Alle FNs medlemsland ble i 2015 enige om 17 globale mål for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene. Disse målene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng og representerer både noe gammelt og nytt. Engasjement for fred, miljø og rettferdighet er ikke noe nytt, men det har aldri skjedd før at alle verdens land har blitt enige om så omfattende og ambisiøse mål. Dette skaper en ny drivkraft og gir oss en sjanse vi må gripe. For å nå målene er vi avhengig av at mange jobber for dem. Det er summen av våre handlinger som avgjør om det er mulig. Bærekraftmålene representerer således en unik mulighet for kristent samfunnsansvar, i samarbeid med mange andre samfunnsaktører, både offentlige og frivillige. Dette snakker jeg med Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, og Anne Ng Forster, bistandskonsulent i Metodistkirkens Misjonsselskap, om.

Generelt er det færre som deltar i gudstjenester. De senere årene har nedgangen vært markant. Men noen steder går utviklingen i motsatt retning. I Den norske kirke har menigheter med økt gudstjenestedeltakelse blitt undersøkt i et forskningsprosjekt. Hva kjennetegner disse menighetene og er det mulig å si noe om deres profil og hva som er grunnene til denne økningen? Hallgeir Elstad er professor i teologi ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Jon-Erik Bråthen jobber som feltprest i Forsvaret. Han forteller at mesteparten av sin tid bruker han på samtaler med soldater. Samtalene handler om utfordringer knyttet til det å være menneske. Jeg fikk en prat med ham om hva han tenker om det å være prest i Forsvaret og om hvordan norske ungdommer tenker om tro, kirkeliv og religiøsitet. 

Jeg har lenge vært fascinert av den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer (1906-45), som døde bare noen uker før 2. verdenskrig sluttet, henrettet fordi han var delaktig i et drapsforsøk på Hitler. Men Bonhoeffer er ikke bare enkel å forstå. Derfor har jeg spurt Jan-Olav Henriksen, professor i systematisk teologi ved MF, om hjelp til å forklare hva Bonhoeffer egentlig mente. Bonhoeffer var særlig opptatt av hva sekulariseringen gjorde med kristen tro og bekymret for et gudsbilde som kun hadde plass til Gud i "hullene" i menneskets viten. I motsetning til mye annen teologi, prøvde han imidlertid ikke å bekjempe sekulariseringen. I stedet forsøkte han å uttrykke teologien på en slik måte at den kunne møte mennesket i dets sekulariserte tilstand. Ut fra dette har uttrykk som "en religionsløs tid", "Kristus som den religionsløses herre", "religionsfri kristendom", "den myndiggjorte verden" og "moden verdslighet" blitt til.

De siste årene har jeg reist mye utenlands i kirkelige sammenhenger, og jeg synes jeg ser en trend: Flere og flere blir vegetarianere. Årsakene er en kombinasjon av klimahensyn, dyrevelferd og kristen overbevisning. Jan Rantrud, pensjonert lærer ved NLA, har vært vegetarianer i 30 år. I denne samtalen forteller han, med utgangspunkt i Bibelen og kristen tradisjon, hvorfor.

Religiøs pluralisme kjennetegner vår tid. I løpet av de siste tiårene har verden gjennomgått kulturelle, demografiske og geografiske endringer som er uten sidestykke i historien. Vi er ett globalt fellesskap. Dette merkes på det internasjonale plan og i de fleste lokalsamfunn - også i Norge: Mennesker med ulik religiøs tro - og mennesker uten religiøs tro - må, på andre måter enn før, forholde seg til hverandre. Den religiøse pluralismen aktualiserer dermed også spørsmålet om hvordan vi - teologisk - ser på andre religioner. Anne Hege Grung er professor i interreligiøse studier på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo og mener at interreligiøs dialog og tverrkulturell kommunikasjon er helt nødvendige deler av kirkens oppdrag i dag. Vi snakker blant annet om de ulike religionsteologiske posisjonene som Alan Race lanserte i 1983, "eksklusivistiske", "inklusivistiske" og "pluralistiske", og om erfaringer og opplevelser som har preget Anne Hege.

