14. mai 1925 ga Virginia Woolf ut Mrs Dalloway på det egne forlaget, Hogarth Press. Romanen, som har blitt en klassiker innenfor modernismen, gir oss innblikk i Clarissa Dalloway, Septimus Warren Smith, Peter Walsh og flere andres liv en junidag i London 1923. På et par hundre sider utforsker Woolf, blant annet, hvordan et menneskeliv henger sammen. 14. mai 2025 møttes professor Marit Grøtta og bokhandler Johanne Gullberg, med redaksjonsleder Siri Häggqvist på Litteratur på Blå for å feire Mrs Dalloways 100-årsdag. I samtalen gjøres et dypdykk i romanen og dens plass i sin samtid og i vår tid, med utgangspunkt i modernisme. Som Peter husker at Clarissa en gang sa: «Og for å kjenne henne, for å kjenne noen, måtte man oppsøke menneskene som utfylte dem; stedene også» (oversatt av Merete Alfsen).

Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå til Litteratur på Blå! 9. september kom Harmeet Kaur til Litteratur på Blå for å prate om sin debutroman Superbloom (2025, Tiden). Siden dens utgivelse har Kaurs første bok høstet gode anmeldelser og blitt kalt “superbra” (Dag og tid), “forbilledlig” (Dagbladet) og en sterk debut, med “behageleg språk og spennenda karakterutvikling” (Klassekampen). I romanen møter vi først Amrita fra Oslo som reiser på utveksling til New York og senere moren hennes, Meera, som, tjue år tidligere, reiser fra Punjab til Oslo for å bo med sin nye ektemann. Til tross for den tidsmessige og kulturelle avstanden er det flere paralleller mellom disse to reisene. I Kaurs sine egne ord oppdager begge kvinnene sitt skapende «jeg» og skaper seg selv i møte med andre. Samtalen dreier seg om å finne seg selv som menneske når man kommer til et nytt sted og hva som skjer med oss i møte med andres blikk, og ledes av redaksjonsmedlem Liridona Qaka.

”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.” Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse. Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting? For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kom forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå. Samtalen ble ledet av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier. Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag. Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker.

Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Dette er en samtale mellom Anna With og Sadik Qaka, som begge debuterte våren 2024 og satte sine preg på poesilandskapet. Samtalen ble holdt på Litteratur på Blå 3. desember 2024. Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos. Denne samtalen gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av fjorårets mest interessante debutanter. Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut. Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap.

“Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei form for skam over å ikkje flytta heim for å følge dei ideala eg vaks opp med og framleis trur på. No kjenner eg at tida er inne for ei reise. Eg vil reise tilbake i tid og portrettera ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på meg.” Dette skriver Maria Lavik i boken Odelsskam (2024), hvor hun skriver om det å vokse opp på en gård, i et lite sted og om det å gi slipp på familiegården etter femten generasjoner. Hvem skal lempe stein og slite med jorda? Hvem skal bringe slekta videre? Hvordan er det å være bonde i Norge idag? Hvorfor er odelsretten en så spesiell/særegen del av norsk historie? Hvilke forventninger stilles til de som skal arve jorda, til de som skal bringe odelen videre, til arvtagerne av odelen/odelsretten? Og ikke minst, hva er odelsskam? I denne samtalen ønsket Litteratur på Blå med Maria Lavik å kaste lys over en historie om slekt og arv, identitet, endring, sorg og drømmer. Og ikke minst skam. Samtalen ble ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Mehek Rashid 28. januar 2025. Maria Lavik (f. 1984) er forfattar og journalist, oppvaksen i Eksingedalen og busett i Oslo. Lavik har erfaring frå NRK, Klassekampen og Vårt Land. I 2021 gav ho ut sakprosaboka Vi, dei fattige: Åtte forteljingar om barnefattigdom.

«Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» I år er det 20 år siden Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert» ble utgitt. Det må markeres! 17. september besøkte Rimbereid Litteratur på Blå for en samtale om et av de mest originale poesiverkene i norsk samtidslitteratur. Titteldiktet «Solaris korrigert» er et rikt langdikt, som blant annet utforsker hva det vil si å være et sansende menneske i et gjennomteknologisert samfunn. Her møter leseren et «aig» som forteller om sin tilværelse i byen «Stavgersand» i år 2480 – et fremtidsscenario som både oppleves fremmed og nært. Oljealderen er for lengst overstått, men den forhenværende industrien i Nordsjøen har bidratt til å forme det dystopiske samfunnet leseren presenteres for på flere måter, inkludert språklig: Et av de mest fremtredende trekkene ved diktet er framtidsspråket Rimbereid har skapt, med sin særegne blanding av stavangerdialekt, engelsk, nederlandsk, tysk og norrønt. Allerede tre år etter utgivelsesdato, ble «Solaris korrigert» trukket frem som et av de 25 fremste norske litterære verkene gjennom tidene, under kåringen «Norsk litterær kanon» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Siden utgivelsen har titteldiktet «Solaris korrigert» også blitt adaptert til scenen, ved Det Norske Teatret i 2015 og Den Norske Operaen & Ballett i 2018, da under tittelen «Ad undas – Solaris korrigert». Samtalen ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Tomine Sandal, og arrangeres i samarbeid med det flerfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil (TOIL) ved Universitetet i Oslo.

Denne stemningsfulle diktkveld løftet vi frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas. Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer. Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner.

Vi presenteres stadig for visjoner om en ny og ekspansiv havøkonomi. Havet skal utnyttes i alle sine dybder og flater. Det skal borres, graves, dyrkes og høstes, og det i en tid da havets miljø og økologi er utfordret av klimaendringer, forurensning og overutnyttelse. Hva betyr det at havet økonomiseres? Hvordan skal vi møte de store transformasjonene vi nå står ovenfor? Hvordan har havet vært økonomisert, forstått og regulert før? Og hvordan kan også et historisk blikk på dagens visjoner bidra til at vi griper det som foregår bedre? I mars 2024 var havøkonomien tema på Litteratur på Blå. Da møttes Kristin Asdal, Tone Huse, Ellen Krefting og Kaja Lønne Fjærtoft til samtale med utgangspunkt i Asdal og Huses aktuelle bok, Nature-Made Economy (MIT Press, 2023).

Karolina Ramqvist (1976) har siden debuten, More Fire (1997), bemerket seg med sine romaner og essays om skriving, relasjoner til menn, mat, morskap, arbeid og ambisjoner. Ramqvist skriver lavmælt om store tema: om å savne, elske barna sine og om å begjære den som svikter. Flere av Ramqvists karakterer fremstår passive og hemmelighetsfulle, noe som både har provosert og begeistret mange lesere. Romanen Alltings Början fra 2012 kan leses som en tenåringsjentes memoarer, om ikke manifest, hvor vi får en sylskarp beskrivelse av et hyperaktivt Stockholm på 90-tallet. Her beskriver Ramqvist konflikten mellom å ville tilhøre et politisk fellesskap og å ville ha nærhet. Et annet tema er den nødvendige isolasjonen og ensomheten som kreves for å kunne skrive og tenke i fred. Dette skriver Ramqvist også om i bøker som Bjørnekvinnen, og essaysamlingen Det er natten. Det er ensomt å skrive og det må kanskje være slik. I sin siste bok, Brød og melk, treffer vi en jente som er mye alene og som trøster seg med å spise. En hel skål mandariner, kalde pannekaker, kjøtt i mørkret og rispudding. Jenta blir voksen og etterhvert mamma. Den voksne tvinger i seg rispudding og is til hun legger seg gråtende og kvalm i sengen ved siden av sin lille datter. Noe har gått galt med den voksne jentas forhold til mat. I denne forfattersamtalen skal Ramqvist og Ida Bostadløkken prate om Karolina Ramqvists forfatterskap og skriveliv, om å være en flink feminist og en kompromissløs forfatter samtidig.

Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss? I samtalen 11. juni snakket forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist om dagboken som litterær sjanger. De tok utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011.

29. mai møttes forfatterne Mette Karlsvik og Karolina Ramqvist psykoanalytiker og professor Siri Gullestad, til samtale om litteratur og mat, og om det å skrive om mat. Mat er kultur, historie og fellesskap, men det kan også være ensomt og komplisert. Hvordan henger begjær, ensomhet og mat sammen i ett og samme sinn? Samtalen ledes av Ida Bostadløkken. Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen Vindauga i matsalen vende mot fjorden (2005) og har senere utgitt flere tekster i ulike sjangre. Debutromanen handler om mat og hvor vanskelig det kan være å prate og spise. Hennes seneste roman Året har tretten netter (2024) handler om ei kvinne som oppslukes av en mann. Hun venter, lengter, skriver meldinger, sletter og skriver nye. Romanen tematiserer også et mor-datter-forhold, og mat spiller en viktig rolle, slik mat også gjør i Karolina Ramqvists forfatterskap. Karolina Ramqvists roman Alltings början fra 2012 fikk stor oppmerksomhet i Sverige. Romanen gir oss et usensurert bilde av et Stocholm fullt av kulturmenn og unge kvinner fortalt gjennom tenåringsjenta Sagas, øyne. Saga er oppslukt av Victor Schantz og lever i et lidenskapelig og destruktivt forhold til ham fra hun er 15 til hun er i begynnelsen av tjueårene. Romanen skriver frem en konflikt mellom feministiske prinsipper om å ikke la seg behandle dårlig og det å bruke tiden på å vente på en manns oppmerksomhet. Og om å ha noe som kun er sitt. I Karolina Ramqvists siste roman, Brød og melk, skriver forfatteren mer om et annet, skjult liv: maten. Hvordan lage den, og ikke minst: Hvordan spise den?

