Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater. Ola Innset Forsker, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo.  Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater. De rikeste gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Ola Innset har nylig kommet med en kritikk av de ideologiske premissene for denne offensiven, blant annet som svar på Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt». Ved å rykke opp i fastlåste forestillinger om verdiskaping og produktivitet viser Innset at det ikke er slik at privat sektor skaper verdier mens offentlig sektor bruker dem opp. Hovedargumentet er at velferdsstaten både kan og bør bli større, og at det er nettopp det som må til for å hindre at høyreradikale bevegelser får ytterligere vind i seilene.  Ola Innsets siste bok: Kampen om verdiene - Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike (2025). Møteleder: Anders Johansen

Stadig mer makt i Norge utøves av direktører bak lukkede dører – ikke av folkevalgte. Hvordan skjedde dette, og finnes det mer demokratiske måter å styre samfunnet på? Paul BjerkeProfessor emeritus ved Høyskolen i Volda, avdeling for mediefag.  De siste tiårene har det skjedd noen langsomme, betydelige endringer i hvordan Norge styres. Avgjørende makt og myndighet er flyttet fra folkevalgte organer til et nytt sjikt av direktører. Fra lukkede møterom bestemmer de over grunnleggende infrastruktur og sentrale deler av velferdsstaten, og får betalt med skyhøye lønninger og bonuser. Hvordan havnet vi her? Fins det andre – og mer demokratiske – måter å organisere samfunnet på? Møteleder: Anders Johansen Paul Bjerke er professor emeritus ved Høyskolen i Volda, avdeling for mediefag. Siste bok: Den skjulte makta. Om direktørvelde og bonusfest i staten – og hvordan en annen vei er mulig (2025).

This talk will share a perspective on how the Israeli society at large, and academia in particular, have responded to the ongoing war in Gaza. Increasingly, voices from across Israeli society are calling for an immediate end to the war and to the atrocities being committed in the Gaza Strip (and the West Bank). In this talk, Professor Ido Shahar will describe the initiatives led by the "Black Flag in Academia" action group, which seeks to mobilize resistance against the endless war, the crimes against humanity perpetrated by Israel in Gaza, and to the plans of ethnic cleansing promoted by Israeli politicians. He will also address the question of why similar calls are still relatively marginal in Israeli media and in public discourse. Ido Shahar is an Associate Professor and Chair of the Department of Anthropology at the University of Haifa. He specializes in legal anthropology, with a focus on the legal sphere in Muslim societies. He is a member of the "Black Flag in Academia" action group, a coalition of more than 1,300 Israeli academics protesting against the war and the war crimes in Gaza. Chair: Anders Johansen Time and place: September 18. 2025, Café Christie at Natural History Museum Bergen

Eit problem for rettstryggleik, tillit og demokrati Kva gjer du om du vert saksøkt av ein nabo som vil ha vegrett over eigedomen din, eller du vil saksøkja kommunen fordi barnet ditt vert mobba på skulen? Straks du går til ein advokat, innser du at det i dag er så dyrt å krevja sin rett for domstolane, at dette er eit gode for dei med god råd. Slik er den klassedelte rettsstaten, som særleg har vakse fram dei siste tiåra. Den tar frå innbyggjarane rettstryggleiken deira. Og den skadar både demokratiet og tillitssamfunnet. For når domstolane vert irrelevante for mange, ligg alt til rette for framveksten av eit illiberalt demokrati. Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Siste bok: Har eg rettstryggleik? Om den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati (2025). Møteleder: Anders Johansen

Er det en motsetning mellom fokus på økonomisk vekst og behovet for å møte globale utfordringer, og i så fall, hvordan bør vi transformere forskning og undervisning? Universities are expected to contribute with knowledge to meet the global challenges. Both in the UN Agenda on Sustainable Development, the Paris agreement, and Kunming-Montreal biodiversity framework, new knowledge and the revision of old is asked for.  But for the most part, research councils and university leaders, in line with OECD´s knowledge politics, align the relevance of knowledge with capitalist economic growth. Is there a contradiction between this «knowledge for growth», and the need to meet the global challenges? If so, how must universities transform its research and teaching? Don Kalb is a professor at the Department of Social Anthropolgy (UiB) and the leader of GRIP (Global Research Programme on Inequality). Latest book: Insidious Capital: Frontlines of Value at the End of a Global Cycle (2024). Kjetil Rommetveit is professor at Centre for the Study of the Sciences and Humanities. He is the initiator of the cross-disciplinary «Master on sustainability» at the same centre. He will comment on Kalb's talk and the overall topic. Chair: Tor Halvorsen

