Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut.
I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut.
I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
NB. På grunn av noen problemer med lydopptaket er kvaliteten tidvis noe lavere enn vanlig.
I den indiske stjerneforfatteren og aktivisten Arundhati Roys ferske bok, Min havn og min storm (til norsk ved Kirsti Vogt), får vi en ærlig fortelling om Roys liv og om oppveksten med en mangefasettert morsfigur som var alt annet enn lett å leve med.
Arundhati Roys mor Mary forlot sin alkoholiserte ektemann med to små barn, gikk til sak mot egen familie for å oppheve delstatens kjønnsdiskriminerende arvelov, og bygget opp en unik skole som gjorde henne til et folkekjært og nærmest mytisk menneske. Mot Roy og broren var moren derimot omskiftelig, brå og hard. Samtidig mener Roy selv at dette tvang henne til å se verden fra flere ståsteder, og gjorde henne til den forfatteren hun er i dag.
Den nye boka skildrer Roys egen vei, vekk fra hjemmet og inn i en verden preget av film, litteratur og aktivisme. Parallelt med denne reisen får vi også framveksten av Indias hindunasjonalistiske parti med Modi i spissen, en bevegelse og et regime Roy stadig tar kamper mot, på vegne av naturen, lokalsamfunn og minoriteter.
Som i Roys tidligere litteratur, viser Min havn og min storm hvordan det personlige og politiske er tett sammenvevd for hver og en av oss. Roy skildrer sin egen livsvei så vel som de rundt seg med brodd og varme, i det presise, sinnrike og dypt originale språket som har blitt hennes fremste kjennetegn.
Arundhati Roy er forfatteren av den Bookerpris-vinnende Guden for små ting, Ministeriet for den høyeste lykke, samt en rekke sakprosabøker, inkludert My Seditious Heart, Kashmir: The Case for Freedom og Walking with the Comrades.
På Litteraturhuset møtte Arundhati Roy poet og kritiker Athena Farrokhzad til samtale om moren, oppveksten, og hvordan hun ble forfatteren og aktivisten hun er.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Når dronninga av vestlandsk humor, Agnes Ravatn, skriv om maktskifte i den mektige forlagsfamilien Høst, blir resultatet regnvåt, forblåst og spennande litteratur i slekt med dramaserien Succession. Matriark og forleggar Myrna Høst skal avgjere kven som overtek sjefsstolen: Den marknadsvennlege dottera, som vil forlaget skal bli ei plattform for innhald i alle format? Den litterært orienterte sonen, som hevdar lesing og konsentrasjon snart kjem tilbake på moten?
I romanen Doggerland møtast både børs og katedral-orienterte familiemedlemmar til strategisamling på ei lita vestlandsøy. Når dei som teambuilding skal lage middag saman er det ikkje berre framtida til lesekulturen som putrar i gryta, men også ei pikant utruskapsaffære og den yngste familiemedlemmen sin nye KI-venn.
Agnes Ravatn er kjent som ein av landets vittigaste og skarpaste forfattarar. Ho har gitt ut kritikarrosa og populære bøker, som romanane Fugletribunalet og Dei sju dørene, samt.sakprosabøker som bestseljaren Operasjon sjølvdisiplin. Ravatn si særeigne stemme og skarpe blikk går alltid att, enten ho skriv romanar, journalistikk eller essay. «Nå er det bare de heroiske folkene igjen» uttalte ho i eit nyleg intervju om tilstanden i bokverda. Korleis vil det gå med litteraturens heltar i tidas algoritmestyrte melodi?
På Litteraturhuset møtte Ravatn forfattar og leiar for Den norske Forfatterforening (DnF), Bjørn Vatne, til ein samtale om familierelasjonar, intrigar og litteraturen si framtid.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Poet og forfatter Ocean Vuong har på få år blitt en ledende litterær stemme i sin generasjon. Med utgangspunkt i eget liv – født i Vietnam og oppvokst i en arbeiderklassefamilie i USA – skriver han hudløst og glassklart om krig, traumer og tap, om immigrasjonserfaringer, klasse, maskulinitet, seksualitet og utenforskap.
I sin ferske roman Keiseren av gleden (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) møter vi den 19 år gamle vietnamesisk-amerikanske Hai, som er i ferd med å gjøre ende på livet sitt. Redningen blir et tilfeldig møte med en gammel og senil litauisk kvinne, Grazina, og en eklektisk gjeng av kolleger på en sliten hurtigmatrestaurant.