Konflikten mellom kirken og Galileo Galilei tidlig på 1600-tallet bygger opp under tanken om at tro og vitenskap ligger i strid med hverandre. Den historien har en sikker plass i norske lærebøker, og den har preget vår forståelse av forholdet mellom kirken og vitenskapen. Dette er noe alle «vet». Men er den representativ for forholdet mellom gudstro og vitenskap? Arne Mulens, sokneprest i Åsane menighet i Den norske kirke, konklusjon er at det er feil at vitenskap og gudstro utelukker hverandre.

Jordan Peterson er en canadisk forsker og klinisk psykolog, som arbeider som professor i psykologi ved University of Toronto. Han har blitt kjent for et bredt publikum gjennom sine forelesninger om psykologi, filosofi og religion lagt ut på YouTube, der kanalen hans har over 1 million abonnenter. Håvard Nyhus er skribent og vaktsjef i NRK og har skrevet en del om Peterson, blant annet: "I inspirerte øyeblikk skriver Peterson seg inn i en lang tradisjon. En tradisjon som kan oppsummeres i tre punkter. Én: Ondskap eksisterer. Og det mest ubegripelige ved den ikke er at den finnes, men vår motvilje mot å gjøre mer for å stanse den. To: Du er en del av problemet. Vi hører sammen i et syndsfellesskap. Det onde er ikke noe som lar seg avgrense og deponere hos andre. Og tre: Det er mulig å endre seg (...) Noe av det unike med Peterson er det eksistensielle bakteppet og den religiøse språkdrakten: Mennesket har et gudegitt oppdrag - å leve i grenselandet mellom orden og kaos. Når du tar del i Logos, "fremsnakker Væren" og står på barrikadene for orden i en kaotisk verden se, da tar du del i Guds skapergjerning! På tilsvarende vis har Peterson introdusert Jesus for et sekulært publikum..." Disse og andre sider ved Peterson, utdyper Håvard Nyhus i denne samtalen.

Ingrid Rosendorf Joys og Anne Sender er henholdsvis generalsekretær og spesialrådgiver i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. I denne samtalen kommer vi blant annet inn på hvorfor det er sånn at diskusjoner om religion vekker så stor oppmerksomhet selv i en tid der antallet som tror går ned, hvordan religion er en identitetsmarkør, hvorvidt de ulike religionene i Norge i dag har blitt "mykere", forholdet mellom særbehandlingen av Den norske kirke som en historisk majoritetskirke og likebehandlingen av Den norske kirke med andre tros- og livssynssamfunn og framtiden for religion i Norge.

Hvorfor ble kristendommens lære som den ble? Kunne den blitt annerledes? Hvis svaret er nei, betyr det at Gud ikke handler i kirken eller i historien? Denne episoden er et opptak av et webinar med førsteamanuensis John Kaufman fra MF vitenskapelig høyskole. Han tar utgangspunkt i disse spørsmålene og kommer inn på de klassiske dogmene, Bibelens plass i kirken og argumentasjonen om at «kirken alltid har ment». I samtalen kommer han blant annet inn på muligheten for å holde den overleverte tradisjonen med "en åpen hånd" og på prinsippet om å vurdere de valg kirken gjør i mange spørsmål på bakgrunn av om de virker frigjørende eller undertrykkende i møte med menneskers liv.