Treng vi forskingsinstitutt når universiteta allereie står for 40 prosent av den anvendte forskinga, eller er institutta i ferd med å overta fleire av oppgåvene til universiteta? Noreg har mange og store forskingsinstitutt. Fleire bidreg til utdanning av ph.d.- kandidatar (Meld.St. 14.2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker tid s. 88). Samstundes er universiteta oppdragsorienterte (Meld.St. 14, s. 22). Og, vi er alle forskarar – anten vi arbeider i den eine eller andre sektoren.  Kari Tove Elvbakken, professor emerita ved Institutt for politikk og forvaltning ved UiB, og Vera Schwach, forskar 1 ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), har skrive og redigert boka: Kunnskap og politikk. Forskning, forvaltning og forskningsinstitutter (Fagbokforlaget 2025). På frukostmøtet drøfter dei arbeidsdelinga mellom universitet og institutt over tid her i landet og i Skandinavia. Ein kan spørje seg om vi treng forskingsinstitutt når universiteta allereie står for 40 prosent av den anvendte forskinga i Noreg. Eller; ser det ut til at institutta  er i ferd med å overta fleire av oppgåvene til universiteta Møteleiar: Tor Halvorsen

Forum for vitenskap og demokrati markerer 200-årsdagen til universitetsmuseet. Fra den spede starten i 1825 vokste Bergens Museum raskt til en institusjon på høyde med sin europeiske samtid. Samlingene fikk en tredobbel funksjon: De tjente den lokale kulturhistoriske forskningen, det bergenske borgerskapets kulturelle dannelse og den nasjonale «selverobring» i kjølvannet av 1814. Siste halvdel av 1800-tallet var det særlig de naturhistoriske samlingene med tilhørende forskning som drev museets utvikling.  Men fra 1901 ble den kulturhistoriske virksomheten revitalisert. Som i den første tiden dannet disse samlingene på en gang en infrastruktur for forskningen og del av byens borgerlige kulturoffentlighet. Slik kan man hevde at 1800-tallet ved Bergens Museum varte helt frem til den tidlige etterkrigstiden. Fredrik Thue er professor i historie ved OsloMet Møteleder: Anders Johansen

All kunnskapsutvikling som de nye makthaverne ikke liker, skal det settes en stopper for. Forskingsområder blir avviklet, ansatte blir oppsagt, data blir fjernet. Institusjonene blir pålagt selvsensur i tråd med lange lister over forbudte ord. Brysomme personer risikerer utvisning, eller innreiseforbud. Dette angår oss selv, ganske direkte: Mye av forskingen ved UiB er tett innvevd i samarbeid med USA. Men hva kan vi gjøre? Boikotte fora der vi ikke kan uttrykke oss fritt uten å skade våre amerikanske medforfattere? Satse på kunnskapslagring og infrastruktur i europeisk regi? Tilby asyl til forfulgte kolleger? I panelet: Kikki Kleiven – førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap, UiB, og direktør for Bjerknessenteret for klimaforsking Jill Walker Rettberg – professor i digital kultur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB, og nestleder ved Senter for digitale fortellinger. Initiativtaker til Stand Up for Science-markeringen på Muséplass 7. mars. Med kommentar fra viserektor for forskning og internasjonale relasjoner ved UiB, Benedicte Carlsen. Møtet ble holdt i Café Christi, Naturhistoriske samlinger, Universitetsmuseet i Bergen.

«Kvalitetsreformen» førte til store forandringer av universitetet. Ledelse, ikke demokrati – og læringsutbytte, relevans og studieløp, ikke frie studier – er noen stikkord. Hvorfor støttet studentene opp om disse reformene? Hvorfor kaller de seg nå «elever», ser på universitetet som en «skole», og på professorene som leverandører av undervisningstjenester? Med bakgrunn i sin bok om studentbevegelsens historie vil Åsmund Borgen Gjerde innlede om hva som har skjedd. Hvor er det blitt av den akademiske alliansen mellom studenter og professorer som preget universitetet før kvalitetsreformen? Åsmund Borgen Gjerde er historiker, og for tiden postdoktor ved UiB. Siste bok: Pamper og opprørere. Den norske studentbevegelsens historie (2024).  Møteleder: Anders Johansen Møte ble avholdt 13. mars 2025 i Forhandlingsrommet ved Universitetsmuseet i Bergen.

