asbjørn Ness tar han for seg det kontroversielle strømbruddet i Spania sommeren 2021 – og påstanden om at årsaken var "Hippieenergi", en referanse til den tunge andelen sol- og vindkraft i nettet.
Nøland argumenterer for at det ikke var en enkel overspenning som utløste strømbruddet, men en kompleks kjede av underliggende systemsvikt, forårsaket av mangel på inerti og ustabilitet i kraftsystemet. Han utfordrer det offisielle narrativet og peker på at den høye andelen omformerte kraftkilder gjorde nettet sårbart.
Samtidig retter Ness skarp kritikk mot fornybarbransjen og særlig Knut Sunde i Norsk Industri, som han anklager for kneblingsforsøk og et debattklima preget av tjuvtriks. Han hevder at fornybarnæringen har skadet sitt eget omdømme – verre enn olje- og gassindustrien.
Podkasten er en ærlig og dyptpløyende samtale om teknologi, politikk og makt i norsk energidebatt – og en kraftig oppfordring til mer åpen, faktabasert diskusjon.
Etter 12 intense dager med israelske angrep og iranske motangrep, har Donald Trump fått presset frem en våpenhvile mellom Israel og Iran. Men holder den? Og hva skjer egentlig bak kulissene i det iranske regimet?
I denne podkasten diskuterer stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand, redaktør Helge Lurås og programleder Ole Asbjørn Ness det dramatiske maktspillet i Midtøsten – og hvilken rolle USA, Israel og det iranske folket spiller i en mulig fremtidig omveltning.
Temaer:
– Hvem vant "12-dagerskrigen"?
– Er Irans regime i ferd med å rakne innenfra?
– Trump og MAGA
– Hva vil skje med Revolusjonsgarden?
– Hvor realistisk er et folkelig opprør?
– Hvorfor norske eksperter tok feil
Hva skjer egentlig i konflikten mellom Iran, Israel og USA – og hvor nær er vi en storkrig?
I denne episoden tar Ole Asbjørn Ness en grundig prat med Mahmoud Farahmand og Helge Lurås om situasjonen i Midtøsten, mulighetene for regimeskifte i Iran, og hva som egentlig står på spill for verdensmaktene. Samtalen dekker blant annet:
– Hvorfor Iran så langt har reagert relativt forsiktig
– Om stengning av Hormuzstredet er et realistisk alternativ
– Regimets frykt for å tape ansikt og miste kontrollen
– Hvor nær Iran faktisk er å skaffe seg atomvåpen
– Hvordan russiske og vestlige aktører spiller på ulike narrativer
– Hvorfor Norges posisjon skiller seg fra våre nærmeste allierte
– Om revolusjonsgarden kan ta over hvis presteregimet faller
Mahmoud Farahmand bringer innsikt fra innsiden av politikken, mens Helge Lurås analyserer storpolitikken med erfaring fra både etterretning og geopolitisk analyse.
I dagens episode av NESS, er Lily Bandehy gjest og deler sine dramatiske perspektiver på Iran, islam og utviklingen i Norge. Bandehy, som er en iransk flyktning og forfatter av boka Hijab, gikk rett på sak om de mørke realitetene hun mener ligger foran Norge.
Bandehy snakket med en dyp tristhet om den amerikanske bombingen av Irans atomanlegg, men understreket at dette kunne være en nødvendig handling for å forhindre større konflikter. Hun advarte også om at Norge er i ferd med å gjennomgå en islamisering, noe hun mener vil endre det norske samfunnet på en dramatisk måte.
Alt dette om hennes ferske bok Hijab.
En del av samtalen fokuserte på hvordan hijaben er blitt et symbol på frigjøring i Vesten, men ifølge Bandehy er dette en misforståelse. For henne er hijaben et symbol på religiøs fascisme, og hun advarte mot at Norge, på lik linje med mange andre europeiske land, er i ferd med å gå inn i en farlig retning.
Hun fremhevet hvordan enkelte muslimske samfunn allerede fungerer som et moralpoliti, og hvordan denne utviklingen gradvis kan føre til konflikter.
– Jeg ser Norge gå sakte og sikkert mot islamisering, sier hun.
Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås går gjennom USAs dramatiske bombing av iranske atomanlegg natt til søndag.
