Det er høytidsstemning i redaksjonen når alle realityprogrammene ENDELIG er i gang igjen, så dette har vært en god uke for oss, med premiere på både Jakten på kjærligheten og på Spillet.

Jakten leverer god cast i år, her er det mye potensiale for at vi skal ende opp med noen par til slutt. Naturromantikken ligger blytungt over sjø og land, og vi blir som alltid vettskremte av all skogen inni landet.

Spillet har gjort det så rart for seg i innsalget, med vanlige folk, men så plutselig noen litt kjente likevel. Dette skjønner vi absolutt ingenting av, men vi lar tvilen komme tiltalte til gode og henger oss på!

I tillegg så ruller jo Forræder videre i sitt litt kjedelige spor, men vi heier på Sophie Elise, og krysser fingrene for at det blir endringer i forrædergruppa snart.

Vi har også anbefalinger av både bok og serie, så det er bare å kaste seg over ukens episode!

Vi har kost oss med den alltid fantastiske Toni Collette, denne gangen i den nye miniserien Wayward på Netflix. Serien er laget av et for oss nytt bekjentskap, kanadiske May Martin, som også spiller en av hovedrollene her. Hen er imponerende i en av hovedrollene også, så dette er åpenbart et menneske å følge med på videre. (Hen har forøvrig også laget den britiske komiserien Feel Good som også ligger på Netflix, her er det åpenbart vi som har sovet i timen. )

Uansett; Wayward er både spennende, skummel, rørende og morsom, så her anbefaler vi villig vekk.

Utover det forventer vi krig hvert øyeblikk, men vil det være mulig å strikke i Gulag? Dette er det viktig å vite, så vi kan stille forberedt!

Siden det antagelig er ulovlig for norske podcaster å ikke snakke om Rebel Royals så måtte vi også svinge innom dette bilkræsjet. Og vi må rett og slett stille oss spørsmålet: er dette spikeren i kisten for vår slappe royalisme?

Robert Redford døde denne uken, og for å feire dette vidundervakre mennesket har vi sett The Way We Were om igjen. Hvis du er på jakt etter rørende kjærlighetshistorie så er dette et garantert bedre valg enn Rebel Royals!

Vi tar for oss av alt TV-høsten har å by på, både bra og dårlig. Forræder fortsetter å underholde, mens NRKs siste forsøk på reality, Ville fristelser, er en mer forvirrende suppe. Her har vi MANGE ideer til forbedringer.

Ellers har vi sett både Norges dummeste på TV2 og Nytt liv i gamle hus på NRK, begge er som varme dyner en kald høstdag. Så om du trenger et avbrekk i altfor skummel verden, og hvem gjør vel ikke det, er dette gode steder å lande!

Hurra hurra, høstsesongen er endelig i gang! Og vi har så klart sett første episode av Forræder, som er i sin femte sesong. Og det var lovende greier. Bra cast, litt nødvendige twister; generelt borger dette godt for de neste månedenes fredagsunderholdning. Og nesten aller gøyest; hvem hadde trodd at Bertine Zetlitz ville være med på dette? Applaus og kudos herfra!

Ellers har vi sett The Thursday Murder Club på Netflix og Humoretaten på NRK, og kost oss maks.

Vi er så klart innom valget denne uken også, men nå er det like før valgkampen er over og vi får se hva vi skal deale med de neste fire årene. Dette kommer vi garantert tilbake til neste uke, så du trenger ikke se lenger enn hit for ukvalifisert synsing om valgresultatene!

Velkommen tilbake til oss, etter en liten podpause!

Vi gjør jobben slik at dere slipper; vi har sett Guttas Youtube-serie med politikere som møter ungdommer til debatt, med navn som Erna Solberg vs 20 velgere og så videre.

Dette er jo så klart ikke laget for oss, men likevel da! Det beste som kan sies er at det er fint at gutta bruker sin plattform i et forsøk på å øke politisk engasjement og at unge folk skal bruke stemmeretten sin, og det er jo fint og flott. Formatet derimot, er en sann lidelse!

Vi har også hørt litt på podcasten enig, uenig, fra noe som kaller seg Ungt initiativ, som også har som mål å øke valgdeltagelsen. Siden vi liker denne langt bedre er vi usikre på om den egentlig treffer unge folk, men det er lov å håpe!

Vi engasjerer oss så klart i valgkampen, og har sett NRKs Mørch og makta, der Erlend Mørch intervjuer og samtaler med partilederne, og fortrinnsvis prøver å få dem ut av vante og kjedelige spor. Med større og mindre hell, skal sies. Men vi har kastet terning på alle programmene, såpass må man kunne tillate seg i en valgkamp!

