Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva sa statsminister Støre egentlig om Trumps antiklimatale i FN? Og: Nå kan du bestille Norgespris, men hva kan den føre til? Det er noen av temaene i ukens Klimax.
Kokko! Det er det statsminister Jonas Gahrs Støre mener om president Donald Trumps tale til FN denne uken, men han er diplomat og bruker andre ord. Det er redaktør Anders Bjartnes analyse av Støres reaksjon på Trump. Trumps bisarre tale – der han blant annet avfeide at klimaendringer er en utfordring - er et av temaene i Klimax denne uken.
Klimax-panelet diskuterer også at den amerikanske oljegiganten ConocoPhilips har skrevet brev til det norske Energidepartementet der amerikanerne sier at det å elektrifisere oljefeltene Heidrun og Grane på norsk sokkel, det vil de ikke være med på. Det blir for dyrt. Dette er to planlagte elektrifiseringsprosjekt ledet av Equinor i lisenser der også ConocoPhilips er deleier. Har amerikanerne et poeng? Vil de be Trump om hjelp om de ikke får gehør i Norge?
Og: Nå kan folk bestille Norgespris. Er det lurt? Hvilke konsekvenser kan Norgespris få, og for hvem?
Det og mere til får du i ukens utgave av Klimax som har hatt følgende panel:
Podkasten ble tatt opp torsdag 25. september.
Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:
Skisenteret kollapsa (NRK, 20. september 2025).
Støre etter Trump-tale: – Sterkt uenig (VG, 23. september 2025).
Klimakrisen skaper uro blant barn (Nationen, 24. september 2025).
Barn etterlyser mer klimakunnskap (CICERO Senter for klimaforskning og Redd Barna, 12. august 2025).
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
EUs medlemsland ble ikke enige om et nytt, ambisiøst og forpliktende klimamål for 2035 før denne ukas FN-toppmøte og fra talerstolen raljerte Donald Trump over EUs klima- og energipolitikk.
EU har ledet an i den globale klimakampen. Nå lyser ledestjernen adskillig svakere. Unionen lyktes ikke med å vedta et ambisiøst og forpliktende nytt klimamål for 2035 i forkant av denne ukas FN-toppmøte. Nå begynner tiden å renne ut før klimatoppmøtet COP30 i Brasil.
– Skal EU ha legitimitet i de globale forhandlingene må de klare å bli enige om et nytt klimamål før klimatoppmøtet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.
Men dette er på ingen måte EUs eneste utfordring. Ett år etter at Draghi-rapporten advarte om EUs svekkede konkurransekraft, sier Mario Draghi selv at det står enda verre til nå enn da han la frem rapporten.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Å bruke opp mot 35 milliardar statlege kroner på ein flytande havvindpark er eit enormt beløp. Men er det likevel verdt det?
Denne veka har to konsortium meldt seg på konkurransen om å få bygge ut 500 MW med flytande havvind i Utsira Nord. Det markerer eit viktig steg vidare for flytande havvind i norske farvatn – sjølv om ei mogleg investeringsavgjerd ligg fleire år fram i tid.
– Det er eit stort potensial viss ein lukkast her. Først og fremst for kraftproduksjon globalt – som eg tenkjer er det viktigaste perspektivet. Viss teknologien lukkast, kan ein byggje ut mykje fornybar kraft verda over. Det trur eg er den viktigaste grunnen til at Noreg bør bidra, seier Kirsten Ånestad Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse.
Klimax-panelet diskuterer òg vurderinga av Noregs nye klimamål frå analytikarane i Climate Action Tracker, og nyheita om at eit knapt fleirtal i kommunestyret i Sauda har sagt ja til bygging av ein ammoniakkfabrikk – eit prosjekt som skapar stor debatt.
Med i denne podkasten er:
Podkasten er teke opp torsdag 18. september.
Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Stortingsvalget 2025 ble historisk på flere måter.
Miljøpartiet de grønne (MDG) klarte for første gang å bryte sperregrensen.
Partiet, med partileder Arild Hermstad i spissen gikk til valg på å fase ut Norges olje og gassproduksjon innen 2040 og på å gjøre Jonas Gahr Støre grønnere.