Trump hevder full suksess, mens Iran benekter ødeleggelsene. Hva er de strategiske konsekvensene? Hvordan vil Iran svare? Og er verden på vei mot en ny storkrig – eller en kald krig?
Helge Lurås analyserer situasjonen med bakgrunn i geopolitikk, militær strategi og iransk innenrikspolitikk. Sammen med Ole Asbjørn Ness vurderer han hvorvidt dette kan føre til regimeskifte i Iran, hvordan Norge og Europa vil reagere – og hva det hele betyr for Israel og Midtøsten som helhet.
Temaer som diskuteres:
– Hva ble faktisk rammet i Iran?
– Kan Hormuz-stredet stenges?
– Hvor langt vil Iran gå i sitt svar?
– Kan dette føre til regimeskifte?
– Har Trump blitt en «neokon»?
– Hva bør Norge og Europa gjøre nå?
Lytt, del og kommenter! Dette er en episode du ikke vil gå glipp av.
Tre tungvektere med interesse for Midtøsten samles hos Ness: Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), tidligere offiser Trond Omdal som er en av Norges mest erfarne oljeanalytikere, og redaktør Helge Lurås som har bakgrunn som etterretningsoffiser.
Samtalen kretser rundt krigen mellom Israel og Iran – en konflikt som ifølge gjestene kan utvikle seg til det mest avgjørende geopolitiske vendepunktet siden den islamske revolusjonen i 1979. Israel har hatt betydelig militær suksess med å ta ut iranske ledere, forskere og infrastruktur, og Iran fremstår som isolert og presset.
Farahmand peker på at den islamske republikken står svakere enn noen gang, og at dette kan være det siste og beste mulighetsrommet for et regimeskifte. Lurås advarer mot vestlig naivitet og tror ikke Israel bør eller vil stoppe nå. Omdal bidrar med skarpe analyser av oljepriser, shipping, risikoen for blokkering av Hormuzstredet – og hvordan markedene priser inn krigen.
Sammen diskuterer de:
Dette er en samtale for deg som vil forstå dypere hva som står på spill – ikke bare for Iran og Israel, men for hele Midtøsten og verdensordenen.
I denne episoden av Ole Asbjørn Ness’ Studio får vi besøk av Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen – og den eneste som spådde at Norges Bank kom til å kutte renten. Hvorfor gjør de det nå, og hva betyr det for norsk økonomi, boligmarked og fremtiden for oljesektoren?
Andreassen tegner et større bilde: Et Europa i lavvekst, en global økonomi preget av krig, demografisk kollaps og nye handelsbarrierer – og et Norge på vei fra oljeeventyr til sykehjemsøkonomi. Samtidig mener han at Norges Bank fortsatt er for optimistisk – og at flere rentekutt kommer raskere enn mange tror.
De snakker også om:
– Hvorfor høye renter har tvunget frem ekspansiv bruk av oljepenger
– Hvordan kronen kan styrke seg "ubehagelig mye"
– Hva som skjer med boligprisene fremover
– Trumps handelskrig og hva det betyr for Kina og Europa
– Og hvorfor Jan Ludvig mener at kronen kanskje bør skrotes helt
En dyptpløyende samtale om renter, verdensøkonomi og fremtiden for Norge – med en av landets mest frittalende og treffsikre økonomer.
I dagen episode av NESS-podkasten møter Ole Asbjørn Ness Aslak Versto Storsletten, Civita-medarbeider og sønn av legendariske Olav Versto, politisk redaktør i VG og en briljant skribent ifølge Ness.
Med skarp penn og tydelig frustrasjon tar Storsletten et oppgjør med norsk politikk og velferdsstaten. Han kaller velferdsstaten et «pyramidespill» som risikerer å kollapse for yngre generasjoner, drevet av økende offentlige utgifter, flere uføre og en voksende eldrebølge. Samtidig kritiserer han politikernes manglende vilje til å prioritere, spesielt i lys av sikkerhetssituasjonen i Europa og behovet for økt forsvarsbudsjett. Storsletten peker på at Norge må opp mot 5 % av BNP til forsvar, noe som krever tøffe kutt i andre sektorer – et tema politikere unngår. Han foreslår reformer som økte egenandeler i helsevesenet og kutt i ineffektive ordninger som flytende havvind. Med en blanding av analyse og provokasjon utfordrer Storsletten lytterne til å tenke nytt om velferdsstatens bærekraft. Episoden er en tankevekkende samtale om Norges fremtid, hvor økende pengebruk møter mangelen på arbeidskraft. Lytt til NESS-podkasten for en engasjerende debatt om politikk, prioriteringer og veien videre.