I Vuongs USA blir ideen om at samfunnets utstøtte og den underbetalte arbeiderklassen kan løftes ut av fattigdom ved hjelp av hardt arbeid, avkledd som en illusjon. Det nærmeste de kommer et avbrekk fra den fastlåste hverdagen, er dop, piller og en pause på kjølelageret. Men gjennom fortellingen om Grazina, Hai og kollegene hans, viser han hvordan uventede vennskap og omsorg for de rundt oss kan være en lindring midt i håpløsheten.
Ocean Vuong er vinner av the American Book Award, the Mark Twain Award, the T. S. Eliot Prize og the Whiting Award. Han er kjent for kritikerroste og prisvinnende titler som Natthimmel med kulehòl og Tida er ei mor og romanen På jorda er vi glimtvis vakre. Poesien kommer tydelig til syne også i romanene: de er spekket med dirrende setninger som sitter igjen etter endt lesning.
På Litteraturhuset møter Vuong den norske poeten og tidsskriftredaktøren Priya Bains til samtale om tap og sorg, selvvalgte familier og å skrive om den underbetalte arbeiderklassen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Soukaina Habiballah er en marokkansk forfatter. Hun har utgitt fire prisvinnende poesisamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill.
Dette er Soukaina Habiballahs leseliste:
Iman Mersal, Traces of Enayat, (trans. Robin Moger)
How To Mend: Motherhood and Its Ghosts (trans. Robin Moger)
Abdelfattah Kilito, Thou Shalt Not Speak My Language, (trans. Waïl S. Hassan)
Laila Lalami, The Moor’s Account
I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.
Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.
Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
«Jeg hatet ofte broren min, men jeg har behov for å forstå», skriver franske Édouard Louis i Kollaps, hans syvende roman, som avslutter hans berømte familiesaga om sin egen oppvekst og familie.
Louis skriver nådeløst og finslipt om temaer som klasseforskjeller, vold, rasisme, kjønn, politisk makt og avmakt, og han har blitt et referansepunkt og en inspirasjon for en rekke andre forfattere, både internasjonalt og her i Norge. Gjennom de romanene som utgjør familiesagaen hans, skildres de sosiale strukturene som ligger til grunn for volden Louis selv gjennomlevde som barn, og ambivalensen i forholdet til sin egen familie og den bredere arbeiderklassen, men aller mest nådeløs er han i utleveringen av seg selv.
I år er Louis aktuell med to romaner på norsk: Kollaps og Monique flykter, begge oversatt av Egil Halmøy. I Kollaps undersøker Louis forfallet til sin eldre bror, som han både fryktet og søkte tilflukt hos, som døde 38 år gammel, etter et liv preget av alkoholisme, fattigdom, omsorgsvikt og egne voldshandlinger.
I Monique flykter, skildrer Louis historien om morens flukt fra nok et destruktivt og voldelig samliv, preget av alkohol og nedverdigende behandling. Romanen skildrer hennes kamp for å finne en vei ut når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort.
Gjennom begge romanene utforsker Louis hvordan sosiale og økonomiske strukturer former og begrenser menneskers muligheter til å skape seg et liv i frihet. «Det mest politiske jeg gjør, er å vise frem det usynlige», uttalte Louis fra scenen sist han gjestet Litteraturhuset. Nå er han tilbake til for å snakke om sin fullførte familiesaga, litterær nådeløshet og veien videre. Louis møtte forfatterkollega og kritiker Erlend Loe, som har fulgt forfatterskapet tett.
Samtalen foregår på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En octobre 2022, Annie Ernaux a reçu le prix Nobel de littérature, en tant que première femme française, « pour le courage et l'acuité clinique avec lesquels elle découvre les racines, les étrangetés et les contraintes collectives de la mémoire personnelle ». Avec des livres comme Les Années, Une femme et L'Événement, qui font tomber les barrières entre autobiographie, fiction et sociologie, Ernaux a gagné un large lectorat dans le monde entier, et a agrandi ce qui est considéré comme un langage littéraire. D'une écriture économique et non sentimentale, elle fait émerger des expériences collectives à travers des histoires personnelles, et montre comment la classe, le genre et les structures sociales nous façonnent, et comment des événements apparemment mineurs peuvent changer toute une vie.
