120 år er innenfor rekkevidde allerede nå og det er langt fra utenkelig at de som blir født idag vil leve til 150, mener molekylærbiolog Sigrid Bratlie. Oppskriften på et langt liv får du i denne episoden!

Del 2: Hva skjer når KUNSTIG INTELLIGENS og BIOTEKNOLOGI smelter sammen? Det har begynt å skje allerede. Nå begynner ting virkelig å bli spennende (og skremmende) !

Bli med inn i Bioteknologiens verden – her skjer det veldig mye spennende!

Hvilke suksesser kan CRISPR (genredigering) vise til, bør du ta en helgenomsekvensering, er GMO-mat trygt å spise, hvordan fungerer persontilpasset kreftbehandling, hvilke sykdommer kan forhindres med genredigering per idag, og i fremtiden? Dette er noe av det vi er innom i ukas episode.

Sigrid Bratlie er molekylærbiolog og vitenskapsformidler.

I denne episoden reflekterer vi rundt spørsmål om tillit.

Hvorfor er det noen i vitenskapsmiljøet som mener at lablekkasjeteroein ikke bør vies oppmerksomhet?

Hvilke konsekvenser har det for tilliten til vitenskapen når den blir politisert?

Er det mulig å skille vitenskap og politikk fullstendig?

Hva er styrkene og svakhetene til det vitenskapelige systemet?

Trenger vi en reform av det vitenskapelige systemet?

Hvordan navigere i den nye medievirkeligheten med en salig blanding av frittstående podcaster og redaktørstyrte medier?

Sigrid Bratlie er molekylærbiolog, vitenskapsformidler og har nylig gitt ut boka "Mysteriet i Wuhan - jakten på covid-pandemiens opphav"

00:00 - Debatten om pandemiens opphav

30:25 - Den vitenskapelige metode

56:00 - Tillit/ Desinformasjon/ redaktørstyrte medier/ frittstående podcaster

Plast, mikroplast og plastkjemikalier er tema i denne episoden. Alexander Sandtorv har en doktorgrad i kjemi og har nylig gitt ut boka "Plastparadokset".

I denne praten er vi innom:

- Linken mellom plastproduksjon og petroliumsbransjen
- Mikroplast
- PFAS/ miljøgifter
- Oslofjorden
- Kildesortering, funker det?
- Dagligvarebransen og klesindustrien
- Hva som blir gjort idag, og hva som bør gjøres.

Fra arkivet 2023. Thomas Hylland Eriksen (1962-2024) var en norsk sosialantropolog, professor ved Universitetet i Oslo og en viktig popularisator for sosialantropologifaget i Norge.

Han var også en utrolig inspirerende fyr med enormt mange tankevekkende refleksjoner. I denne samtalen tok vi utgangspunkt i boka "7 meninger med livet" som han gav ut i 2023.

Denne episoden ble først publisert 8. April 2024.

Hvem er Putin er og hvordan han er blitt så mektig? Vi tar for oss hele reisen fra Putins oppvekst i Leningrad, hans karriere som KGB-agent på 80-tallet, byråkraten Putin på 90-tallet og hvordan han har brukt de siste 25 årene til å gradvis styrke sin maktposisjon.

Ekspert i denne episoden er Aage Storm Borchgrevink som har skrevet boka Krigsherren i Kreml – Putin og hans tid. I tillegg til å være forfatter og litteraturkritiker har Aage jobbet i Den norske Helsingforskomité siden 1993. Der er han seniorrådgiver med ansvar for rådgivning om menneskerettighetssituasjonen i ⁠Russland⁠, ⁠Tsjetsjenia⁠ og ⁠Georgia⁠.

Cecilie Hellestveit er jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett.

I denne praten snakker vi om den offentlige samtalen, "medie-stormen" rundt Hellestveit, hva man bør tåle av kritikk og karakteristikker når man står i offentligheten, krigens folkerett, folkemord, og på hvilken måte krigens folkerett er brutt i Gaza og Ukraina.

(Episoden ble spilt inn før det amerikanske angrepet på Irans atomanlegg)

Innhold:

00:00 - Det harde ordskiftet/ Mediestormen

48:09 - Slik fungerer folkeretten

01:17:26 - Brudd på folkeretten i Ukrainakrigen

01:27:32 - Blir Israel dømt for folkemord av ICJ, og hva blir evt konsekvensene?

01:45:31 - Angrepet på Iran

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner, professor-II ved Universitetet i Innlandet og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm.

Vi snakker om ytringsrommet i akademia, status Ukraina-krigen, hva som er realistisk mtp fredsforhandlinger, den nye geopolitiske dynamikken og litt fremtidens krigføring.

