Blinde og beredskap i praksis
I denne episoden intervjuer Sølvi Marie Agnar Tveten, Beredskapssjef i Bergen Kommune. Samtalen handler om hva blinde bør tenke på når det gjelder beredskap og hva som vil kunne møte oss i ulike krisesituasjoner. Tema de tar opp er blant annet: Praktiske råd til oss for å takle kriser, og hvordan har «storsamfunnet» planlagt å ta vare på oss i en krisesituasjon.
Det er de mer psykologiske faktorene knyttet til beredskap og evakuering som er tema for denne episoden. Sølvi Marie intervjuer Henning Haugom, rådgiver for samfunnssikkerhet og beredskap i Røde Kors. De samtaler blant mye annet om hvordan det kan oppleves å være blind når akutte ting skjer, og hvordan blinde kan forberede seg på disse situasjonene.
Media som verktøy
I denne episoden tar Magne og Sølvi Marie for seg hvordan du kan bruke media som et verktøy for å få saker som er viktig for deg på dagsorden. Du får konkrete råd og tips om hvordan du kan gå fram for å få det til, og hvilke farer og feller du skal ta hensyn til. De snakker også mer overordnet om hvordan vi framstilles i mediene, og om hvordan journalistikk generelt fungerer.
Håper dere setter pris på denne bonusepisoden i sommervarmen.
God lytting!
iBlinde får en ny sesong - lytt og hør hva som skal skje!
Kan du gjøre en forskjell? Bare du? Uten en organisasjon? I denne episoden trekker Magne og Sølvi Marie tråene fra de tidligere episodene. I tillegg viser de frem hvordan du kan påvirke direkte, som borger, på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Du er ikke nødt å være en del av en organisasjon, selv om det er lurt å være det også. Du kan gjøre en forskjell selv, ved å ta i bruk alle de verktøyene du har fått gjennom denne sesongen av i blinde.
Kilder og bakgrunn for episoden:
Kilder og bakgrunn for episoden:
For å vite mer om hvordan stortinget fungerer: https://undervisning.stortinget.no/no/hva-gjor-stortinget/
Politikk og demokrati - en innføring i stats- og kommunalkunnskap (2024): Gro Sandkjær Hanssen, Marit Kristine Helgesen, Signy Irene Vabo: https://tibi.no/boker/bok?utgave=226413&verk=9788205512436
Offentlig forvaltning handler på vegne av oss borgere. Det er utgangspunktet for samtalen i denne episoden. En viktig del av kontrakten mellom oss som borgere og forvaltningen er imidlertid at vi, borgerne, har rett til å ha innsyn i forvaltningens arbeid. Denne retten kan vi bruke både i interessepolitisk kamp og når vi trenger informasjon for å håndtere våre egne liv. I episoden får du en rask og god gjennomgang av hva som skal til for at du kan få innsyn i dokumenter i det offentlige. Både i dokumenter som er en del av politiske prosesser, og dokumenter som er en del av offentlig administrasjon. Vi tror du vil bli overrasket over hvor enkelt og ukomplisert det er.
Bakgrunn og kilder for episoden
Slik får du innsyn: https://presse.no/offentlighet/slik-far-du-innsyn/
Innsynsguiden fra Sivilombudet: https://www.sivilombudet.no/innsynsguiden/
I løpet av sitt liv er blinde og andre med funksjonsnedsettelser gjennom mange søknadsprosesser i møte med offentlig forvaltning på ulike nivå, og dette er tema for samtalen mellom Sølvi Marie og Magne denne gang. Hvordan skal en forholde seg til en slik søknadsprosess? Hva skal en gjøre når en blir frustrert og oppgitt? Hvilke lover gjelder og hvilke rettigheter har du! I episoden får du praktiske verktøy og råd og vink til hvordan du kan gå fram og hvordan du kan føre din sak i møte med offentlig forvaltning.
Ressurser om forvaltningsrett
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10)
Informasjon om den nye forvaltningsloven: : https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-sidher-er-den-nye-forvaltningsloven-den-mest-grunnleggende-loven-for-forvaltningen-virksomheter-og-for-folk-flest/id3095466/
Vi anbefaler også Podcastserien Jussensen. De har flere episoder om forvaltningsrett og offentlighetsloven.