Les livres d'Ernaux sont à la fois une archéologie personnelle et une analyse sociologique, et montrent comment ce qui est profondément personnel, aussi toujours est politique. La double conscience de classe occupe une place centrale dans son expérience et son œuvre. Elle s'est décrite comme une « émigrante de classe » ou une « transfuge de classe », quelqu'un qui a quitté le monde de la classe ouvrière sans pour autant trouver complètement sa place dans la bourgeoisie.
Cet automne, Ernaux a deux nouvelles publications en norvégien, toutes deux traduites par Henninge Margrethe Solberg. L'Autre fille est écrite comme une lettre à la sœur qu'elle n'a jamais rencontrée, un texte sur le manque, la culpabilité et comment le silence familial peut être aussi formateur que ce qui est effectivement dit. Dans Les Armoires vides, le premier roman d'Ernaux de 1974, s'établit la voix implacable et profondément existentielle qui devait marquer toute son œuvre. Y est racontée l'histoire d'une jeune femme qui tente de surmonter l'expérience d'un avortement illégal, et qui doit démêler le passé pour comprendre comment son éducation a façonné son identité.
De retour à la Maison de littérature, Ernaux a rencontré Kjerstin Aukrust, maître de conférences en littérature française à l’Université d’Oslo, pour une conversation sur la classe, le travail de mémoire et sur comment l'écriture peut devenir une forme d'archéologie de sa propre vie.
La conversation a eu lieu dans la Salle des fêtes de l'Université d’Oslo.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
«The moral component of history, the most necessary component, is simply a single questions, asked over and over again: When it mattered, who sided with justice and who sided with power?»
One Day, Everyone Will Have Always Been Against This, Omar El Akkad
Vestens manglende svar på Israels brutale krigføring i Gaza synliggjør hvordan Vesten setter noen menneskeliv over andre, mener forfatter og journalist Omar El Akkad. For El Akkad, født i Egypt og oppvokst i Qatar, var Vesten lenge motsatsen til alt han hatet i Midtøsten: undertrykkelsen, sensuren, overvåkningen, opphøyelsen av korrupte ledere.
Etter hvert flyttet familien til Nord-Amerika. Slik ble El Akkad en del av den liberale, vestlige verdensordenen, og tross enkelte motforestillinger, beholdt han troen på at dette var land som verdsatte menneskerettigheter, frihet, lov og rett. Fram til 8. oktober 2023, da Israels siste krig mot Gaza begynte.
Essaysamlingen One Day, Everyone Will Have Always Been Against This er et oppgjør med det El Akkad anser som vestlig dobbeltmoral. Han avkler retorikk og eufemismer som godtar drap på uskyldige sivile, som nødvendiggjør det nye akronymet WCNSF (Wounded Child, No Surviving Family), og viser hvordan Gaza-krigen inngår i en lengre historie av oss og dem.
Omar El Akkad er en prisvinnende forfatter og mangeårig journalist. One Day, Everyone Will Have Always Been Against This er hans første sakprosabok, som har fått overveldende mottakelse og er under oversettelse til en rekke språk.
Her møter El Akkad forfatter og journalist Yohan Shanmugaratnam til samtale om sinne, lidelsene i Gaza, og vestlig dobbeltmoral.
Samtalen er på engelsk, og arrangementet er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
På barnesengene på fødeavdelingene stod det til langt utpå 1970-tallet en V for viv om mor var gift, og en S for Spuria om moren var ugift. Dette er utgangspunktet for Johan Mjønes’ roman Spuria, hvor 87 år gamle Kristin bestemmer seg for å finne barnet hun ga bort til adopsjon da hun var 16 år. Et helt liv har Kristin båret på denne hemmeligheten, men tausheten og sorgen over at hun aldri fikk være mor for den lille gutten som hun måtte gi fra seg, har preget hennes liv og relasjonen til de tre barna hun senere fikk.
Kjersti Annesdatter Skomsvold graver også i generasjoners hemmeligheter i romanen Hun er levende. Elises bok, den første av fire bøker om Skomsvolds oldemødre. Skomsvold skriver frem en kvinne som engang elsket livet, men som hardner under tøffe livsvilkår og sorg. Som tolvåring mister hun faren, som 17-åring blir hun blir gravid og må gifte seg med den betydelige eldre læreren som er barnefaren. Gjennom årene føder hun barn etter barn, og flere av dem må hun også begrave. Sorgen over de døde barna preger relasjonen hennes til barna som vokser opp.
