Hva hvis selvutvikling har blitt den mest sofistikerte formen for selvflukt?  I denne episoden tar jeg et oppgjør med optimaliseringskulturen – og med meg selv. Etter 30 år med å finne den neste metoden, rutinen eller innsikten, innså jeg at alt jeg gjorde for å få et bedre liv tok meg lenger bort fra å faktisk leve det. Dette handler ikke om hvordan du kan bli bedre. Det handler om hvorfor "bedre" kanskje er problemet. Jeg utforsker hvordan vi bruker produktivitet, meditasjon og selvforbedring som unnskyldninger for å flykte fra stillheten vi egentlig søker.  Hvordan vi behandler livet som et prosjekt med ROI, der selv kjærlighet og hvile skal optimaliseres.  Og hvorfor perfeksjonisme kledd som vekst bare er en sosialt akseptabel versjon av selvhat. Gjennom klienthistorier, paradokset rundt Bryan Johnson, og min egen erfaring med å skulle redde alle andre mens jeg glemte meg selv, utfordrer jeg antakelsen om at svaret alltid er å gjøre mer. Kanskje et godt liv handler om å fjerne det som tapper deg – ikke legge til det som skal fikse deg. Book en uforpliktende samtale på borgefagerli.no hvis dette er noe som treffer deg. Tidsangivelser: 00:00 Introduksjon: Selvutvikling som selvflukt01:33 Klienthistorien: Når mer optimalisering blir problemet04:22 Optimaliseringsfella: Alt skal gi avkastning06:25 Perfeksjonisme som sosialt akseptabelt selvhat06:55 Brian Johnson-paradokset: Å leve for å forlenge livet08:58 Mening oppstår når livet er vanskelig – ikke gjennom optimalisering11:22 Det målbare vs. det meningsfulle12:56 The One Thing: Hva må du slutte med – ikke legge til?16:35 Prosess vs. mål: Hvis du hater prosessen, hater du livet ditt19:35 Suksess som tilstand: Å legge seg med viten om at du levde i dag21:34 Hva nærvær egentlig er: Mot til å sitte med livet som det er23:48 Ro er ikke noe du oppnår – det er noe du slutter å ødelegge25:17 Avslutning: Den stillheten du frykter er friheten du søker