Det er den erfarne politiske journalisten Jens Aksel Riisnæs som gjester dagens episode av Ness.
Med utgangspunkt i Israels angrep på Irans atomprogram 13. juni 2025, trekker Riisnæs historiske linjer tilbake til Mesopotamia for å forklare dagens spenninger. Han fremhever Irans selvoppfatning som en høykultur og hvordan religiøs fanatisme, særlig innen islam, kompliserer fredsprosesser.
Riisnæs bruker en metafor om religioner som frukttrær, der kvaliteten bedømmes etter fruktene. Han hevdet at islam, målt etter samfunnenes livs- og levestandard, ikke har mye å skryte av sammenlignet med kristendommen og jødedommen. Dette kontroversielle synspunktet understreket hans kritiske blikk på religionens rolle i samfunnsutvikling.
Like krass er hans kritikk av norsk innvandringspolitikk. Riisnæs mener at politikere har fått elendige råd fra akademikere som sosialantropologer, og sammenligner dette med å bygge en flyplass så dårlig at ikke engang et helikopter kunne lande. Han argumenterer for at manglende historisk og kulturell forståelse har svekket Norges evne til å integrere innvandrere effektivt.
Med sin omfattende reiseerfaring og historiske kunnskap bringer Riisnæs en unik dybde til samtalen, krydret med anekdoter fra steder som Iran, Marokko og India. Han berømmer også Norges unike nasjonalidentitet, formet av natur og selveiende bønder, samtidig som han uttrykker optimisme for Europas fremtid.
Kjernekraften gjør et globalt comeback, og Norge kan henge med. I dagens episode av podkasten NESS møter programleder Ole Asbjørn Ness lederen for Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, til en samtale om kjernekraftens rolle i det grønne skiftet.
Med Svalbard som et mulig pilotprosjekt for små modulære reaktorer, diskuteres hvordan Norge kan ta steget inn i en ny energitid.
Hesthammer peker på den internasjonale boomen for kjernekraft, med USA, Kanada og Sverige i spissen, og mener Norge ikke kan stå utenfor. «Dette er som farge-TV – det kommer uansett,» sier Ness. Podkasten, som slippes snart, tar opp hvordan kjernekraft kan gi stabil, bærekraftig energi uten de store naturinngrepene som vind- og solkraft krever. Ikke gå glipp av denne spennende diskusjonen om fremtidens energiløsninger!
I en fersk podkast der Høyres Mahmoud Farahmand og Helge Lurås gjester NESS, blir Israels luftdominans og Irans manglende evne til å svare på israelske angrep grundig diskutert.
Farahmand beskriver angrepet som «ganske omfattende» og peker på ødeleggelsen av både materiell og nøkkelpersonell, inkludert topplederen i Revolusjonsgarden og rådgivere til Irans øverste leder, Khamenei.
Farahmand påpeker hvordan Israel nå har en nesten ubegrenset evne til å gjennomføre luftangrep uten å møte betydelig motstand.
– Det var vel 200 israelske fly som var med i natt og ingen ble skutt ned, sier Farahmand. – Det virker som om Israel har operert mer eller mindre fritt.
Farahmand understreker etterretningen bak operasjonen: «Fem er drept i sine egne hjem. Det krever svært god etterretningsdata. Noen sitter tett på og informerer israelerne direkte eller indirekte,» sier han og antyder at intern misnøye og maktkamper i Iran muliggjør rekruttering av kilder til Mossad
Lurås spør hvordan Israel klarer å operere så effektivt i Iran. Farahmand peker på misnøye blant befolkningen, streiker blant lastebilsjåfører og samarbeid fra minoritetsgrupper ved grensene. «Mossad har angivelig satt opp droneproduksjonslokaler i Iran. Det krever samarbeid fra vanlige folk, som havnearbeidere og grensevakter,» sier han.