Jusinfo har også gode side rom forvaltningsrett: https://jusinfo.no/emne/forvaltningsrett/
Ressurser til episoden:
Funksjonshemmedes menneskerettigheter - fra prinsipper til praksis: Kjersti Skarstad (2025) - Funksjonshemmedes menneskerettigheter
Vi har forsket på funksjonshemning. Resultatene er lite flatterende for Norge.
Kronikk i Aftenposten Publisert: 01.12.2024, Jan Grue, professor, Universitetet i Oslo
No evidence that social-democratic welfare states equalize valued outcomes for individuals with disabilities: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277953623007189?via%3Dihub
Brukermedvirkning gjennom representasjon og på systemnivå er tema for samtalen mellom Sølvi Marie og Magne i denne episoden av iBlinde. Dette betyr at du som funksjonshindret ikke bare representerer deg selv og din egen sak, men at du representerer også andre funksjonshindrede og deres perspektiv. Dette kan være andre som opplever de samme hindringene som deg, og det kan være folk som opplever andre hindringer enn deg.
Gjennom denne formen for brukermedvirkning kan du påvirke og endre politikk og tjenestetilbud overfor funksjonshindrede. Men det er også her hindringer for din innflytelse. Hvordan skal du manøvrere og tenke for å få størst mulig makt og innflytelse?
De kommunale rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne er kanskje mest kjent, men vi finner også organ for brukermedvirkning i for eksempel helseforetakene og NAV.
Ressurser og bakgrunn for episoden
Brukermedvirkningens mange ansikter av Jan Andersen og Ole Petter Askheim
Brukermedvirkningens mange ansikter - Tibi
e-læringskurs rettet mot helsepersonell om brukermedvirkning: https://www.kompetansebroen.no/courses/brukermedvirkningens-abc
Frivillige organisasjoner har en sentral plass i vårt samfunnsliv. Slik er det også for blinde. Foreninger og organisasjoner er blant de viktigste møteplassene for utveksling av erfaringer og for å drive politisk påvirkning. I denne episoden tar Magne og Sølvi Marie for seg hvordan organisasjoner er oppbygd og hvilke prinsipper arbeidet i dem drives ettter. Det sentrale temaet de behandlere i denne episoden er: Hvordan kan vi påvirke gjennom organisasjonsarbeid?
De gir også en historisk bakgrunn for det organisasjonslivet vi har i dag.
Ressurser og bakgrunn for episoden
Noen organisasjoner for funksjonshemmede:
Kristen arbeid blant blinde og svaksynte: https://www.kabb.no/
Hørselshemmedes landsforbund-https://www.hlf.no/forside
Norges blindeforbund: https://www.blindeforbundet.no/
Norges døveforbund: https://www.doveforbundet.no/
Forening Norges døvblinde: https://fndb.no/
Paraply organisasjoner:
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon: https://www.ffo.no/
Samarbeidsforumet Av Funksjonshemmedes Organisasjoner: https://www.safo.no/
Vårt politiske Norge - en innføring i stats- og kommunalkunnskap, kapittel 7: https://tibi.no/boker/bok?utgave=224773&verk=9788245016598
Hva er diskriminering og hva kan en gjøre om en opplever seg diskriminert. Magne og Sølvi Marie har en samtale om hva som rent juridisk regnes som diskriminering. De snakker også om diskrimineringslovgivningen, og forskjellen på diskrimineringsombudet og diskrimineringsnemnda. Begge har hatt saker i Diskrimineringsnemda, og de bruker disse for å forklare saksgangen. Det å få en avgjørelse fra nemnda på at en er diskriminert kan både oppleves som en oppreisning for den enkelte, og det kan også brukes som et verktøy til å få oppmerksomhet omkring diskriminering av blinde generelt.
Kilder og bakgrunn for episoden:
NOU 2001:22 Fra bruker til borger.