Det har funnet sted en markant endring i vestlig kultur hva gjelder religiøsitet og spiritualitet de siste tiårene. Vi ser en nyåndelig bevegelse som brer om seg. Interessen har vært særlig synlig på sosiale medier blant de yngre generasjonene. Mye av denne spiritualiteten kjennetegnes av at den tar menneskers livserfaringer på alvor, engasjerer dybdene i den personlige erfaringen og framstiller verdens og enkeltmenneskets framtid i et positivt og optimistisk lys. Silje Trym Mathiassen er dialogprest i Stavanger domkirke. Hun sier: «Jeg skulle ønske det var større nysgjerrighet og undring for nyåndelige interesser i kirken. Vi må forstå hva det betyr for mennesker og reflektere over hvordan kirken kan møte disse behovene?»

I sommer etterlyste Linda Noor fra Minotenk kristenledere i kampen mot høyreekstremisme. Hun påpeker at vi i Norge de siste ti årene har hatt to terrorangrep, begge gjennomført av høyreekstreme terrorister som fremhever sin kristne identitet og aktivt bruker kristendommen som en del av sin voldelige ideologi. Hun sier at hun for lengst har mistet tellingen over hvor mange konferanser og seminarer hun har blitt invitert til, sammen med andre samfunnsengasjerte muslimer, for å diskutere forebygging av radikalisering. Men hvor er alle konferansene hvor kristne ledere blir invitert til å snakke om forebygging av høyreekstremisme? Hva svarer vi på slike utfordringer? Det er utgangspunktet for denne samtalen med Atle Sommerfeldt, biskop i Borg bispedømme i Den norske kirke.

Denne episoden er en samtale med to nye prester: Silje Marie Halvorsen er ansatt i Fyllingsdalen og Marianne Munz i Centralkirken i Oslo. Vi snakker om forventninger til presterollen med utgangspunkt i den engelske pastoralteologen Stephen Croft, som tar til orde for en forståelse av kirke og prestetjeneste som er på høyde med en ny og mer kompleks samtid, og han forstår diakonia, eldstetjeneste og episkope som tre dimensjoner ved den samme prestetjenesten, som alle må være tilstede.

Kristen tro fortolkes ikke likt av alle mennesker, heller ikke når de befinner seg i samme kontekst. Derfor er ikke et kirkefellesskap fritt for uenighet, men et sted hvor den får utspille seg. Enhet er verken et resultat av enighet eller en tilstand uten sterke og motstridende påstander. Dette er ikke overraskende: Kirkelig praksis og teologi beskjeftiger seg med mange av tilværelsens store og eksistensielle spørsmål. Svarene, derimot, er ikke evige og uforanderlige. De er gjenstand for uenighet og har mange svar. Uten uenighet og et mangfold av ulike stemmer som forsøker å fortolke hva kristen tro betyr, risikerer den teologiske refleksjonen å opphøre. Kristne fellesskap kan derfor beskrives som «a community of argument», hvor fortolkninger av virkeligheten, hvordan kristen tro skal forstås og artikuleres, ikke er gitt, men hele tiden forhandles om. Dette er utgangspunkt for samtalen med Sven Thore Kloster, seniorrådgiver i Bispemøtet i Den norske kirke. Han har skrevet en doktorgradsavhandling om nettopp uenighetsfellesskap.

Denne episoden handler om Emerging Church eller framvoksende kirker. I et ferskt doktorgradsarbeid har Mattias J. Neve sett nærmere på dette og her er det mye vi kan lære når vi undrer oss på hvordan vi i dag kan være kirke på nye måter. Mattias J. Neve er pastor, sentral i arbeidet med menighetsutvikling og pionerutdannelse i Sverige og er tilknyttet Vineyard-bevegelsen. Samtalen med Mattias J. Neve er gjort av Kjetil Sigerseth, prosjektleder for Kirke på nye måter i Norges Kristne Råd. I samtalen kommer de to blant inn på at vi trenger å åpne opp for og inspirere mer til kirkelig innovasjon, både for å møte den endringen vi har sett i forholdet mellom kirke og samfunn de siste tiårene, og fordi det er vanskelig å lære noe nytt om hvordan vi kan være kirke i dag og i årene framover uten modige og dristige initiativ.