På slutten av barneskolen fikk Mathias sitt første epilepsi-anfall. På toppen av en islagt bakke mistet han plutselig grepet og seilte nedover. Dette var det første av en rekke uforutsigbare episoder over lang tid, hvor han var prisgitt å ikke få anfallet på feil sted til feil tid. Mathias forteller om hvordan det er å leve med denne uforutsigbarheten, og hvordan han har tatt forholdsregler og koblet på menneskene rundt seg. Ilse må reflektere - vi som ikke har sånne type utfordringer tett på - hvor forberedt er vi på slike plutselige situasjoner? 

I tillegg har Mathias dysleksi, noe som har gitt han litt andre læremuligheter enn andre. Han var ikke alene i klassen om det, og forteller om det fine med å ha et fellesskap knyttet til en utfordring som lærevansker. I en tid med økt diagnosistering vil vanskene få en stemme, og stemmene kan finne hverandre - kan dette være et positivt aspekt med dem?

Denne episoden handler mer om å måtte ta stilling til utfordringer som kommer innenfra, og ikke utenfra. 

Ilse har kommet over “solsikkebånd” som synliggjør usynlige utfordringer synlige;  "Målet (med solsikkebånd) er å gjøre det enklere for personer med slike behov å få den hjelpen og forståelsen de trenger i ulike offentlige miljøer, inkludert fornøyelsesparker, flyplasser og andre steder med lange køer eller store folkemengder.”

Les mer her: https://www.worthy.no/hvaersolsikkeband