Diskrimineringsnemnda: https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem
Likestillings- og diskrimineringsombodet: https://www.ldo.no/
Prosjektet kjenn din rett til å ikke bli diskriminert: https://www.hlf.no/diskrimineringsveileder
Rapport om nemdas utfordringer: https://cdn.sanity.io/files/ajniw4rx/production/74ad6347eaf4938312d9e9dcc26a1bb154eeaaac.pdf
Innslag i distriktsnyheter vestlandsrevyen: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-vestlandsrevyen/202112/DKHO98121321/avspiller
Slår fast at blinde Magne blir diskriminert på bussen: – Håper de skjerper seg: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/magne-og-obama-fikk-medhold-i-klagen-om-diskriminering-pa-bussen-1.15566430
FØRSTE EPISODE: Minoriteten krever plass
Blind makt er et utrykk Sølvi Marie og Magne bruker i sesongens første episode. Å leve som blind er å leve som en minoritet i et majoritetssamfunn. Og da er det majoriteten som legger premissene og bestemmer hva som er sant, rett, og bra også for blinde. Strukturell diskriminering heter det når de som utfører diskrimineringen ikke er seg bevisst at det er diskriminering som skjer. Derfor er det behov for at blinde og andre med funksjonsnedsettelser får større makt, og dermed mulighet til å endre de vilkårene som blir satt for livsutfoldelse.
Denne sesongen skal stimulere lytteren til en «myndiggjøring» av seg selv ved å gi nødvendige verktøy for å kunne påvirke eget og andre funksjonshindredes liv.
Utgangspunktet for majoritet/minoritetstenkingen i denne podkasten er boken Stigma av Erwin Goffman. Link hos Tibi: https://tibi.no/boker/bok?utgave=372328&verk=9780671622442
Startpunktet for vår gjennomgang av språk og forståelse er NOU-en Fra bruker til borger: https://www.regjeringen.no/contentassets/1e18b045dd9346849813392b34c9cdc1/no/pdfa/nou200120010022000dddpdfa.pdf, kapittel 3 i.
Vi viser også til Veileder for begrepsbruk og kommunikasjon i Norges Blindeforbund: https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/veileder-for-begrepsbruk-og-kommunikasjon-i-norges-blindeforbund
Vi viser også til del 1.4 i NOU på høy tid, realisering av funksjonshindredes rettigheter. https://www.regjeringen.no/contentassets/06e733d054c343af921f6469cb5324c4/no/pdfs/nou202320230013000dddpdfs.pdf
I sesongens siste episode av iBlinde snakker Magne og Sølvi Marie om assistanseordninger for blinde. Selv om vi har mange blindeskills, lever vi i et samfunn som er tilrettelagt for folk som kan se. Dette gjør at vi også vil ha behov for noe hjelp. Lese- og sekretærhjelp, mentorordning og funksjonsassistanse er tre ordninger som vi kan ha rettigheter til og som er organisert i NAV.
Støttekontakt, hjemmehjelp, eller praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse, er tjenester og organiseringer av tjenester som tilbys av kommunen. I denne episoden får du en grunnleggende innføring i alle disse. Under finner du lenker til mer informasjon:
Forskningsrapporten blinde som ikke blir sett:
https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/2671799
Bpa-utvalgets rapport
Dagliglivets gjøremål er tema for denne miniepisoden av iBlinde. Magne går ut en liten tur med Obama, og da stjeler like godt Sølvi Marie en hel episode!
Opplæring i dagliglivets gjøremål heter på fagspråket opplæring i ADL. Denne type opplæring gis av kommunen din etter Forskrift for habilitering, rehabilitering og individuell plan. Sølvi Marie kommer med eksempler på hva opplæring i dagliglivets ferdigheter kan være og hvordan en kan tenke i slik opplæring.
Litteratur:
Forskrift for habilitering, rehabilitering og individuell plan https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256
Hvordan kan blinde bruke en datamaskin når de ikke kan se skjermen? Magne og Sølvi Marie forklarer blant annet hvordan synshemmede forholder seg til skjerm og datamus ved hjelp av det som kalles leselist for punktskrift og skjermleser. Som vanlig har de også et lite historisk tilbakeblikk. De er også innom utfordringene i forhold til universell utforming.