Irans svake responsmuligheter
Begge gjestene er enige om at Iran står overfor et strategisk dilemma. Farahmand påpeker at Irans proksistyrker, som Hezbollah og Hamas, er svekket. «Hezbollah sier de ikke vil hjelpe Iran, og Iran fordømmer dem for å svikte,» sier Ness.
Farahmand og Lurås er enige om at Iran har få alternativer for å svare på de israelske angrepene. Iran har utviklet ballistiske raketter og andre former for militær teknologi, men disse har vist seg å være lite effektive i å nå mål i Israel.
— De sendte flere hundre raketter mot Israel, men de traff ingenting. Dette viser at deres rakettkapasitet er utilstrekkelig, sier Farahmand med henvisning til fjorårets iranske gjengjeldelse mot Israel.
Farahmand advarer om at Iran kan ty til «lavskala plaging» av jødiske og israelske mål i Vesten, men både han og Lurås anser massiv direkte militær respons som usannsynlig.
«Iran vil ikke eksponere hvor svake de er,» sier Lurås.
Farahmand er enig i at Irans alternativer er svært begrenset. Han påpeker at Iran har lite å vinne på å angripe USA eller andre regionale makter. Angrep på amerikanske baser eller oljeanlegg i Gulf-regionen vil trolig føre til ytterligere isolasjon og ikke gi Iran noen fordeler.
På spørsmål om varighet anslår begge at angrepene fra Israel vil fortsette i to til tre uker.
For Gaza spår de ingen snarlig løsning. «Det er et innrikspolitisk spørsmål i Israel,» sier Lurås om hvor lenge krigen der vil fortsetter. Farahmand håper på en raskere forsoning, men understreker behovet for å returnere gislene.
Norsk kritikk av Israel
Ness utfordrer Norges holdning, representert ved utenriksminister Espen Barth Eide, som han mener fremstår som vennlig mot Iran. Farahmand kaller det «naivt 90-tallsdiplomati» og mener Iran kun forstår maktbruk.
Lurås ser kritikken som delvis innrikspolitisk posisjonering, men understreker at Norges holdning har liten innvirkning på Midtøsten-konflikten.
Sammendrag
Samtalen avslører at Israel, med sin overlegne luftmakt og etterretningskapabiliteter, har oppnådd full kontroll i luften, og at Iran står maktesløst i møte med dette. De få alternativene Iran har for å svare på Israels angrep virker utilstrekkelige og risikable.
De militære og strategiske alternativene for Iran ekstremt begrenset. Israels luftdominans har gitt dem en dominerende posisjon, og Irans forsøk på å utfordre dette har vist seg å være ineffektive.
I en brennheit episode av podkasten NESS går PR-rådgiver Jarle Aabø og vert Ole Asbjørn Ness løs på det de kaller et «forfall» i norske medier.
To konkrete saker står i sentrum: NRKs dekning av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, som tok sitt eget liv etter å ha blitt identifisert i en lavstraffesak – og Dagbladets publisering av grove anklager mot folkerettsjurist Cecilie Hellestveit, basert på anonyme kilder og uten reell mulighet for imøtegåelse.
Aabø mener NRK gikk over streken med spekulative påstander og identifisering som kan ha utløst en tragedie. Dagbladet får på sin side kritikk for å publisere en artikkel han omtaler som «omdømmevoldtekt», der Hellestveit ble fremstilt som folkemord-sympatisør uten konkrete bevis.
Samtidig tar de opp det de mener er en venstreskjev mediebransje: 72 prosent av norske journalister stemmer på venstresiden, ifølge en fersk undersøkelse – og det preger journalistikken.
Hvor ble det av presseetikken? Hva skjer når redaksjoner blir politiske aktører? Og hvorfor reagerer ikke Pressens Faglige Utvalg kraftigere når slike saker oppstår?
Dette er en episode som utfordrer pressens selvbilde – og som stiller spørsmål få medier tør å ta opp.