Etter at Thomas Hylland Eriksen døde i november i fjor, hevdet mange at en epoke er forbi. Mens tomrommet etter ham er stort og merkbart, er det grunn til å spørre om den type rom han fylte gjennom førti år i offentligheten, er i ferd med å bli stadig mindre, stadig smalere – ment for de innvidde, ikke for allmennheten. Thomas Hylland Eriksens betydning kan vurderes på denne måten: Ved å bruke hans posisjon som inngang til å belyse strukturelle endringer i norsk intellektuell offentlighet. Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitet i Oslo, spaltist i Morgenbladet og Klassekampen, og forfatter av tredve bøker om etikk, politisk teori og miljøfilosofi. Siste bok: Animal Lives and Why They Matter (2023). Møteleder: Anders Johansen

Kommuniserer vi godt nok kunnskapen vår som viser at vi menneske utgjer ein stor og aukande trussel mot det biologiske mangfaldet?   Vigdis Vandvik, leiar av Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) og professor ved Institutt for biovitskap (BIO), har tatt initiativet til eit forskaropprop om Noregs oppfølging av «naturavtalen» der det kritiserer den manglande viljen til å stoppe tapet og forringinga av naturen.  Meir enn 1000 har alt slutta opp om oppropet. «Naturavtalen» skal handsamast i Stortinget 30. januar. Men kvifor eit opprop? Er dette ein formålstenleg måte å utrykke kunnskapsmakt på? Kommuniserer vi godt nok kunnskapen vår som viser at vi menneske utgjer ein stor og aukande trussel mot det biologiske mangfaldet?  Professor Vigdis Vandvik vil med bakgrunn i erfaringane med oppropet drøfte korleis vitskapsbasert kunnskap og universiteta kan og bør gjere seg gjeldande overfor politikken i det demokratiske Noreg.  Kommentarinnlegg ved Professor Ingunn Elise Myklebust Møteleiar: Tor Halvorsen

Har vi framleis eit «universitas» som er konstituerande for den profesjonelle einskapen? Den akademiske profesjonen sitt fremste kjennemerke har vore fridom til å forske og undervise i tråd med standardar som den sjølv forvaltar. Den har sitt virke i eit universitetsmiljø som tar vare på det vitskapelege fellesskapet på tvers av fag.  Fins det lenger noko slikt?  Eller er heller universitetstilsette fagspesialistar og ekspertar, vitskapsfolk og kanskje intellektuelle?  Har vi framleis eit «universitas» som er konstituerande for den profesjonelle einskapen? Innleiing ved professor og instituttleiar Rasmus Tore Slaattelid, Senter for Vitskapsteori, Universitet i Bergen. Møteleiar: Tor Halvorsen

Samfunnet er mer vitenskapeliggjort enn noensinne. Vi lever de facto i en permanent teknologisk revolusjon. Men tilliten til vitenskapen synes å være i fritt fall i brede befolkningslag. Vaksinemotstand og klimafornektelse blomstrer i et konspiratorisk landskap som er blitt en betydelig politisk kraft. Kanskje er dette vår tids avgjørende demokratiske krise og paradoks: I det vitenskapeliggjorte samfunn savnes tillit til kunnskapens institusjoner. Prinsippene for den permanente teknovitenskapelige revolusjon ble formulert av den engelske filosofen Francis Bacon i Det Nye Atlantis (1626). Utopifabelen foreligger nå for første gang på norsk, i Kjetil Jakobsens oversettelse. I etterordet argumenter Jakobsen for en ny lesning av Bacon, der problemet med hvordan man skaper tillit til forskning står i sentrum.     Kjetil Ansgar Jakobsen er professor i intellektuell historie ved Nord universitet, Bodø. For tiden er han gjesteprofessor ved École des Hautes Études en Sciences Sociales, Paris.  Siste utgivelser: Gabriel Tarde: Fremtidshistorisk fragment (innføringsessay, 2024) og Francis Bacon Det Nye Atlantis (oversettelse og innføringsessay, 2023).   Møteleder: Anders Johansen Arrangementets side. Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering, Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet.

Problemet er ikke først og fremst teknologien selv, men at vi ikke forstår hva den nå skal erstatte, nemlig menneskelig intelligens – verken hva denne består i, eller hvilken rolle den spiller for historiens største prosjekt: vår sivilisasjon. Når vi nå, i all hast, skal bytte ut menneskelig intelligens med KI på alle områder, setter vi dette prosjektet i fare, fordi mange viktige elementer, utviklet gjennom utallige generasjoner, plutselig kan bli borte. Kommentar ved Dag Elgesem: Om bruk og misbruk av KI ved universitetet         Bjørn Vassnes er vitenskapsjournalist, for tiden tilknyttet Klassekampen. Siste bok: KI – Den menneskelige faktor (2024). Dag Elgesem er professor i IKT og samfunn ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB.  Møteleder: Anders Johansen Arrangementets side. Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering, Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet.