På høyresiden var det Fremskrittspartiet som gjorde det historisk godt. Partiet har lovet å jobbe for et oljefritt Norge – som for Frp betyr at Norge skal lete mer og produsere mer til det ikke er en dråpe igjen på norsk sokkel.
Fem av ni partier på Stortinget vil begrense leteaktiviteten på norsk sokkel.
Fire partier vil opprettholde eller øke aktiviteten på norsk sokkel. Men disse fire partiene har et solid flertall. Strekket i laget kan bety mer bråk, tror prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Anne Karin Sæther.
I denne pokastepisoden forklarer hun hvordan oljepolitikkdebatten har endret seg, hvor de ulike partiene står i oljepolitikken og hvilke konkrete saker som kan komme på spissen i kommende stortingsperiode.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva kan vi forvente fra MDG og SV etter valgseieren for rødgrønn side? Og kommer det en anti-klimabølge i Høyre – eller vil partiet stå støtt på grønn omstilling?
Mens slitne politikere puster ut etter en intens og spennende valgkamp, spør vi hvilke politiske saker som kan komme til å bli mye diskutert de neste ukene. Vi er særlig opptatt av hva miljøpartiene på rødgrønn side kan komme med i budsjettforhandlingene.
Den sprikende samlingen av partier på rødgrønn side er blitt kalt tuttifrutti-koalisjonen. (Nå er rød og grønn bare to farger og ikke full tuttifrutti, men la gå. Dette begrepet kommer til å sitte.) Vil de kunne klare å bli enig om noen saker som skaper begeistring? Eller blir det bare knallhard tautrekking med MDG og Sp som ytterpunkter?
«Det er problemer innad i Høyre» heter en gammel Black Debbath-låt. Hva skjer i Høyre etter den store nedturen i dette valget? Flere borgerlige stemmer uttrykker frustrasjon over Høyres ansvarlige klimapolitikk. Vil partiet bli dratt lenger mot Frp eller nærmere midten?
Vi er også innom kuttene i amerikansk oljeindustri og UiS-rektor Klaus Mohns advarsel mot at politikerne skal hjelpe oljeindustrien på nytt, slik de gjorde med oljeskattepakka. Til slutt: ukas klimax og anti-klimax!
Med i denne episoden er:
Her finner du lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
– Det kan høres ut som en floskel, men EU står nå ved et punkt der de må velge mellom landenes egne særinteresser eller fellesskapet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.
Onsdag 10. september holdt EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen sin «State of the union». Det er et tydelig alvor over talen og von der Leyen tegner et bilde av en union som kjemper for egen sikkerhet, for de liberale verdiene, for selvbestemmelse og demokratiet.
Von der Leyen er tydelig på at hennes Kommisjon ikke er villig til å fire på verken verdiene eller viktige prinsipper.
– EU-kommisjonens president kommer med en veldig tydelig anmodning til de europeiske institusjonene, til medlemslandene, til europeere generelt om å stå samlet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva kan Støres tutti frutti-koalisjon få til i klima- og energipolitikken, og hva får det å si at miljøpartiene Venstre, SV og MDG samlet gikk tilbake fra forrige valg?
Velgerne har talt og gitt Jonas Gahr Støre mandat til å styre videre som statsminister. Men hvordan vil han organisere samarbeidet på rødgrønn side og hvilke flertall er det lov å håpe på for å styrke klima- og energipolitikken? I denne valgspesialen av podkasten Klimax diskuterer panelet også valgresultatet til miljøpartiene, som til sammen mistet en femtedel av sine mandater på Stortinget. MDG kom over sperregrensen, Venstre under og SV tapte tidligere mandater. Hvorfor gikk det som det gikk?
Dette er noen av temaene vi tar opp i den sjette episoden av podkasten Klimax, der vi også spør: I kjølvannet av valget, kan det brede skatteforliket som finansminister Jens Stoltenberg inviterer til, være en gyllen mulighet til å få på plass en skattepolitikk som gjør det dyrere å forurense og sløse og rimeligere å omstille og kutte utslipp?