I denne episoden av NESS-podkasten møter Ole Asbjørn Ness oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø.Han gir en grundig analyse av krigen i Ukraina og argumenterer for hvorfor Ukraina – med nok støtte fra Europa – har en reell sjanse til å vinne mot Russland i det som nå er en brutal utmattelseskrig.Ydstebø forklarer:🔹 Hvorfor Ukrainas hær er mer kompetent og innovativ enn mange tror🔹 Hvordan droner og sivil teknologi har endret krigens natur🔹 Hvorfor Russlands økonomi og krigsstrategi er fundamentalt sårbar🔹 Hva som skjer hvis USA trekker seg ut – og Europas avgjørende rolle🔹 Hvorfor han mener krigen kan vinnes innen noen år – ikke månederHan gir også innsikt i de menneskelige kostnadene, forskjellen i moral og rekrutteringspraksis mellom de to landene, og hvordan Ukraina gradvis bygger opp en effektiv forsvarsindustri – midt under krig.En podkast du ikke vil gå glipp av hvis du vil forstå krigen i Ukraina bedre – sett fra et militærfaglig perspektiv.Abonner for flere dybdeintervjuer og analyser fra NESS-podkasten og iNyheter.
I denne episoden av NESS møter Ole Asbjørn Ness lederen for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Simen Velle. Som andrekandidat for Oslo Frp og en av de mest profilerte unge stemmene i norsk politikk, deler Velle både ideologisk analyse og personlige refleksjoner.Samtalen tar utgangspunkt i en fersk måling som viser Høyre nede på 13,9 prosent – et sjokktall som preget stemningen på Civita-festen dagen før opptaket. Velle kritiserer Høyres strategi og mener partiet har blitt for likt Arbeiderpartiet. Han etterlyser en tydeligere borgerlig profil og advarer mot et rødgrønt flertall med Rødt og MDG som støttepartier.– Jeg har ikke lyst på et kommunistisk flertall, sier han.Men Velle snakker også varmt om behovet for samarbeid på borgerlig side – og understreker at Frp ikke må vanne ut sitt politiske prosjekt for å tekkes sentrum. Det handler om å tørre å skille seg ut – og om å fortelle en historie velgerne tror på.Derfor handler også episoden om bøker. Velle deler tre verk som har gjort særlig inntrykk: Hararis Sapiens-trilogi, Asle Tojes Europabøker og 304 dager av Simon Stranger. Bøkene setter ord på alt fra sivilisasjonens skjørhet til soldaters traumer og Europas identitet – og danner et bakteppe for Velles eget politiske engasjement.Podkasten avsluttes med refleksjoner om familie, kjærlighet og ansvar – og en analyse av hvordan denne valgkampen kan bli jevnere enn mange tror.En samtale for deg som vil forstå hva som driver en ung, konservativ politiker – og hvilken vei han mener Norge bør ta videre.
I denne episoden tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg to parallelle politiske drama – ett internasjonalt, ett nasjonalt – som begge avslører dype spenninger i det politiske landskapet.
Første del handler om den oppsiktsvekkende ordkrigen mellom Donald Trump og Elon Musk. Hvorfor har det oppstått en offentlig konflikt mellom to av høyresidens mest innflytelsesrike figurer, og hva kan den få å si?
Lurås mener Trump holder tilbake fordi han forstår hvor farlig en splittelse med Musk faktisk er for MAGA-koalisjonen, mens Ness tror Musk bevisst forsøker å distansere Tesla fra det som har blitt et stadig mer kontroversielt høyreprosjekt. Samtidig diskuteres Steve Bannons rolle, JD Vances skjebne og om Trump beveger seg bort fra sin isolasjonistiske kjerne.
Les også: Ness og Lurås: Den høyrepopulistiske bølgen står nå overfor betydelige utfordringer (+)
I andre del rettes blikket mot Norge – og krisen på borgerlig side. Høyre faller på meningsmålingene, Frp vokser, og Jens Stoltenberg har returnert som den reelle velgermagneten for Arbeiderpartiet. Ness beskriver et Høyre i strategisk villrede, med en Erna Solberg som har mistet glansen og rådgivere mer opptatt av Pride-flagg enn realøkonomi. Han tegner et bilde av en høyreside fanget mellom dannelse og desperasjon, og en venstreside som i realiteten styres fra ytre venstre.
Hva skjer når gamle koalisjoner sprekker – og når politikk blir et spørsmål om image, følelser og strategisk posering snarere enn klare ideer og realpolitikk?