Både Mjønes og Skomsvold vever fortid og nåtid sammen i sine romaner, og viser hvordan de eldre kvinnenes ungdomstid var preget av både lidenskap og lengsler – og av folkesnakk og kjønnsroller. Begge forfatterne har tidligere skildret alderdommens kompleksitet i sine forfatterskap, og er kjent for sin språklige presisjon og varme skildringer av menneskelige relasjoner.
Nå møtes Skomsvold og Mjønes til en samtale om hverandres bøker, og hemmeligheter som går i arv, tapte drømmer og ungdommens lidenskap.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det er en begivenhet som mange har ventet på når nigerianske Chimamanda Adichie utgir sin første roman på 12 år. Adichie har fått en bred leserskare verden over med kritikerroste titler som Americanah, En halv gul sol og Vi burde alle være feminister.
Både i romanene og sakprosabøkene utforsker hun hva det vil si å være kvinne og feminist i verden i dag, og med egne bøker så vel som gjennom alle forfatterspirene hun hjelper fram, bidrar hun til et større mangfold av fortellinger og litterære stemmer.
I hennes nye roman Drømmeregnskap (oversatt av Hilde Stubhaug) følger vi fire kvinner som på hver sine måter må kjempe mot samfunnets forventninger og rammer for hva en kvinne kan kreve og gjøre. Chiamaka bruker nedstengingen under pandemien til å gjennomgå alle sine mislykkede kjærlighetsforhold, Zikora forsøker å få tilbake eksen som forlot henne gravid, Omelogor starter en blogg henvendt til menn, og stuepiken Kadiatou prøver å skape et nytt liv for seg selv og datteren i USA.
Historiene deres veves inn i hverandre, og gjennom nære portretter av de fire kvinnene utforsker Adichie kvinnelige erfaringer som forventninger om ekteskap og barn, abort, kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, så vel som kvinnefellesskap og solidaritet.
Chimamanda Adichie har siden debuten i 2003 blitt et litterært og feministisk ikon, og hun har introdusert afrikansk litteratur for utallige lesere i resten av verden. Hun har blant annet blitt tildelt the Commonwealth Writer’s Prize, the Orange Prize og the US National Book Critics Circle Award. Bøkene hennes er oversatt til over 30 språk.
Hun møtte journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om kvinners erfaringer, samfunnets forventninger og det universelle behovet for å bli elsket.
Samtalen er på engelsk.
Arrangementet fant sted i Universitets aula og var støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Wole Talabi er en nigeriansk science-fiction-forfatter. Han er særlig kjent for sine noveller, der de fleste er samlet i utgivelsene Incomplete Solutions og Convergence Problems. Hans siste roman, Shigidi and the Brass Head of Obalufon vant den høythengende Nommo-prisen for beste roman. Talabi har også vært redaktør for antologiene Africanfuturism og Mothersound, som begge hadde utslagsgivende kraft innen afrikansk fantasy og science fiction. Dette er Talabis leseliste:
Han nevner også:
I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.
Intervjuer i denne episoden er Daniel Røkholt. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.
Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Youssef Rakha er en prisvinnende forfatter av både romaner og poesi, og er dessuten journalist og fotograf. I 2009 ble han valgt ut av Hay-festivalen som en av de beste arabiske forfatterne under 40. Han er blant annet kjent for The Crocodiles-trilogien, som følger en gruppe poeter før, under og etter revolusjonen i 2011. The Dissenters er den første romanen han har skrevet på engelsk.
Her følger vi Nour, som når moren dør, begynner å rydde i sakene hennes på loftet. Da trer det snart fram et langt mer komplekst bilde av kvinnen han trodde han kjente. Fra hun ble tvunget inn i et arrangert ekteskap med en langt eldre mann på 50-tallet – som hun forlot, via en frigjort fransk-studine og strengt religiøs mor til en radikal aktivist under revolusjonen i 2011.
Morens mange ansikter skildrer Egypts skiftende historie, så vel som kvinners begrensninger og muligheter gjennom denne turbulente tiden.
På Litteraturhuset møter Rakha professor i arabisk litteratur, Teresa Pepe, til samtale om egyptisk historie, revolusjoner, mødre og sønner.
