Har du noen gang kjent på fristelsen til å «feige litt ut» når muligheter til å dele tro oppstår? Det er tid for å velge frimodighet, og ikke skamme seg over evangeliet, men heller dele det med andre. Det er tross alt Guds kraft til frelse. 
Romerne 1,1-17, Lukas 9,23-27, Johannes 14,6, Johannes 21,15-17, 1.Korinterne 1,18.

Dette er vårt skift i kirkehistorien, det er vi som er bakkemannskapet. Hva betyr det for oss å være våkne og lene oss inn i det som Gud gjør NÅ? Hva betyr det å følge etter Jesus nå?

Bibelreferanser: Ordspråkene 8, 34-35, Matteus 28:18-20, Matteus 9, 35-38 

Midt i et hav av stemmer og meninger lengter vi etter noen som virkelig viser vei.
Gud kaller oss tilbake til Ordet – til stemmen som leder til liv. Men tør vi la den stemmen få siste ordet? 

Bibelreferanser: Matt 9:35-38, Esekiel 34, Joh 10:11, Heb 12 og Apgj 8:30-31. 

Hvordan ser det ut når vi vandrer i kraften av Jesu navn? Hvorfor er tilbedelse viktig i livet til en Jesu etterfølger? Hvilket håp klamrer du deg til?

Bibelreferanser: Apostlenes gjerninger 1:8, 1. Samuelsbok 5:1-4, Markus 16:17-18, Apostlenes gjerninger 2:42-47, 1. Kongebok 19:1-9, og Apostlenes gjerninger 12:6-11.

Hvordan det å følge Jesus tilfredsstiller dine dypeste lengsler, men ikke alltid dine sterkeste lyster. Han er den bedre historien!

Hva skjer når vi lar Ånden få rom – ikke bare som støttespiller, men som livgiver? Et kall til å bli bevisste bærere av Ånden. 

Bibelreferanser: Kolosserne 3,1–2, Matteus 26,41, 2. Korinterbrev 3,5–8 og 16–18, Efeserne 5,18 og Jakob 4,6

Kunnskap og erfaring er ikke nok i Guds rike, vi trenger overnaturlig Åpenbaring – at Gud ved sin Hellige Ånd viser oss dybdene i Gud og deler med oss hva som er Guds vilje. Når Paulus ber for menigheten i Efesus, så ber han om at de skal få Åpenbarings Ånd.  Det er interessant å lese i Apg om da Peter talte på 1. pinsedag -  3000 mennesker blir frelst på en dag! Gud kom med sin Åpenbaring, budskapet stakk dem i hjertet og de vendte seg om. Hva kan vi lære her? I bibelen skriver Paulus at vi er forvaltere av Guds mysterier. Hva betyr det?

Gud er på ferde, helt uavhengig av hva vi gjør. Samtidig er det noe utrolig (og alvorlig) i at Han inviterer oss med. Hva skjer når vi våger å stoppe opp og spørre: "Hva gjør du nå, Gud", og blir med på det som Han gjør?  Bibelreferanser: Apostlenes gjerninger 9, 1-22