Dette er en samtale for deg som vil forstå maktkampen bak overskriftene – både i Washington og Oslo.
I dagens episode av podkasten NESS gjestet stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, og satte søkelyset på det han mener er urovekkende bindinger mellom politikere og næringsliv, med særlig kritikk rettet mot Høyre og stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland.Samtalen tok for seg hvordan pengemakt og lobbyvirksomhet truer tilliten til demokratiet, og Kristjánsson la ikke fingrene imellom i sin kritikk av det han kaller et "nytt lavmål" i norsk politikk.Kritikk av Hellelands styrevervKristjánsson startet med å rette skarp kritikk mot Linda Hofstad Helleland, som samtidig som hun sitter på Stortinget for Høyre, har styreverv i Reitan Retail (morselskapet til Rema 1000) og Norlandia, et privat velferdskonsern. Han påpekte at Helleland mottar 450 000 kroner årlig fra Reitan Retail – nær snittlønnen til en fulltids butikkmedarbeider – og 250 000 kroner fra Norlandia, samtidig som hun har sittet i komiteer som behandler saker knyttet til dagligvare og barnehager.Kristjánsson mener dette representerer en klar interessekonflikt, spesielt fordi stortingsrepresentanter ikke kan erklære seg inhabile, noe som betyr at Helleland i teorien må stemme i saker som berører hennes styreverv. Han kalte dette "langt ut i rød sone" og understreket at det undergraver tilliten til Stortingets nøytralitet.Svingdøren mellom politikk og næringslivSamtalen gikk videre til den såkalte "svingdøren" mellom politikk og næringsliv, der politikere ofte går til godt betalte jobber i PR- og lobbybransjen etter endt politikerkarriere. Kristjánsson trakk frem eksempler som Sylvi Listhaug, som jobbet for First House med Rema 1000 som kunde, og Tor Mikkel Wara, som har gått frem og tilbake mellom Frp og First House. Han uttrykte bekymring for at denne praksisen normaliseres, og at politikere som Helleland går inn i lukrative styreverv mens de fortsatt sitter på Stortinget, noe han mener er verre enn å ta med seg tidligere erfaringer inn i politikken.Pengemakt og super PACs i NorgeKristjánsson advarte mot en utvikling der pengemakt får stadig større innflytelse i norsk politikk, og trakk paralleller til USA, der såkalte "super PACs" kanaliserer store summer inn i valgkamper. Han pekte på organisasjoner som Aksjon for borgerlig valgseier og Fellesaksjonen for norsk eierskap som eksempler på lignende mekanismer i Norge, der næringslivspenger brukes til politisk påvirkning.Han understreket at selv LO, som gir penger til Arbeiderpartiet og Rødt, skaper bindinger, selv om han mener det er en prinsipiell forskjell mellom en medlemsorganisasjon og enkeltpersoner med kommersielle interesser, men han vil kutte pengestrømmen også fra LO.Løsninger for mer åpenhetFor å motvirke pengemaktens innflytelse foreslo Kristjánsson flere tiltak: et lobbyregister der firmaer må rapportere sine lobbyaktiviteter, strengere karanteneregler for politikere, offentliggjøring av kundelister for PR-byråer, og en grense for pengegaver til partier – for eksempel maks 500 kroner per giver. Han argumenterte også for å vurdere lavere politikerlønninger for å redusere fristelsen til å søke lukrative sidejobber, men anerkjente at høyere lønninger også kan være et argument for å tiltrekke seg kvalifiserte politikere uten å gjøre dem avhengige av næringslivets penger.Valgkamp og politisk landskapMot slutten av podkasten diskuterte Kristjánsson valgkampen 2025, der han spår en rødgrønn seier til tross for Høyres forsøk på å mobilisere på forsvarspolitikk og kriminalitet. Han mente Høyres strategi har blitt svekket etter Erna Solbergs aksjeskandale og Arbeiderpartiets sterke kort med Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Kristjánsson avviste frykten for at Rødt på vippen vil føre til ekstreme politiske endringer, og pekte på at partiets gjennomslag vil handle om tannhelsereform og strengere arbeidslivsregler, ikke revolusjonære omveltninger.