Samtalen er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I en digitalisert verden gir vi mye makt til teknologiselskapene som styrer plattformene vi kommuniserer på. Samtidig henter de ut enorme mengder informasjon om oss alle, enten vi vil det eller ikke, og informasjonen konsolideres blant en håndfull aktører.
Hvem sitter bak kontrollspakene? Hvilket ansvar har teknologiselskapene, og hva kan gjøres for å regulere dem?
Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Der forsker hun blant annet på politisk bruk av sosiale medier, plattform-makt, desinformasjon og kunstig intelligens. I 2019 ga hun ut boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.
I dette foredraget tar hun for seg tek-gigantenes innflytelse i Norge og hva vi kan gjøre for å sikre oss et fritt og rettferdig ytringsrom.
Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
«Politisk propaganda» sender kanskje tankene til nazistenes eller kommunistenes plakater og slagord under og etter andre verdenskrig. I dag er propaganda vanskeligere å få øye på. Kunstig intelligens, trollfabrikker og falske nyheter er bare noen av de mange moderne virkemidlene som brukes av politiske aktører i kampen om å kontrollere opinionen. Putins Russland er alene estimert til å kontrollere over en million falske profiler på sosiale medier, og bruker over 15 milliarder kroner årlig på valgpåvirkning og informasjonskrigføring.
Hvordan ser dagens politiske propaganda ut? Hvilke krefter står bak, og hva kan vi gjøre for å forsikre oss om at det vi leser er sant?
Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet. Her underviser hun i medier og journalistikk og forsker på medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner. Hun leder også forskningsgruppa MEKK – medier i krig og konflikt.
I dette foredraget vil hun fortelle om noen av propaganda- og desinformasjonskampanjene som omgir oss i dag, og hva vi kan gjøre for å verne oss mot dem.
Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Propaganda er blitt brukt for å påvirke folks meninger i flere hundre år. Men de siste årene har den endret karakter. Hvor går grensen for hva som kan regnes som propaganda? Hvordan har propaganda endret seg gjennom historien, og hvilke former tar den i dag?
David Erland Isaksen er førsteamanuensis i kommunikasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge, med doktorgrad i retorikk. Han forsker særlig på politisk debatt, språkmønstre og sammenhenger mellom språk og vold.
I dette foredraget vil Isaksen gi et overblikk over propagandaens historie, med særlig fokus på 1900-tallet og frem til i dag.
Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva kjennetegner den nye arabiske litteraturen? Forfattere som var involvert i den arabiske våren i 2011 sitter i dag fengslet, lever i eksil eller må forholde seg til den politiske undertrykkelsen, krigene og den desillusjonerte stemningen som har preget regionen i tiden etterpå. Hvordan kommer disse erfaringene til uttrykk i litteraturen?
Teresa Pepe er professor i arabisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på arabisk litteratur både under og etter den arabiske våren. Hun er forfatter av boka Blogging from Egypt: Digital literature, og er redaktør for en rekke artikkelsamlinger og tidsskrift, deriblant Arabic Literature in a Posthuman World.
I dette foredraget vil hun undersøke hvordan den arabiske kulturen har utviklet seg siden revolusjonene i 2011. Hun vil vise hvordan forfattere som Ahmed Naji, Mohammed Rabie, Basma Abdel Aziz, og Alaa Abd al-Fattah tar i bruk dystopiske og fryktinngytende historier for å reflektere en verden preget av både økologiske og teknologiske endringer, og der den politiske undertrykkelsen, volden og krigene er økende.
Dette er bøkene Teresa Pepe fokuserer på i foredraget, alle er tilgjengelige i engelsk oversettelse.
Ahmed Naji, Using Life
Mohammad Rabie, Otared
Basm Abdel Aziz, The Queue
Alaa Abd al-Fattah, You Have Not Yet Been Defeated
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
«Det finnes ikke noe skille mellom liv og filosofi», pleier Toril Moi å sitere Simone Beauvoir på.
Dette har vært grunntanken i Mois mangeårige forskningsarbeid innen litteraturvitenskap, kjønnsforskning og filosofi. Med titler som Sexual/Textual Politics, Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til, Ibsens modernisme og Revolution of the Ordinary, har hun etablert seg som en av Norges mest fremstående intellektuelle, og som en internasjonalt toneangivende forsker.