9. april fortsetter Litteratur på Blå samarbeidet med poeten ariel rosé, og inviterer til en kveld viet to armenske poeter, Tatev Chakhian og Anush Kocharyan. Chakhian bor i eksil i Polen, mens Kocharyan bor i Jerevan, Armenias hovedstad. De to poetene er diktere med ulik bakgrunn og familiehistorier. Armenia er et land med en århundre lang historie med utfordringer og traumer i sin biografi. I Norge er verken landet eller litteratur fra Armenia særlig kjent, selv om norske Fridtjof Nansen til sammenligning har spilt en stor rolle i det armenske folkets historie. Chakhian og Kocharyan skriver, blant annet, om fjellbakgrunn og det å være i eksil. De bærer på historier om at de ikke hører hjemme noe sted eller også at de tilhører mange steder samtidig. På Litteratur på Blå blir det snakk om dette, og hva som går tapt i oversettelser, når man er mellom flere språk. Hvordan påvirker det et forfatterskap å kommer fra et lite land, men med en så lang og rikfoldig historie som Armenias? Til anledningen har ariel rosé og Aina Villanger oversatt dikt av poetene. Disse vil bli presentert for første gang til et norsk publikum, fra scenen på Blå. Samtalen foregår på engelsk. Vi skal lese dikt på armensk, engelsk og norsk.

Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag? Tirsdag 19. september kom Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk. De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver? Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag!

«Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får språket til å smuldre,» skriver Silje Bekeng-Flemmen romanen "Velkommen til dyrehagen". I Norge har det vært flere debatter knyttet til det som har blitt kalt for «barsellitteratur», eller litteratur som skildrer den menneskelige erfaringen å bli mor og forelder. Hvordan står det til med litterære skildringer av fødsel, barsel og foreldrerollen i våre skandinaviske naboland? Litteratur på Blå inviterer til skandinavisk barsellitteratur-treff med svenske Ina Rosvall og norske Silje Bekeng-Flemmen.

Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk, ledet av poet og oversetter ariel rosé. Alina Zielinska er tolk mellom urainsk og norsk. Samtalen foregikk 2. mai 2023.

Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik Vada på Litteratur på Blå. Ledet av Ola Mile Bruland. Samtalen foregikk 4. april 2022. I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål.

28022022 Ulla Svalheim har nylig utgitt sin første roman: Til troende. Den handler om Bie Veronika, en seksten år gammel jente som baler med noen ganske dyptgående trosspørsmål. Hun har fått sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt graven til en nylig avdød klassekamerat. Her, midt i den norske sommeren, leter Bie V etter Gud og mening. Til troende har blitt godt mottatt. Morgenbladets Vilde Sagstad Imeland skriver blant annet: «Romanens følsomhet for de tilforlatelige og konkrete sidene ved et ungt menneskes liv kan minne om det Maria Navarro Skaranger lykkes så godt med i sine bøker. Til troende insisterer hverken på å være alvorlig eller dyp, men oppleves kanskje nettopp derfor likevel som begge deler». Ulla Svalheim er (ved siden av å være forfatter) litteraturkritiker og redaktør for BLA - Bokvennen Litterære Avis. Samtalen ledes av Marthe Udnæs fra redaksjonen.