Simen Sandelien, som er kjent for sine tydelige meninger om innvandring, klimapolitikk og finanspolitikk, gjester podkasten NESS i en åpenhjertig samtale tar for seg flere av Norges mest presserende samfunnsutfordringer.
Ness introduserer Sandelien som en venn fra Facebook og en av de første i Høyre som tidlig tok opp utfordringene knyttet til ikke-vestlig innvandring, både økonomisk og kulturelt.«Du var kanskje det første medlemmet av Høyre som forsto det,» sier Ness, og peker på at Sandelien har vært en pioner i partiet når det gjelder å adressere innvandringens konsekvenser. Han trekker også frem at andre Høyre-profiler som Ola Svenneby, Peter Frølich og Mahmoud Farahman etter hvert har fulgt etter.
Sandelien selv peker på flyktningkrisen i 2015 som en vekker. Spesielt situasjonen ved Storskog-grensen gjorde ham oppmerksom på manglende kontroll i innvandringspolitikken. «Jeg skjønte at det egentlig ikke var noen i samfunnet vårt som passet på,» sier han. Dette førte til at han begynte å «snu steiner» og engasjere seg offentlig, til tross for risikoen for å bli stemplet som kontroversiell.
Kritikk av mediene og asylpolitikken
Et sentralt tema i samtalen er medienes rolle i innvandringsdebatten. «Debatten handlet kun om hva vi skal gjøre for mennesker på flukt, ikke om økonomisk eller kulturell bærekraft,» sier Sandelien. Han trekker frem at mediene har unnlatt å grave i problemstillinger som angår leserne, som økende kriminalitet eller press på velferdsstaten.
Økonomiske og kulturelle utfordringer
Som sivilingeniør med bakgrunn i skipsklassifikasjon bringer Sandelien et analytisk perspektiv til debatten. Han refererer til beregninger fra SSB som anslår at en ikke-vestlig innvandrer i gjennomsnitt kan koste staten over 22 millioner kroner i 2025-kroner, et tall som ikke inkluderer merkostnader i sektorer som helse, skole og justis. Han argumenterer for at innvandring svekker fellesskapsfølelsen, noe som igjen reduserer viljen til omfordeling i velferdsstaten. «Når fellesskapet svekkes, blir rommet for kompromiss i politikken mindre,» sier han.
Klimapolitikk og realisme
Samtalen berører også klimapolitikk, der Sandelien uttrykker en nøktern holdning. Han anerkjenner menneskeskapte klimaendringer, men er kritisk til Norges ambisiøse klimamål, som han mener mangler konsekvensanalyser. «Vi risikerer å villeder befolkningen om kostnadene ved klimatiltak,» sier han, og peker på at Norges bidrag til globale utslipp er minimalt. Han etterlyser en mer realistisk tilnærming som balanserer miljøhensyn med økonomisk bærekraft.
Håp for Høyre og en borgerlig valgseier
Mot slutten av episoden reflekterer Sandelien over Høyres valgkamp frem mot stortingsvalget. Han mener partiet har et mer konservativt program enn tidligere og ser muligheter for en borgerlig seier, til tross for utfordringer knyttet til skattesvikt og utflytting av skattebetalere. «Kontrasten mellom Høyre og Arbeiderpartiet blir tydeligere når man ser på hvilke partier Ap må lene seg på,» sier han.
En stemme for reform
Gjennom samtalen fremstår Sandelien som en politiker drevet av et ønske om reform, inspirert av Edmund Burkes liberal-konservative filosofi. Han tar til orde for en pragmatisk tilnærming til Norges utfordringer, der fokus ligger på det som kan endres gjennom demokratiske prosesser. «Vi må styre i riktig retning, ikke skape revolusjon,» understreker han.
Boligprisene har steget enormt, likevel befinner eiendomsbransjen seg i dyp krise. – Stupide reguleringer og politikere uten handlekraft gjør det dyrt å bo og dyrt å være boligutvikler. Produktiviteten er elending, forklarer Baard Schumann.
Baard Schumann, partner i Union Boligutviklingsfond, fyrer løs mot politikernes boligmarked i dagens utgave av podkasten NESS. Han beskriver en bransje i krise, med skyhøye byggekostnader, konkurser og politikere som svikter.
Løsningen? Skrot absurde regler som gir 43 stikkontakter i én stue!