I år er Moi aktuell med to utgivelser viet hennes liv og virke: Essaysamlingen På jakt etter Norge. En personlig og historisk reiseskildring fra 1950-tallets kulturliv, hvor Moi utforsker norske væremåter og norsk identitet, og Ane Farsethås’ samtalebiografi Toril Moi. I frihetens tegn. Her er det Mois eget liv og virke som danner materiale for en utforskning av de filosofiske, politiske og eksistensielle spørsmålene hun har undersøkt.
Moi har skrevet om litterære forbilder som Margaret Atwood, Ursula Le Guin, Doris Lessing, Philip Pullmann, Annie Ernaux – og en av Norges største samtidsforfattere, Vigdis Hjorth. Moi framhever Hjorths evne til å finne og vise fram de grunnleggende eksistensielle sidene ved livet, også i den tilsynelatende trivielle hverdagen. Hjorths forfatterskap er preget av underliggende filosofiske spørsmål, som behandles både dypt alvorlig og med selvironisk humor. Hennes siste roman Gjentakelsen fikk strålende mottakelse, og ble belønnet med Kritikerprisen og Ungdommens kritikerpris.
Hjorth og Moi har fulgt hverandre tett, og møttes sist på Litteraturhusets scene da Moi intervjuet Hjorth om Arv og miljø i 2016. Nå møtes de igjen til samtale, ledet av Moi-biograf og redaksjonssjef i Morgenbladet Ane Farsethås, om hverdagsliv, eksistens, og litteraturens plass i turbulente tider.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det var under den arabiske våren at egyptiske Youssef Rakha først begynte å skrive romaner. Marokkanske Soukaina Habiballah publiserte sin første diktsamling kort etter, mens fransk-marokkanske Leïla Slimani jobbet som journalist på den tiden, og rapporterte fra protestene som brøt ut i land etter land i Nord-Afrika og Maghreb-regionen, før hun gikk til fiksjonen.
Hvordan har disse erfaringene formet litteraturen deres? Alle de tre forfatterne utforsker kampen for frihet, enten det er på et personlig eller kollektivt plan.
Kan man snakke om en post-arabisk vår-litteratur, eller er det bare en hendig merkelapp for oss i Vesten?
«Akkurat som arabiske muslimske liv, er ikke arabisk muslimsk litteratur verdt den siviliserte verdens oppmerksomhet,» skrev Rakha i et essay i Guernica i fjor.
Soukaina Habiballah er en prisvinnende forfatter som står bak fire diktsamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill, Nini Ya Momo.
Youssef Rakha ble valgt ut som en av de beste arabiske forfatterne under 40 av Hay-festivalen i 2009. Han er forfatter av en rekke kritikerroste romaner og poesiutgivelser, sist romanen The Dissenters.
Leïla Slimani er en av de fremste forfatterne innenfor franskspråklig litteratur i dag. Hun vant den prestisjetunge Prix Goncourt for romanen Vuggesang i 2016, og har begeistret kritikerne med trilogien om en fransk-marokkansk familiesaga.
Habiballah, Rakha og Slimani møtte journalist og kritiker Helene Hovden Hareide til samtale om frihet og revolusjoner, og om litteraturens kraft, for lesere, forfattere og til å bevege verden.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Abdulrazak Gurnah ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021, som første afrikansk-fødte forfatter på nær 20 år, blant annet for å ha «belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne». Nå er han aktuell med sin første nye roman etter Nobel-tildelingen, og da har han beveget seg langt nærmere vår tid. Romanen (til norsk ved Ragnhild Eikli) har fått tittelen Tyveri. Men hva blir stjålet, og hvem er tyven?
I et postkolonialt Øst-Afrika preget av omveltning tidlig på 1990-tallet, møter vi gutten Badar. Han sendes vekk fra Zanzibar av fosterforeldrene for å tjene hos en rik familie på fastlandet, i Dar-es-Salaam. Her føler han seg underlegen og uvitende, men blir snart tatt inn i varmen av sønnen i huset, Karim, og når Badar senere beskyldes for tyveri av arbeidsgiveren, får han flytte inn hos Karim og hans forlovede, Fauzia.
I et finslipt og presist språk skildrer Gurnah de dypt menneskelige erfaringene til de tre unge gjennom oppvekst og prøvelser, og utforsker menneskelige relasjoner, med karakteristisk empati og blikk for ulikhet og utenforskap.