Forrige torsdag holdt Stortinget på å banke gjennom en lov (Kriseloven) som hadde gitt alle fremtidige regjeringer ekstraordinære fullmakter i krisetid, uten gode sikkerhetsmekanismer for å hindre misbruk.

Stortinget snudde etter at jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg skrev et facebook-innlegg om de alvorlige implikasjonene av dette lovforslaget. Det norske folk fanget opp alvoret, posten gikk viralt, og behandlingen av lovforslaget ble utsatt i siste liten.

I denne episoden snakker vi om de siste to ukene, hva lovforslaget sier, hvilke konsekvenser det hadde fått om det hadde blitt vedtatt i nåværende form, hvilke sikkerhetsmekanismer som bør komme på plass i den videre behandlingen av lovforslaget, viktigheten av tillit til våre demokratiske institusjoner, koronaloven/ smittevernsloven, maktfordelingsprinsippet, historiske paralleller: Hitler, Putins vei til makten.

Benedikte Moltumyr Høgberg er jurist og professor ved Det Juridiske Fakultet på Universitetet i Oslo.

Liker du DEKODET? Du kan støtte på følgende måter:

- Legg inn en rating/ vurdering så nye lyttere ser at den er verdt å sjekke ut.

- Fortell folk om podcasten

- Del en episoder du liker

- Aller helst: Bli DEKODET+ medlem og få ekstra bonusepisoder. Medlemskapet åpner du ⁠⁠⁠⁠her. ⁠⁠⁠

- Hvis du allerede er DEKODET+ medlem, så bli med i diskusjonsgruppa på facebook. Søk opp DEKODET+ chat (for medlemmer)

Innhold:

00:00 - Dramatikken de siste ukene.

08:41 - Gjennomgang av lovforslaget

14:33 - Nedre terskel

20:57 - Sikkerhetsmekanismer

29:48 - Hva skjer videre nå?

33:52 - Riksrett

36:05 - Hvordan kunne dette nesten skje?

52:03 - Viktigheten av tillit til at de demokratiske institusjonene

01:02:40 - Uhyggelige historiske paralleller

Vår kulturs siste tabu? En OECD-måling viser at 530.000 nordmenn leser så dårlig at de ikke skjønner innholdet i en sms. 1 av 5 gutter som går ut av ungdomsskolen er funksjonelt dårligere lesere – det er et demokratisk problem, forteller Trine Skei Grande i denne episoden.

Vi prater også om demokratiets tilstand i verden, hvorfor den norske modellen fungerer bedre enn andre land, viktigheten av kompromisser i norsk politikk, om direkte demokrati er en god idé, og tilliten til våre folkevalgte. 

* Presisering: Episoden ble spilt inn før den nå mye omtalte kriseloven ble satt ordentlig på dagsorden. Rekvirering av bil og hytte er en del av beredskapsloven fra 1950 og ikke et nytt lovforslag, som jeg antyder i episoden. Kriseloven dekodes i neste episode med jussprofessor Benedikte Høgberg.

Liker du DEKODET? Du kan støtte på følgende måter:

- Legg inn en rating/ vurdering så nye lyttere ser at den er verdt å sjekke ut.

- Fortell folk om podcasten!

- Del en episoder du liker

- Aller helst: Bli DEKODET+ medlem og få ekstra bonusepisoder. Medlemskapet åpner du ⁠⁠⁠her. ⁠⁠

- Hvis du allerede er DEKODET+ medlem, så bli med i diskusjonsgruppa på facebook. Søk opp DEKODET+ chat (for medlemmer)

Innhold: 

00:00 -Demokratiets tilstand i verden
17:25 - Hvorfor det norske demokratiet fungerer så godt.
30:15 - Viktigheten av kompromisser
34:40 - Direkte demokrati
50:42 - Hva kan true det norske demokratiet/ Lesekrisen
01:16:00 - Når man som politiker ikke er enig med partiet sitt

Hva er bevissthet og hvorfor er det så mystisk? Har vi fri vilje? Hvorfor finnes det NOE istedenfor INGENTING? Kan man tenke seg gal?

Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi og særlig opptatt av spørsmål som omhandler metafysikk.

Ordbok:

Determinisme: Alle hendelser, valg og handlinger følger av tidligere forhold og lover i naturen – ingenting skjer uten en årsak (Ikke fri vilje)

Probabilisme: Alt er ikke forutbestemt, men hendelser skjer med visse sannsynligheter. Selv om naturlovene gjelder, åpner de ofte for flere mulige utfall snarere enn ett bestemt. (ikke fri vilje)

Kompatibalisme: Filosofisk syn som hevder at fri vilje og determinisme ikke utelukker hverandre – vi kan handle fritt selv om våre valg er kausalt bestemt. (Fri vilje)

Panpsykisme: Filosofisk posisjon som hevder at bevissthet finnes i alt, og er en grunnleggende og allestedsnærværende del av virkeligheten.