Norge er et at få land som ikke bare er positiv til mineralutvinning på havbunnen, men også aktivt jobber for å starte. Der andre land har satt på bremsene frem til vi vet hva vi driver på med, så har Stortingets flertall åpnet for kommersiell utforskning og utvinning. Energiministeren har lovet at det bare skal skje dersom det er bærekraftig, men hva vil bærekraftig mineralutvinning på havbunnen si? Hvordan organiseres og utføres kunnskapsutredninger, som grunnlaget for ‘kunnskapsbasert politikk’, i denne prosessen når kunnskapsgrunnlaget er spesielt mangelfullt? Hva sier fagmiljøene? Vet vi overhode hva som er der nede? Og om vi ikke har oversikt over hva som er der, hvordan kan vi da si noe om gruvedriften er bærekraftig? Laura Drivdal, førstebibliotekar med fagansvar for politikk og forvaltning, sosiologi og sammenliknede politikk. Drivdal har erfaring fra forskningsprosjekter innen forskningsetikk / forskningsintegritet og akademisk redelighet, føre-var prinsippet, og ansvarlig forskning og innovasjon. Peter Haugan, fagdirektør ved Havforskningsinstituttet og professor i oseanografi ved Institutt for geovitenskap. Haugan er ofte brukt til å formidle sitt kunnskapsfelt i alt fra små møter til store regjeringskonferanser.  Møteleder: Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. ReferanserOversikt over UNCLOS med underograniseringGuy Standing, The Blue Commons - Rescuing the Economy of the SeaGuy Standing, Plunder of the Commons - A Manifesto for Sharing Public WealthBerit Ruud Retzer, Jens Evensens - Mannen som gjorde Norge størreHigh level panel for A sustainable Ocean EconomyEASAC Environment Program Director Michael NortonDet Kongelige Klima- og Miljødepartement, Meld. St. 21 (2023-2024) Helhetlig forvaltningsplaner for de norske havområdeneJon Hellevang i Teknisk Ukeblad 0424, Vi vet mer enn vi tror om havbunnsmineralerLars-Kristian Trellevik med flere, [Critical Review of the Article: “Evidence of Dark Oxygen Production at the Abyssal Seafloor” by Sweetman et al. in Nat. Geosci. 1–3 (2024) | by Lars-Kristian Trellevik | Aug, 2024 | Medium](https://medium.com/@larskristian.trellevik/critical-review-of-the-article-evidence-of-dark-oxygen-production-at-the-abyssal-seafloor-by-a1d0a69ab846)Sweetman, A.K., Smith, A.J., de Jonge, D.S.W. _et al._ Evidence of dark oxygen production at the abyssal seafloor. _Nat. Geosci._ (2024). [https://doi.org/10.1038/s41561-024-01480-8](https://doi.org/10.1038/s41561-024-01480-8) [Evidence of dark oxygen production at the abyssal seafloor | Nature Geoscience](https://www.nature.com/articles/s41561-024-01480-8)Aas, Ø. (2019). Økt legitimitet til konsekvensutredninger i Norge–Kan økt bevissthet om organisering og endrede roller styrke tilliten til ordningen?. Interessekonflikter i forskning.Andersen, G. (2017). Parlamentets natur: Utviklingen av norsk miljø-og petroleumspolitikk (1945–2013). Universitetsforlaget.Andersen, G. (2019). Forskning for politikk: Om uavhengighet i direktoratsektoren. Interessekonflikter i forskning, 153-175.Asdal, K. (2015). What is the issue? The transformative capacity of documents. Distinktion: Scandinavian Journal of Social Theory, 16(1), 74-90.Christensen, J. (2021). Expert knowledge and policymaking: a multi-disciplinary research agenda. Policy & Politics, 49(3), 455-471Demortain, D. (2017). Expertise, regulatory science and the evaluation of technology and risk: Introduction to the special issue. Minerva, 55(2), 139-159.Hauge, K. H., Blanchard, A., Andersen, G., Boland, R., Grøsvik, B. E., Howell, D., ... & Vikebø, F. (2014). Inadequate risk assessments–A study on worst-case scenarios related to petroleum exploitation in the Lofoten area. Marine policy, 44, 82-89.Head, B. W. (2016). Toward more “evidence‐informed” policy making?. Public administration review, 76(3), 472-484.Holth, F., & Winge, N. K. (Eds.). (2014). Konsekvensutredninger: rettsregler, praksis og samfunnsvirkninger. Unive