Vi er også innom partilederdebatten og er uimponert over formatet, og vi er heller ikke overvettes imponerte over Seltzer: Den norske fattigdommen. Men vi er gode demokrater, her skal ingen komme og si at vi ikke følger med!

HBO Max har en aldri så liten perle liggende for tiden, den spanske serien Furia (Rage på engelsk).

Totalt 8 episoder om flere kvinner det rakner helt fullstendig for, og som ender opp i en sinnemestringsgruppe sammen. Serien ruller på snedig vis ut hvorfor de endte der, og forbindelseslinjene mellom de forskjellige karakterene.

Den er både morsom, trist og sår når den forklarer hvordan de endte opp i det rene raseri.

Elsk på dette, ikke minst elsk på at strømmetjenestene gir oss tilgang på langt mer drama på språk vi ikke kan enn vi noen gang hadde drømt om!

Vi har sett legeserien The Pitt på HBO Max, og den vil vi gjerne anbefale videre!

Serien hadde premiere i januar i år, og lykkeligvis kommer det en sesong til over nyttår.

The Pitt er satt på et akuttmottak i Pittsburgh, og følger legene der gjennom et 15-timers skift på en kaotisk dag. Og det er altså så bra strukturert, karakterene er gode, sykdoms- og skadetilfellene er spennende; det er i det hele tatt ingenting å utsette på dette. Og lykkeligvis minimalt med kjærlighetshistorier, det er ikke derfor vi ser legeserier. Vi er her for blod og gørr!

Ellers har Ida lest Helga Flatlands Så gjør vi så, og er på ingen måte enig med lunkne anmeldere. Cecilie har hat-sett And just like that... og vet nesten ikke hvor hun skal gjøre av egen irritasjon.

Utover det er vi besatt av romansen mellom Pamela Anderson og Liam Neeson; men det er vel dere også, regner vi med? Vi må ha noen ting i verden som bare gir glede, tross alt!

Etter lyttertips har vi sett svenske Barracuda Queens på Netflix. Dette er gøyal og passe uhøytidelig heist-opplegg, der fem rike unge jenter planlegger og gjennomfører innbrudd hos sine like rike naboer i Sveriges beste strøk, før de i sesong 2 kaster seg inn i kunsttyverienes verden.

På toppen av dette får man fantastiske bilder fra overdådige leiligheter på Östermalm, dronebilder av vakre Stockholm, og mengder av unge, pene mennesker. Og hevn. Mye hevn!

Vi har sett NRKs sommersatsing 20-stjerners sommerferie, og er mest av alt forvirret. Hvorfor Big 5 skal være en del av lettbeint sommerunderholdning er en gåte. Og så så kaldt det ser ut som det er hele tiden!

Vi diskuterer hva som bør og ikke bør være med i familieunderholdning på sommertid, selv om tiden kanskje har gått fra den type programmer.

Det tiden derimot ikke har gått fra, er de magiske øyeblikkene når hele internettet samles om en felles sak; eksempelvis Coldplays kisscam-avsløring av utroskap. Dette er de øyeblikkene internettet er laget for!

Vi mimrer om Live Aid, og svinger innom filmene Heat og The Heat, Forræder UK og Jack Wrights siste vilje, i tillegg til ukens rapport fra obskure irske sporter.

Lena Dunhams nye serie Too Much ble sluppet på Netflix denne uken, og vi har så klart sett den!

Dette skal være en romantisk komedie, men vi sliter litt med å bry oss om romansen, all den tid vi har trøbbel med å mønstre noen særlig interesse for hovedkarakteren Jessica.

Men det er nok komedie her til å la seg underholde, ikke minst dukker Andrew Scott opp som en aldeles ufyselig og veldig, veldig morsom regissør. Og ellers nevner vi i fleng gøye folk som dukker opp; Stephen Fry, Richard E. Grant, Jennifer Saunders, Rhea Pearlman, Rita Wilson og ikke minst Lena Dunham selv.

Utover det har Cecilie Mad Man som sommerprosjekt, Ida ser rare irske sporter, og vi jobber med å overleve varmen. Sommerlivet går med andre ord sin sakte, deilige gang for disse svette podcasterne.

Hørt om cum-ex skandalen? Og nei, det er ikke noe sleazy seksuelt noe, det er sleazy skattesvindel.

Danskene har laget Andre folks penger (ligger på NRK), et drama basert på denne skandaløse svindelen som tappet europeiske statskasser for kanskje så mye som 150 milliarder euro.

Serien klarer på imponerende vis å forklare selve svindelen, og ikke minst gir den oss noen heroiske byråkrater som kjemper med nebb og klør for å lukke dette gigantiske hullet i statskassene rundt omkring. For ikke å snakke om noen aldeles uspiselige skurker i fine dresser.

Dette var overraskende gøy, og veldig bra for egen skattemoral!