Med i denne podkasten er:
Podkasten er tatt opp på formiddagen tirsdag 9. september.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Er det mulig å se for seg at Equinor rendyrkes som et oljeselskap, mens all fornybarsatsing overlates til Ørsted? Og er velgerne mer opptatt av miljø enn det valgkampen tilsier?
Klimax er Energi og Klimas ukentlige podkast der ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk.
I denne ukens episode diskuterer Olav Anders Øvrebø, Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anne Jortveit blant annet følgende:
Og som alltid: Til slutt i episoden kåres ukens klimax og antiklimax.
NB! Episoden ble spilt inn før nyheten om at Statkraft legger ned biodrivstoffprosjektet på Tofte var kjent.
Som annonsert i Klimax inviterer vi alle lyttere til å delta Energi og Klimas valgquiz. Frist for innsending: søndag 7. september.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
– Norge bør overføre 10–15 milliarder kroner til Klimainvesteringsfondet i året og slutte å ta pengene fra bistandsbudsjettet, sier daglig leder i tankesmien Langsikt, Eirik Mofoss.
Da Stortinget i juni behandlet et nytt klimamål og Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, var det bred politisk støtte til forslaget om at regjeringen bør øke overføringene til Klimainvesteringsfondet. Stortinget ba også regjerningen komme tilbake med en plan for opptrapping av fondet for perioden 2026–2030.
Klimainvesteringsfondet er et statlig investeringsfond, forvaltet av Norfund, som investerer i fornybar energi i utviklingsland.
I denne podkastpraten forklarer daglig leder i tankesmien Langsikt, Eirik Mofoss, hvorfor Norge kan og bør mangedoble overføringene til Klimainvesteringsfondet og føre pengene «under streken» i stedet for å ta fra bistandsbudsjettet.
– Dette er billige og lønnsomme klimakutt. Det er i vår felles interesse å bidra til klimaomstillingen og hvis vi ser disse investeringene som alternativ til ofte veldig dyre klimatiltak i Norge, så er det mye bedre å ta disse lavthengende fruktene først, sier Mofoss.
Lytt til samtalen i denne podkastepisoden. Du kan også lese Mofoss' forslag til hvordan Klimainvesteringsfondet kan styrkes i notatet: Slik bør Norfund oppskaleres.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
– Dette er grønn sløsing, sier Anders Bjartnes om ukens «antiklimax».
Klimax er Energi og Klimas ukentlige podkast der ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk.
I denne ukens episode diskuterer Lars-Henrik Paarup Michelsen, Kirsten Øystese og Anders Bjartnes karbonfangst og -lagring (CCS) og spør: Er Northern Lights et kroneksempel på grønn sløsing, eller har statens subsidier vært en nødvendighet for å realisere CCS i Norge?
De diskuterer også NRKs siste supermåling og miljøpartienes kamp mot sperregrensen. Hvilke klimapolitikere risikerer nå å ikke komme inn på Stortinget?
Som alltid kåres ukens klimax og antiklimax.
Som annonsert i Klimax inviterer vi alle lyttere til å delta i årets valgquiz. Hør episoden og svar på spørsmålene i dette skjemaet for å være med i konkurransen. Frist for innsending: søndag 7. september.
Lenker til saker og ressurser som tas opp i denne ukens KlimaX:
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Det er omtrent utelukket av EU vil vedta et mål om å kutte utslippene med 90 prosent innen 2040 uten noe bruk av internasjonale kvoter, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin.
I juni vedtok et flertall på Stortinget et nytt klimamål for Norge som sier at utlsippene skal reduseres med 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990.
Det var Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre som sørget for at det ble flertall for dette målet. Disse tre partiene ble i tillegg enige om vedtaket som sier at regjeringen må planlegge for å nå målet med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Det betyr at målet ikke skal nås ved å kjøpe internasjonale kvoter.
Når EU nå skal vedta et nytt klimamål for 2040 vil de trolig gjøre det motsatte av Norge og vedta at deler av målet kan nås med internasjonale kvoter.
– 18. september er det haste-rådsmøte for de europeiske energiministrene og det er der de kommer til å lande dette, sier Bédos Ulvin.