31082022 Velkommen til sakprosakveld på Litteratur på Blå om «hvem skal eie havet?» Den britiske Science Fiction forfatteren Arthur C Clark sa kjent at «How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean.» Men hvem eier egentlig havet som tross alt dekker 70% av vår klode? Og hva gjør egentlig det faktum at vi ikke kan se hva eller hvordan det går med det under overflaten med hvordan vi relaterer til det? Økosystemet i Oslofjorden er på randen av kollaps, pukkellaksen invaderer og oppdrettsnæringen vokser, men hvordan skal vi forholde oss til disse problemenestillingene, og hva med fisken som faktisk står midt i dette? Aksepterer vi annenledes behandling av det vi ikke kan se? Og hvordan kan vår bruk av havet bli bærekraftig? Sammen med marinebiolog Henning Røed og filosof Hannah Winther skal vi snakke om alt fra kvotemeldinger til økokritikk, fra genredigert oppdrettslaks til sjøanemoner, fra plast til sild og prøve å gå under overflaten for å svare på disse spørsmålene. Henning Røed er marinebiolog og sakprosaforfatter som har gitt ut bøkene «Et hav av muligheter: hva skal vi leve av etter oljen?» i 2020 og «Fiskehistorier, Hvem skal eie havet?» i 2013. Han har også skrevet flere sakprosabøker for barn. Henning har 30 års erfaring innen hav, fisk, fiskeoppdrett, klima og miljø. Og har blant annet arbeidet hos Fiskerisjefen i Rogaland, i Miljøverndepartementet, i Statens forurensningstilsyn (SFT), WWF - Verdens naturfond og i Klima- og forurensningsdirektoratet. Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU som forsker på de moralske problemstillingen ved genredigering av oppdrettslaks fra et økokritisk perspektiv. Samtalen ledes av William Wessel Nore fra redaksjonen

30152022 Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina. Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste. Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden. Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall. Om panelet: Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild Burkey mottok Tanums kvinnestipend i 2009. “Et underlig redskap” utkom i 2017 til strålende kritikker. Anita Leirfall - førsteamanuensis i filosofi ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter først og fremst Immanuel Kants teoretiske filosofi, med vekt på hans syn på rom og romlig orientering. Leirfall har ut over dette fordypet seg i vitenskapsfilosofi, etikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun har også vært mangeårig leder av Norsk Kant-selskap, og er nåværende nestleder. Alicja Rosé – Redaksjonsmedlem på Blå, poet, illustratør og oversetter. Nylig publiserte hun den illustrerte diktsamlingen “Północ. Przypowieści” (“North. Parables”) (Znak, 2019).

11102021 Litteratur på Blå inviterer til samtale med den haitiske forfatteren Yanick Lahens! Hun er første internasjonale gjest til Litteratur på Blå etter koronapandemien. Lahens er aktuell i Norge med nyoversatt bok fra fransk til norsk av Synneve Sundby. «Månebad» kommer ut på Solum Bokvennen i høst, og handler om en bondefamilie i en liten landsby på Haiti. Via fortellinger med overtro og voodoo, romantikk og vold, gjenfortelles historien til fire generasjoner av kvinner og deres utfordringer med å holde familien samlet i et landskap av politisk kaos og økonomiske lidelser. Velkommen til Blå for et innblikk i haitisk kultur, samfunn og historie! Vi hører stadig om Haiti på nyhetene. Senest i høst kom meldingen om enda et kraftig og ødeleggende jordskjelv på øya som har vært rammet av så mange naturkatastrofer, fattigdom og politiske tumulter. Men hva kommer egentlig fram om alt det andre som foregår på Haiti? Om litteratur, kunst og kultur, og om Haitis befolknings egne skildringer og kulturuttrykk? Det er på tide å bli mer kjent med den litterære kulturen fra Haiti i Norge! Yanick Lahens (f. 1953) fra Port-au-Prince, er en av Haitis mest sentrale samtidsforfattere. Hun publiserte sin første roman i 2000 og ble tildelt Prix Femina for romanen «Månebad» i 2014. Lahens er en ledende kulturpersonlighet på Haiti. I tillegg til sitt litterære virke har hun også undervist på Universitetet i Port-au-Prince, drevet radioprogram og mye mer. Synneve Sundby (f. 1959) har oversatt et stort og bredt utvalg franskspråklig litteratur til norsk. Sundby står bak oversettelser av forfattere som Kamel Daoud, Albert Camus, Marie N’Diaye og mange fler. I tillegg til å ha oversatt «Månebad» er Sundby dessuten aktuell i høst med enda en oversettelse av en haitisk forfatter, nemlig James Noëls «Vakre vinduer» (Camino forlag). Samtalen ledes av Andrea Regine Meyer fra redaksjonen. Etter samtalen vil det være mulig å stille spørsmål, og det vil bli salg av «Månebad». Camino forlag kommer også til Blå for å selge «Vakre vinduer». Det er stor stas at det kommer ut hele to haitiske romaner på norsk denne høsten!