Tenk at det er 10 år siden SKAM! Vi har kost oss med gjensyn, og er kanskje mest overrasket over hvor utrolig mye bra vi hadde glemt! Tenk at det går an å glemme skolelegen, som en av oss hadde gjort, det er jo nesten så man må sende inn bekymringsmelding til helsevesenet på egen vegne.

Dette er fremdeles et genialt portrett av en gjeng ungdommer som får lov til å prøve og feile seg inn i livet på så utrolig troverdig vis at man tidvis nesten glemmer at det er en dramaserie.

Vi mimrer over hvor vi selv var i livet for 10 år siden og hvor altoppslukende SKAM var når man fulgte det minutt for minutt og refreshet og refreshet for å finne ut om William hadde svart.

Vi har favorittscener og favorittkarakterer, men mest av alt har vi beundring og begeistring i bøtter og spann for helheten, for helstøpte linjer og karakterer, for det overflødighetshornet dette er med alle sine små og store festkarameller underveis.

Vi anbefaler så klart alle å se de fire sesongene om igjen, og husk alltid dette: Kroppen din trenger potet!

Vi fråtser i både egne og andres småbruksdrømmer denne uken!

NRK har sendt 3 sesonger av Draumen om eit småbruk om en familie som flytter inn på et småbruk helt til nedfalls på Stord, der vi får ta del i både riving og bygging av hus, alle vellykkete og mislykkete forsøk med ymse vekster, og ikke minst det helvetet det er med snegler.

Vi heier og applauderer, ikke minst fordi apokalypsen virker å komme stadig nærmere og alt med småbruk virker mer og mer tiltrekkende.

Dagens store spørsmål er; hvor lenge kommer det til å gå før Cecilie har høner i hagen?

Vi koser oss sånn med Dette er humor på NRK! Sesong 2 er gang nå, men vi har med stor glede sett sesong 1 om igjen også, for riktig å fråtse i tullball og tøyseklipp fra Leif Juster til Gauteshow.

Cecilie spør seg om menn egentlig syns kvinner er morsomme, mens Ida syns Atle Antonsens sinnemestring er så gøy at hun har mistet all kritisk evne.

Utover det har Ida sett Dept Q på Netflix, mens Cecilie har sett de nyeste to episodene av mysteriet som er Den sorte svane på NRK. Hva foregår egentlig i Danmark, får man lyst til å spørre seg!

Vi fråtser i dokumentarer på NRK, og dypdykker i den absurde historien som rulles opp i Liket hos naboen. En walisisk landsby rystes av et likfunn, men mer enn selve krimplotet er det folkene som forteller som er selve historien. Og for en historie det er!

Vi svinger innom den irske Årets husmor også, som på rørende og smart vis forteller historien om irske kvinners tiltenkte rolle i samfunnet i en foruroligende nær fortid.

Til sist; Brennpunkt har laget Psyk, 3 episoder som ser på hvordan psykiatrien virker når antall sengeplasser er halvert på 20 år, og syke folk skal hjelpes hjemme. Hvordan går det egentlig?

Jepp, vi har forlatt de levende bildene til fordel for ren lyd denne gangen. NRKs podcast Evnukkmakeren er i sannhet en sjuk fortelling om et miljø og handlinger som de fleste av oss ikke hade fantasi til å se for oss. Men når det nå vel er her; er det mulig å motstå et innblikk? Så klart ikke!

I tillegg har Cecilie sett de 7 første Mission Impossible filmene, mens Ida har sett The Sirens og kanskje litt mer utippet; Ted 2.

Intet menneskelig skal være oss fremmed!

Vi har sett NRKs workplace-reality fra innsiden av oljefondet, og har blandete reaksjoner. Men er det spennende å få litt innblikk i pengebingen? Absolutt!

Og så har det jo vært finale av Spillet, og vi gleder oss hemningsløst over at en av våre favoritter stakk av med seieren.

Ellers har vi sett avslutningen av Pørni, Cecilie vært på teater, og er langt fra imponert. Ida har lest både det ene og det andre, og vi svinger innom det viktige spørsmålet for gamle Buffy-fans; er det meningen at man skal like Xander?

Vi er RYSTET over at Europa ikke er enige med oss i at Bara bada bastu var årets beste låt! Kan vi ha levd i en instagramboble og lullet oss inn i en fantasi om at både Frankrike og Polen ville elske en verselinje om Arja Saijonmaa? Og så den støgge vinnerlåten! Eurovision har nok en gang bevist at det er verdens gøyeste og mest uforutsigbare konkurranse.

Vi har kommet til semifinalen i Spillet, og her gikk det for seg med nye tvister og mer og mindre gode valg og emosjonelle meltdowns. Det er kanskje ikke helt Eurovision-nivå, men det er jammen ikke langt unna i underholdningsevne og overraskelsesmomenter!