Tema for denne episoden er smarttelefon og blindes opplæring i og bruk av denne. Smarttelefon er kanskje, etter den hvite stokken, det viktigste hjelpemiddelet for blinde i dag. Med den kan vi ringe, sende tekstmeldinger og utrolig mye mer. Smartelefon kan til og med fortolke verden rundt oss.
I episoden tar Magne og Sølvi Marie stort sett utgangspunkt i bruk av VoiceOver, iPhonens skjermleser. Dette fordi denne mobilen i dag nesten er enerådende i bruk blant blinde.
De snakker også om opplæring og universell utforming. For at blinde fullt ut skal få benytte seg av smarttelefon, er det mange som trenger opplæring i hvordan mobilen fungerer når man ikke kan bruke skjermen på vanlig måte. Videre er blinde også avhengige av at de som utvikler telefonene og appene kan mye om universell utforming. Hvis ikke er hjelpesystemene våre til liten hjelp.
God lytting!
Dette er en bonusepisode til episoden Magne og Sølvi Marie har laget om bruk av hvit stokk og orientering. Her kan den som vil bli med på deres diskusjoner og betraktninger rundt den hvite stokkens kulturelle betydning. Vi kan både være stolte stokkbrukere, og samtidig kan mange oppleve stokken som et stigma. Slikt samt enda mer om det å ta seg fram med hvit stokk snakker de to om i denne episoden. De kommer også inn på den hvite stokkens historie.
Siden denne episoden er innspilt alt for ett år siden, og dermed lenge før hovedepisoden, var Sølvi Marie i en annen livssituasjon når den ble spilt inn. Hun så litt bedre, og var ikke «avskiltet» som stokkbruker.
Å kunne bruke den hvite stokken er en viktig ferdighet å mestre for en blind, og derfor tema i denne episoden. Sølvi Marie og Magne snakker om hvordan den hvite stokken kan være et viktig og veldig godt hjelpemiddel, men også livsfarlig, om den som bruker den hvite stokken er blind og ikke har fått opplæring. Det er mobilitetspedagoger som skal gi opplæring til folk som bruker hvit stokk uten syn. Mobilitetspedagoger vet hvordan den hvite stokken skal kombineres med bruk av hørsel og alle andre sansinger vi kan gjøre gjennom kroppen.
Velkommen til en forhåpentligvis interessant samtale om hvordan blinde kan få opplæring i bruk av hvit stokk.
Blindes avvikshistorie er tema i denne spesialepisoden av iBlinde. På jobben har Sølvi Marie fått i oppdrag å holde forelesning om avvikshistorien. Dette fører til en samtale om avvikshistorie. Sist Sølvi Marie holdt forelesning om dette temaet var hun verken syns- eller hørselshemmet. Nå er hun døvblind, og det hele oppleves litt annerledes enn når det bare var fag. Lytt til episoden og få mer kunnskap om hvordan blinde har blitt sett som avvikende gjennom historien.
Om svensk avvikshistorie:
https://www.akademika.no/oonskade-i-folkhemmet-rashygien-och-sterilisering-i-sverige/9789175041834
Den aller første punktskriften så dagens lys i 1825. Det betyr at det er 200 år siden Louis Braille skapte det fantastiske skriftspråket som kan lese med fingertuppene. Men hva er egentlig punktskrift og hva er forhistorien? Og hvordan er det å lære seg punktskrift i voksen alder, går de i det hel tatt an? Det finner du ut i denne episoden, for Sølvi Marie Risøy har nemlig prøvd.
Louis Braille har sitt eget museum i Frankrike - besøk denne nettsiden og legg det inn i ferieplanene for 2025 https://museelouisbraille.com/en
Offentlig utvalg for punktskrifts presentasjon av punktskriftstandarder:
https://punktskriftutvalget.no/norske-punktskriftstandarder/
Les om hvordan foreldre til synshemmede barn kjemper for å gi sine barn en fullverdig skolegang:
Generell informasjon om punktskrift finner den som er interessert her:
punktskrift - Store norske leksikon