Hva EU lander på vil også ha betydning for Norge som samarbeider med EU om å nå våre klimamål.
I denne podkast-episoden er vi innom det aller viktigste som står på EUs agenda i høst og også EU-direktiv som treffer Norge – som avløpsdirektivet og bygningsenergidirektivet – som kan koste Norge store summer.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
– Høyre kan love at vi skal ha en mer effektiv klimapolitikk og en bedre næringspolitikk som gjør at det er mulig for Norge å omstille seg og skape arbeidsplasser og industri. Det mener jeg er god klimapolitikk, sier energi- og klimapolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde.
Til VG sa Venstre-leder Guri Melby at «Hvis Venstre kommer over sperregrensen og vi skal danne en ny borgerlig regjering, må den føre en mer offensiv klimapolitikk enn det Støre-regjeringen gjør» .
– Jeg tar oppfordringen fra Guri Melby med stor ro. Høyre kan love at vi skal ha en mer effektiv klimapolitikk, sier Tybring-Gjedde i denne episoden av Energi og Klimas Valgspesial.
Det er særlig på ett området hun mener dagens regjering har sviktet.
– Vi trenger mye mer fornybar energi. Men vi er ikke i nærheten av å bygge ut det industrien trenger og det transportsektoren trenger for å kutte utslipp. Vi trenger raskere konsesjonsprosesser. Vi må oppgradere vannkraften. Vi trenger vindkraft på land. Vi må ha mer energieffektivisering og solenergi. Utfordringen er at regjeringen har landet på en Norgespris-modell som kommer til å gjøre det direkte ulønnsomt og irrasjonelt å energieffektivisere eller ha mer lokal energiproduksjon. Fornybar energi er akilleshælen for norsk venstreside., sier hun.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Klimax er Energi og Klimas nye ukentlige podkast, og denne uken spør vi blant mye annet: Hvordan ser de aller ferskeste meningsmålingene ut drøye to uker før valget? Hvordan vil elbilpolitikken se ut med et nytt storting? Og vil EUs bygningsenergidirektiv gjøre at vi må punge ut en halv million for å oppgradere huset?
I Klimax diskuterer ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima aktuell norsk klima- og energipolitikk og også selve omstillingen. I hver episode kåres også ukens klimax og antiklimax.
Panelet i denne tredje episoden består av:
Lenker til saker og ressurser som panelet er innom:
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Marit Arnstad (Sp) var samferdselsminister i Stoltenberg II-regjeringen, olje- og energiminister i Bondevik I-regjeringen og hun har totalt fem perioder på Stortinget bak seg. Men nå er det slutt. Senterpartiets parlamentariske leder og energipolitiske talsperson tar ikke gjenvalg i høst.
I denne episoden av Energi og Klima Valgspesial snakker Arnstad om det viktigste som har skjedd i norsk klimapolitikk og den største tabben. Hun snakker om samarbeidet med Arbeiderpartiet, om omstillingsmålet som ble skrotet, det nye klimamålet for 2035 som Senterpartiet mener ble for ambisiøst og om hvorfor Arnstad ikke er tilhenger av kjøttavgift, avgift på melkekartonger og dyrere bensin. Og ikke minst snakker hun om hvorfor hun og Senterpartiet mener det er bedre å begrense eksporten av kraft ut av Norge enn å innføre Norgespris.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva merket vi oss i Arendal og hva er ståa for klimapolitikk i valgkampen? Hør også om en fersk rapport om EUs gassbehov og en ny runde med oljeleting – som kanskje aldri blir noe av.
Klimax er Energi og Klimas nye ukentlige podkast. I Klimax diskuterer ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima aktuell norsk klima- og energipolitikk. I hver episode kåres også ukens «klimax» – eller «antiklimax».
Ukas episode preges naturlig nok av Arendalsuka.
Panelet i denne andre episoden til den nye podkasten består av:
Lenker til saker og ressurser som panelet er innom:
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Selvfølgelig vil folk ha mer innhold i lydformat om klima, energi, omstilling, politikk - og det får du her. Klimax – er en helt ny podkast fra Energi og Klima der våre egne folk fra Klimastiftelsen og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk. Dette er aller første episode og hver fredag klokka 06 vil du finne en ny Klimax-episode i spillelisten din.