Abdulrazak Gurnah er professor i postkolonial litteratur, og forfatter av elleve romaner, deriblant de kritikerroste Paradis og Etterliv. Gurnah er en antydningens mester, og gjennom et lavmælt språk skaper han svært gjenkjennelige karakterer, med feil og mangler, hele tiden med et særlig øye for dem som kjenner seg fremmedgjorte av omgivelsene.
En av dem som har fulgt Gurnahs forfatterskap, og attpåtil hatt ham som mentor, er forfatterkollega og historiker Nadifa Mohamed. Her møter hun Gurnah til samtale om tyveri og svik, tillit og tilhørighet.
Samtalen er på engelsk, og fant sted i Universitetets aula.
Arrangementet er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Fransk-marokkanske Leïla Slimanis egen familie er inspirasjonskilden for den kritikerroste trilogien hennes: De andres land, Se oss danse og årets utgivelse Jeg skal føre ilden videre (alle til norsk ved Agnete Øye).
Vi følger familien Belhaj gjennom tre generasjoner, fra franske Mathilde følger med ektemannen Amine til hans hjemland Marokko etter andre verdenskrig, og deres strev med å finne seg til rette mellom to kulturer som til dels er fiendtlig innstilt til hverandre, deretter datteren Aïcha gjennom oppvekst i Marokko og studietid i Frankrike, før siste bind fører historien fram til vår tid gjennom Aïchas datter Mia.
I den episke familiesagaen er det plass til kjærlighetshistorier og sex, vold og rasisme, mens Marokkos og den øvrige verdens historie og strømninger stadig påvirker familiens vei. Franske Mathilde strever med å tilpasse seg de trange rammene for kvinnerollen på den marokkanske landsbygda, mens datteren Aïcha føler seg beglodd og utenfor som marokkaner i Frankrike. I et levende og direkte språk skildrer Slimani familiemedlemmenes ulike kamper for å høre til, for å skape et hjem og et fellesskap.
Leïla Slimani er en av våre mest sentrale franskspråklige forfattere. Hun slo for alvor gjennom med den prisbelønte thrilleren Vuggesang, som hun ble tildelt den prestisjetunge Goncourt-prisen for i 2016. Hun har siden skrevet en rekke kritikerroste romaner og sakprosatitler.
Slimani møtte førsteamanuensis i fransk litteratur, Kjerstin Aukrust, til samtale om hjem, tilhørighet, og en familiehistorie.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Slitne pensjonater med odde karakterer, mystiske malerier som dukker opp og forsvinner igjen, illevarslende drømmer, og hemmeligheter som sakte rulles ut.
Elementer som kunne vært hentet fra en klassisk mysterieroman, men som dukker opp i de nyeste romanene til både Rune Christiansen og Sigbjørn Skåden. På hver sin måte går forfatterne i aktiv dialog med mysterielitteraturen, samtidig som de setter sitt spesielle særpreg på bøkene, slik at alt er både litt kjent og helt nytt.
Rune Christiansens roman Tragedie under drivende skyer følger Kerstin fra Norge til et lite sted på nordvest-kysten av Frankrike. Her tror hun at hun skal finne roen til å bearbeide farens død, men når en ung gutt dør, blir hun trukket inn i etterforskningen og i hemmelighetene i lokalsamfunnet. Christiansens sedvanlige poetiske og dvelende språk bygger under romanens mystiske stemning, og pakker elegant ut historien mot den gåtefulle løsningen.
I Sigbjørn Skådens roman Planterhaug dras førstebetjent Huuva fra Oslo til den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten, hvor farens familie kommer fra. Han skal oppklare et gammelt dødsfall som ingen har stor interesse for, men blir fort fanget i nye dødsfall, lokal overtro, og skygger fra sin egen fortid. Skåden blander samisk folklore, nordnorsk gemytt og sprelsk fantasi sammen til et univers hvor bare én ting er sikkert: Du kjeder deg ikke.
Rune Christiansen har vært en sentral stemme i norsk litteratur siden debuten i 1986, og har en lang rekke diktsamlinger, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger bak seg.
Sigbjørn Skåden er forfatter av flere romaner og diktbøker på både norsk og samisk. Han er også en sentral samisk kulturaktør, og Planterhaug er parallellutgitt på norsk og tornesamisk under tittelen Láŋtdievvá.
I denne samtalen snakker Christiansen og Skåden med forfatterkollega Erlend Loe om å skrive mysterielitteratur, og å bruke gåter til å utforske relasjoner mellom mennesker.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.