Ottar Brox var en av de mest kjente samfunnsviterne og debattantene i Norge. Disse rollene integrerte han tett. Det er ikke uvanlig å høre kritikk om politisert forskning, men om Brox kunne en heller si at han forskingiserte politikken. Han insisterte på den politiske viktigheten av utilsiktede konsekvenser. Dermed ble samfunnsvitenskapelig analyse avgjørende for politikken. Dette er en rød tråd som forbinder hans tidlige analyser av Nord-Norge-planen med hans senere kritikk av arbeidskraftimport, via den prinsipielle kritikken hans av utopisk politikk.  Magne Flemmen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO. Møteleder: Anders Johansen Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie Café) Tid: 23.05.2024 - 08.30–10.00

Læringskulturen og kunnskapssynet i høyere utdanning er presset. Hvordan påvirkes sektoren av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur? Vinterens plagiatskandaler og innføringen av generativ kunstig intelligens er eksempler på utfordringer for den tradisjonelle skrivepraksisen ved universitetene. Men hvordan står det til med lesingen? Ved noen institusjoner legges bokhandlene ned, og ansattes boksamlinger fremstår som et problem i kontorforvaltningen. Samtidig byr den digitale distribusjonen et enormt tilfang av kunnskap, gjennom tidsskrifter og digitaliserte boksamlinger. Selv studentenes kompendier er for lengst blitt digitalisert, men mange opplever vansker med å lese disse tekstene. Hvordan påvirkes arbeidet i høyere utdanning av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur?  Espen Ytreberg er professor i medievitenskap ved UiO. I flere år har han vært involvert i arbeid med å trene studenter i konsentrert lesing. Joel Halldorf er professor i kirkehistorie ved Enskilda Högskolan Stockholm. Siste bok: Bokens folk – en sivilisasjonshistorie fra papyrus til piksler (norsk utgave 2024).  Møteleder: Kristoffer Jul-Larsen Tid: 24.04.2024 - 08.30–10.00 Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)

Think tanks are situated at the interface of politics, media, business, and academia. The number of think tanks is growing, with increasing influence on the relationship between knowledge and politics. Academics from universities and research institutes sit on think tank boards and perform a variety of functions for think tanks. Is this why think tanks are considered more successful “knowledge advisors” than universities? Academics at university continue to occupy a particular intellectual authority based on their distance to interest groups. Can such a claim to special positions of public intellectuals be maintained if university professors act both inside and outside the protected realm of the university? Dieter Plehwe, senior research fellow at the Wissenschaftzentrum Berlin, is a co-editor of The Road to Mont Pelerin (2009), Nine Lives of Neoliberalism (2020) and Market Civilizations (2022). His current project on the Atlas Network maps the scope and influence of neoliberal think tanks (like Civita) in five world regions. Møteleder: Tor Halvorsen 21.03.2024 - 08.30–10.00 Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)

Noreg har ein stor instituttsektor, med eit mangfald av forskingsinstitutt – CICERO, NORCE, SINTEF, CMI, PRIO, FAFO og mange fleire. Sektoren er no både ein konkurrent, særleg om ressursar, og ein samarbeidspartnar for universiteta. Korleis kan endringar i universitetas roller overfor instituttsektoren bli forstått? Blir institusjonane meir og meir like? Kva då med grunnforsking og forskingsbasert undervisning?       Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for Politikk og forvaltning, UiB. Ho har nyleg vore med på å redigere UiBs trebinds jubileumsverk Vitenskap og vitenskapshistorier (2022), og arbeider for tida med ei bok om instituttsektoren i det norske forskingssystemet.    Møteleiar: Anders Johansen Tid: 07.03.2024 - 08.30–10.00 Sted: Universitetsmuseet

For å ta best mulige beslutninger, trenger samfunnet et best mulig kunnskapsgrunnlag. For å få best mulig kunnskapsgrunnlag, trenger vi fri forskning, som også kan komme med ubehagelige svar. For at kunnskapsgrunnlaget og beslutningene skal bli akseptert, må folk kunne stole på at forskningen er best mulig, og virkelig fri. Da de nye, felles ernæringsrådene til Nordisk ministerråd ble lansert tidligere i år, følte enkelte næringer, og politikere som støtter disse næringene, seg truet. Da valgte de å angripe forskerne bak rapporten. Helene Ingierd var i vår ute og kritiserte maktpersoner som sår tvil om vitenskapen bak slike råd.  Dette kan gi alvorlige konsekvenser for vårt demokrati. Helene Ingierd er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene. Siste bok: Interessekonflikter i forskning (2019). Møteleder: Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet