“Its brilliant! It’s Brilliant Hans!” sier en kunde til Hans-Henrik Merckoll dagen før innspilling. Han leder den norske helsetechen Care Safety Innovations, som med et fotfeste i det britiske markedet og ambisjoner om global vekst, i dag forteller om betydningen av lokale partnere, norske investorer og det å aldri ta et nei for et nei. Ikke minst gir Hans-Henrik sine tips til høstens nye helseminister og viktigheten av å aldri ta et nei for et nei.

Det er ingen tvil om at å være en norsk leverandør kan ha sine fordeler i hjemmemarkedet, men har det noe å si utenlands? “Ja, det kan være fint at vi kommer fra Norge, og det er en del fint med det budskapet”, sier dagligleder Torbjørn Aamodt i velferdsteknologiselskapet Sensio. Samtidig understreker han at det er viktig med en lokal organisasjon, at britiske kunder ser at det er britiske personer på bakken i Storbritannia, svensker i Sverige og så videre. De utvikler ulike typer velferdsteknologi for å løse dagens omsorgsutfordringer, og har blant annet ekspandert til nevnte Sverige, Storbritannia og Danmark. De er også et av de første selskapene som mottar Innovasjon Norges nye varemerke “Made in Norway”. Men hvordan har det vært å etablere seg som en norsk leverandør i utenlandske markeder?

Kan det ta et år å få en bankkonto i Tyskland? Svaret er ja. Det er kun ett av problemene Ann Kristin Rotegård i VAR Healthcare møtte på da de skulle ekspandere til Tyskland. Men hvordan endte de opp med et kontor i Hamburg? Hvordan har det seg at de kan eksportere prosedyrer for sykepleiere?

Regjeringen har som mål å doble eksportinntektene for helsenæringen innen 2030. Det er ingen tvil om at det er stort potensiale, men hvor vanskelig er det å lykkes i utlandet? I denne episoden snakker vi med Janne T. Morstøl. Hun jobber i Bliksund, et selskap som startet i Grimstad med digitale verktøy for nødsituasjoner, til å være tilstede i 30 land på 3 år. Hvordan har de tatt reisen fra start-up til scale-up og har det vært fordelaktig å være en norsk leverandør? 

Å snakke samme språk er fundamentet for god kommunikasjon, men hvilket språk skal helsevesenet snakke? SNOMED CT kan være svaret. Det er en systematisk samling av helsefaglige begreper. Sammen med Bente Christensen, seniorrådgiver og sykepleier fra Norsk Sykepleierforbund, vil vi utforske hvordan SNOMED CT bidrar til å forbedre dokumentasjon, kommunikasjon og pasientsikkerhet i helsevesenet. Bente vil forklare hvordan de over 360 000 begrepene henger sammen, hvordan SNOMED CT brukes i sykepleiedokumentasjon, og hvordan norsk sykepleie er med på å videreutvikle denne globale standarden. Bli med oss for å lære mer om hvordan SNOMED CT kan transformere helsetjenester.

Kunstig intelligens er i vinden som aldri før, og omsider har den blitt implementert i helsetjenestene. I dag har vi besøk av Betina Gallis og Line Tveiten fra Vestre Viken og prosjektet “kunstig intelligens i bildediagnostikk”. I august 2023 rullet de ut KI-løsningen til ordinær klinisk drift. For pasientene vil det bety raskere og mer effektive pasientforløp, og for de ansatte betyr det at ressurser frigjøres, og det blir bedre kapasitet på legevakt og akuttmottak. Men hvordan fikk de implementert KI så fort? Hvor går "KI-toget" og hva har Line og Betina å si om deres nye KI-leger?

Norge har behov for digital kompetanse. Og ikke bare litt - Innen 2030 vil Norge mangle 40.000 IKT-hoder. I denne episoden snakker vi med Liv Dingsør, leder for Digital Norway, om digitalisering, Norges plass i verden og rollene til offentlig og privat sektor. "Det å tenke på at vi alle faktisk må bli, om ikke IKT-hoder, så hvert fall øke vår forståelse knyttet til det å ta i bruk data og teknologi. Det er ikke forbeholdt de spisse delene av organisasjonene lenger." sier Liv Dingsør.

Omsorg som ytes av pårørende omtales ofte som uformelt omsorgsarbeid. Dette arbeidet estimeres til å nesten være på størrelse med den profesjonelle omsorgen i de kommunale omsorgstjenestene i Norge. I dag er det fortsatt kvinner som tar på seg det meste av pårørendeomsorgen, og mange kvinner opplever at denne innsatsen går utover egen helse. "Vi er på ville veier hvis vi får to pasienter fra én situasjon" sier Anita Vatland fra Pårørendealliansen. Hvordan kan pårørende gis best mulig verktøy? Hvordan kan vi heve kunnskapen rundt hvilke rettigheter de pårørende har?

I helsesektoren redder man liv. I diskusjoner om bærekraft redder man miljø. Disse to områdene har lenge vært svært adskilt fra hverandre, men tematikken løftes i dag mer og mer. Mali Hole Skogen er teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT-Norge og er ansvarlig for samarbeidsarenaen GoForIT. IT er på mange måter et stort hjelpemiddel i veien mot en bærekraftig helsetjeneste. Som med alt finnes det en bakside, energikostnader og materialutvinning er to eksempler.  Hvordan kan man drive med bærekraftig utvikling innen helse? Hvem må ta ansvar, og hvor bør diskusjonene rettes?  Bærekraft fortsetter å være et viktig tema for oss i EHiN også, som vi kommer til å løfte der vi kan. På EHiN 2022 hadde vi to sesjoner rundt dette, vi snakket om det under Arendalsuka og vi kommer til å fortsette dette sporet.

Når helsevesenet og helserelaterte prosesser blir mer og mer datadrevne er det essensielt å kunne stole på de dataene som er til rådighet. DNV har vært på ballen og kjøpt flere helsetechselskaper som norske Imatis og britiske MBI. Flere står for tur.  I en verden hvor helsedata blir mer og mer sentralt for helsetjenestene, driver DNV med det de kaller “assurance of data”. Hva er “sikring” av data? Hva betyr helsetech-oppkjøpene for norsk helsesektor? Med oss i for å svare på dette og mer har vi Stephen McAdam som er managing director i DNV for digital helse.

“Helseindustrien er det området som har høyest verdiskapning etter olje- og gassektoren i dag” sier Tarje Bjørgum, leder for bærekraft og helse i Abelia. “HELSE skal bli Norges nye eksportnæring! Stor milepæl i dag, der vi pitchet satsingsforslaget for Nasjonalt eksportråd.” skriver han på Linkedin midt i januar. I EHiNpodden har vi snakket med Tarje om helsenæringen. Hva må skje for at potensialet til helseindustrien kan bære frukter? Er det virkelig så mye å hente?

Våre helsetjenester er under press, og debattene hagler. Demografien endrer seg og noen påstår vi som innbyggere blir mer kravstore. Lill Sverresdatter Larsen leder Norsk Sykepleierforbund og taler ordenes kamp på vegne av 130.000 sykepleiere. For sykepleiere står i fortsatt frontlinjen, akkurat der yrket oppstod, men denne gangen i omorganiseringer, sparekutt og ny innovasjon. Hvordan kan vi gå videre for å takle de utfordringene vi står ovenfor?

Det er mangel på helsepersonell og pasientene blir flere. Teknologi kan være til stor hjelp her, men implementeringen er ingen dans på roser. Vi snakker med Vegard Urnes i DignaCare, et selskap som har lagd og implementert en sensor som kan festes utenpå et hvert inkontinensprodukt og varsler når en pasient trenger tilsyn. "Kun et fåtall sykehjem i Norge har tatt i bruk bleiesensor for beboere med inkontinens. Av rundt 36.000 beboere over 67 år på institusjon, har kun 280 bleiesensor" skriver NRK. Når et produkt kan gi tydelige positive resultater, hvorfor er det så vanskelig å ta i bruke? Vegard Urnes forteller om deres reise for å bedre omsorgen i samtlige kommuner.  

Helseplattformen i Helse-Midt er Norges største IT-prosjekt hittil. I 10 år har det vært jobbet mot en god strategi for å få til én journal for vårt helsevesen. Helse-Midt er de som har kommet lengst her til lands, men ikke uten utfordringer. Prosjektet er omstridt og har mange motstandere. Dagens Medisin har døpt det til “Helvetesplattformen”. På den andre siden er det mange som mener at den nye it-infrastrukturen vil gi såpass mange gevinster at det er verdt det å ha en vanskelig implementeringsfase. Arild Haraldsen har fulgt prosjektet nøye, og er blant Norges fremste kommentatorer rundt strategi og implementering innen digitalisering av helse. I Computerworld skrev han en kronikk om prosjektet: “Helseplattformen: Hvordan unngå en ny ikt-skandale” Helseplattformen har feil implementeringsstrategi, mener Haraldsen. Det er grunn å invitere ham inn til en podcast for å utdype hva han tenker rundt prosjektet. Det er en veldig høylytt og polarisert debatt nå. Noen mener nå at dette problemet er medieskapt. Men det er det jo ikke, det er reelle problemer. Sier Arild Haraldson i EHiNpodden.

Hvor realistisk er det at vi kan dele helsedata gjennom hele Europa når vi i Norge ikke greier å gjøre det i en liten region? Det europeiske “Health Data Space”, eller EHDS, har store ambisjoner om å gjøre Europa til et samlet område der helsedata kan flyttes fritt til der det er behov. Enten om det er for diagnose, behandling eller forskning. I denne episoden har vi med oss Stein Olav Skrøvseth, leder for Norges Nasjonalt senter for e-helseforskning i Tromsø. Han har jobbet lenge med kunstig intelligens og bruk av data innen forskning.

Danmark er den delen av Norden hvor helsetjenesten likner mest på den norske, men det er allikevel mange forskjeller. I denne episoden snakker vi med Lars Gaardhøj, politiker og Regionsrådsformann i Region Hovedataden, om hvilke prosjekter Danmark holder på med og har utført i løpet av den siste tiden. Han forteller om Sunhedsplatformen, et screening-program basert på maskinlæring, digital konsultasjon og mer.

Helsedata er oftest persondata, og dermed har personvernforordningen (GDPR) og Schrems II-dommen fått stor betydning for hvordan vi kan håndtere, jobbe med og samarbeide om helsedata. Kravene til sikker håndtering av våre data gir god sikkerhetsutvikling, men fører også med seg utfordringer for aktørene. Med oss har vi advokat Øyvind Eidissen som er partner i Schjødt, og Einar Martin Aandahl som er lege, forsker og CEO i Ledidi. Sammen dekker de både tekniske og juridiske aspekter rundt bruk og prosessering av helsedata i lys av ulike reglementer. Kan teknologi som confidential computing løse Schrems II?

Hør Shahzad Rana om skyløsninger: "Hvem eier disse helsedataene? Det er meg og deg!"   Hva er skyløsninger og hvorfor skal vi bruke dem? Shahzad Rana er teknologidirektør i Microsoft Norge, og han svarer på om det forsvarlig å sende norske helsedata til amerikanske skyløsninger. Hvordan kan helsedata brukes for å få bedre tjenester? Hva er de etiske konsekvensene av en digital helseverden?   Denne podcasten-episoden tar for seg temaer rundt helsedata. EHiN tar også temaet videre på Helsedatadagen den 24. mai.

Det investeres i Norge store summer i både helseinnovasjon og helsedata. Ole Johan Borge er bioteknolog og direktør helseforskning og helseinnovasjon i Norges forskningsråd. Han er en brobygger mellom helsenæringen og forskningsinstitusjonene, med fokus på helsedata. Hvor står Norge? Hva er veien videre? Hvorfor ble HAP satt på pause? Hvordan får vi bedre synergier mellom næringslivet og forskning?

Daniel Forslund er leder i innovasjons- og utviklingskomiteen i Region Stockholm. Region Stockholm var i gang med en anbudsprosess for ett nytt, stort journalsystem, Framtidens Vårdinformasjonsmiljö (FVM) sammen med Region Gotland. Prosessen i 2020 ble utsatt for mye kritikk bl.a. for manglende involvering av både helsesektoren og industrien og at anbudskravene var for vanskelige å levere på. Etter de første rundene i anbudsprosessen, stopper Region Stockholm hele anbudsprosessen. Da Stockholm kom ut med et nytt anbud i mai 2021, var det ikke lenger fokus på ett system som kunne dekke alt, men et fokus på et innovasjonsøkosystem og en stegvis tilnærming.