Byggebransjen er i sin verste krise siden finanskrisen, med kun 14 000 boliger igangsatt årlig – halvparten av de 30 000–35 000 Norge trenger. "Vi mister folk, og kapasitetsmangel driver opp kostnadene," advarer han.
Siden 2020 har byggekostnadene skutt i været med 250 %, mot en KPI-økning på 78 %. Resultatet er skyhøye boligpriser, spesielt for små leiligheter.
For å få unge inn på markedet krever Schumann at Oslo tillater ettromsleiligheter på 25 kvadratmeter. "Hvorfor kan vi ikke bygge små boliger som et første skritt?" spør han, og går til angrep på regler som krever sollys og støysikring. "Vi må tåle litt støy og droppe sol hele dagen!" sier han, og peker på at parker kan kompensere for enklere boliger. Han viser til en 19 kvadratmeter leilighet solgt for 3,3 millioner som bevis på at markedet tørster etter små enheter.
Regelverk og "mafiaer" kveler markedet: Schumann tordner mot tekniske forskrifter som TEK17 og absurde krav som 43 stikkontakter i en stue.
"Elektromafiaen og ventilasjonsmafiaen driver opp kostnadene!" sier han, og sammenligner Norge med Sverige, hvor boliger bygges for 32 000 kroner per kvadratmeter mot Norges 55 000.
Lange reguleringsprosesser (fem–seks år) og krav til rapporter øker kostnadene ytterligere. Han støtter arkitekturopprøret, men sier høye kostnader tvinger utviklere til å bygge kjedelige blokker.
Advarer mot kommunal katastrofe: Ness tar opp en tredje boligsektor, men Schumann kaller det en vei til slum, med eksempler fra Danmark og Sverige. I stedet foreslår han statlige lånegarantier eller en styrket Husbank for førstegangskjøpere. "Unge uten rike foreldre har ingen sjanse i dag!" sier han.
Konkurser og global uro: Schumann peker på økende konkurser i Bergen og kapasitetsproblemer når prosjekter som Regjeringskvartalet avsluttes. Han kritiserer sistnevnte som et pengesluk og nevner global usikkerhet, som Trumps tollpolitikk, som en trussel mot markedet.
Etter 30 år i bransjen er Schumann lei av politikeres tomme løfter. "Vi har advart i 15 år, men ingenting skjer!" sier han, og utfordrer ungdomspartiene til å kutte byggekostnader i stedet for å tviholde på luksuskrav. Med 5–10 % årlig prisvekst spår han en fortsatt boligkrise – med mindre noe gjøres nå!
Hva skjer med ytringsfriheten når samfunnet opplever krise – enten i form av krig, geopolitisk uro eller ideologisk frykt? Og hva gjør det med oss når de som utfordrer konsensus, blir møtt med mistro, moralsk fordømmelse – og i verste fall yrkesmessige konsekvenser?
I denne episoden av iNyheters podkast møtes Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås til en ærlig og ufiltrert samtale om hvor robust det norske demokratiet egentlig er, når det settes på prøve. Samtalen tar utgangspunkt i den opphetede debatten rundt professor Glenn Diesen og mikropartiet FOR, og utvider perspektivet til å omhandle hele offentligheten – fra mediene og politikken til akademia og byråkratiet.
Ness og Lurås stiller spørsmål få andre tør stille:
Hva skjer når politikere og journalister applauderer rivning av lovlig opphengte plakater?Hvorfor vegrer tunge fagpersoner seg for å møte kontroversielle meningsmotstandere i debatt? Er vi vitne til at vanlige folk og institusjoner tier – ikke fordi de er enige, men fordi de frykter konsekvensene av å si noe annet?
Samtalen kretser rundt begreper som demokratisk psykose, institusjonell konformitet og den voksende kløften mellom et ideal om meningsmangfold og den virkeligheten mange opplever på kroppen. Det handler ikke bare om partiet For. Det handler om tillit, systemtvang og fremtiden for det frie ord i et stadig mer sensitivt offentlig rom.
Dette er en podkast for deg som vil forstå hvordan ytringsfrihet faktisk fungerer – eller ikke fungerer – i praksis. Og hvorfor den må forsvares, også når den beskytter meninger du selv er uenig i.