I denne episoden er vi innom stortingsvalget, solenergi, gass som bro eller hinder mot lavutslippssamfunnet og vern av myr som klimaløsning. Til slutt kårer vi ukens "klimax" – eller "antiklimax".
Denne episodens Klimax-panel består av:
Vil du dykke ned i noe av det vi snakket om?
Høringsnotat: Forslag om endring av plan- og bygningsloven - forbud mot nedbygging av myr.
Katinka Holtsmark og Bård Harstad: "Europa kan havne i gassfellen"
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Frida Steinbakk sa opp jobben som fast sykepleier. Hun ofrer fritiden – turene i fjellet og på snowboard – for å organisere aksjoner, drive folkeopplysning og mobilisere.
Hun er talsperson for organisasjonen Folk mot fossilmakta og mener forstyrrende demonstrasjoner og sivil ulydighet er helt nødvendig.
– Det brenner virkelig rundt oss og det er ingen som responderer, sier Steinbakk.
Hun stormer fotballkamper, stanser trafikken og forstyrrer kulturarrangement. Men ordet klimaaktivist har hun et ambivalent forhold til.
– Jeg er først og fremst sykepleier. En vanlig borger. Og en bekymret person som ser at politikere ikke handler, sier Steinbakk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
For fire år siden la EU-kommisjonen frem den mest omfattende politikkpakken noen sinne, kjent som Fit for 55.
Den inneholdt politikk og virkemidler som skal bidra til at EU når målet om 55 prosent kutt i utslippene innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050.
Så kom energikrisen, krigen i Ukraina, inflasjon, en politisk høyrevind, Trump og økt uro.
Alf Ole Ask har vært korrespondent i Brussel for Energi og Klima gjennom denne perioden.
I denne episoden ser han tilbake på de viktigste milepælene og frem mot hva som blir de store klima- og energipolitiske sakene.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
IKEA ønsker å bygge nytt varehus på Forus utenfor Stavanger, men får kun lov til å ha 183 parkeringsplasser for biler. Dessuten må de ha 1099 sykkelparkeringsplasser. Dette har skapt overskrifter og debatt som vi har kunnet følge via Stavanger Aftenblads nyhetsdekning og debattspalter.
I tiår har vi lagt til rette for bilens dominerende plass i samfunnet. Fra forskningen vet vi hva vi må gjøre og hva vi absolutt ikke må gjøre hvis vi ønsker å endre dette.
Det handler ikke og at vi må frakte IKEA-sofaen hjem på sykkel, men først og fremst om bedre arealplanlegging.
I denne podkast-episoden er seniorforsker innen byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Aud Tennøy, gjest og snakker om alt vi vet fungerer og hvorfor kommuner, fylkeskommuner og staten, likevel ofte gjør det motsatte.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Denne uka vedtok Stortinget et nytt klimamål for Norge. Målet innebærer at Norge skal kutte utslippene med minst 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Målet skal vedtas i klimaloven og meldes inn til FN som Norges nye, forsterkede bidrag for å oppfylle målene i Parisavtalen.
Det har vært en kaotisk vei til enighet. Først ønsket Arbeiderpartiet et bredt klimaforlik. Så kollapset forhandlingene. I tolvte time ble Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om det nye klimamålet.
Høyre valgte å støtte Arbeiderpartiets forslag fordi de samtidig fikk støtte til forslaget som sier at regjeringen må vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.
Venstre støttet Arbeiderpartiets forslag fordi de fikk Ap og Høye med på en formulering som sier at regjeringen skal planlegge for at klimamålet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.
Når målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, betyr det at det ikke skal benyttes kvoter utenfor EU.
Men er venstres gjennomslag viktig eller uvesentlig?
Og kan EU komme til å vedta et klimamål som er mindre ambisiøst enn Norges?
Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik P. Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, avtroppende Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, påtroppende Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas viktigste sak i norsk klimapolitikk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