Fatalisme: Troen på at alt som skjer er uunngåelig, og at menneskelig innsats ikke kan endre skjebnen.

Liker du DEKODET? Du kan støtte på følgende måter:

- Legg inn en rating/ vurdering

- Fortell folk om podcasten!

- Del en episoder du liker

- Bli DEKODET+ medlem og få ekstra bonusepisoder. Medlemskapet åpner du ⁠⁠her. ⁠⁠

(Blir du støttemedlem for du også tilsendt et eksemplar av Bladet Astronomi (anbefales!) – det absolutt beste astronomibladet i Norge!)

Innhold:

00:00 - Odd Nerdrum

13:00 - Bevissthet

38:00 - Hvorfor er det NOE istedenfor INGENTING?

44:00 - Har vi fri vilje?

56:18 - Fatalisme

Fjerde del av denne podcastserien om verdensrommet med astrofysiker Vegard Rekaa.

Sorte hull skal under lupen i ukas episode!

Hva er et sort hull, og er det egentlig et HULL?Hva skjer med et objekt som faller inn i et sort hull? Hvordan ville det sett ut for en astronaut som nærmer seg et sort hull? Hvordan fungerer tiden i sorte hull? Kan sorte hull være portaler til andre universer?

Liker du DEKODET? Du kan støtte på følgende måter:

- Fortell folk om podcasten!

- Legg inn en rating/ vurdering

- Del en episoder du liker

- Bli DEKODET+ medlem og få ekstra bonusepisoder. Medlemskapet åpner du ⁠her. ⁠

(Blir du støttemedlem for du også tilsendt et eksemplar av Bladet Astronomi (anbefales!) – det absolutt beste astronomibladet i Norge!)

Innhold:

00:00 - Intro

01:00 - Hva er sorte hull?

10:18 - Ulike typer sorte hull

18:50 - Singularitet, gravitasjon og tid i sorte hull

37:11 - Stephen Hawking

59:40 - Informasjonsbevaring i sorte hull

01:04:18 - Hvite hull

Edmond Yang er AI-designer, kunstner og gründer.

00:00 - Å være gründer

10:00 - Nye bildegeneratoren til ChatGpt

18:27 - "Vibe-coding"

20:50 - Fremtiden til designere

25:52 - Robot tar sidelengs salto

28:56 - Fremtidsspekulasjon

37:58 - Prisvinnende AI-film: "Last Wish".

48:50 - Demokratiserende at ting blir enklere

Jonny Hesthammer er administrerende direktør i Norsk Kjernekraft AS og tidl. professor i geologi og geofysikk ved Universitetet i Bergen.

Den første modulære reaktoren kan stå klar til å produsere strøm i Norge allerede i 2035, sier Hesthammer i denne episoden.

Vi prater om hvilke partier som er for og imot kjernekraft i Norge, hvorfor flere og flere – både partier og enkeltpersoner – snur i spørsmålet om kjernekraft, typiske motargumenter, forsyningssikkerhet, økt energibehov, naturinngrep, næringsinteresser, pølser og politikk, kjernekraftutvalget, Rystad-rapporten, NVE-rapporten, og mye annet.

Vegard Rekaa er astrofysiker.

Vi snakker om Fermiparadokset (motsetningen mellom høy sannsynlighet for liv i universet og manglende bevis for utenomjordisk liv), hvordan oppstår liv, hvilke forutsetninger må være på plass for at liv skal kunne eksistere, hva gjør en planet «beboelig», hvordan og hvor søker vi etter liv, spektroskopi, UFO-observasjoner og mye annet. 

DEKODET+ medlemskapet åpner du her.

Blir du støttemedlem for du tilsendt et eksemplar av Bladet Astronomi (anbefales!) - det absolutt beste astronomibladet i Norge! Du får også tilgang på bonusepisoder.

Erlend Mørch er komiker, podcaster og manusforfatter.

Vi prater om det å drive podcast, hvorfor det er så mye kjendisreality på TV om dagen, frittstående vs redaktørstyrte medier, journalistikk, kulturskifte, humor, og mye mer.

Her åpner du DEKODET+ støttemedlemskapet 👉⁠⁠⁠Apple⁠⁠⁠⁠ ⁠Spotify

Her åpner du DEKODET+ støttemedlemskapet 👉⁠⁠Apple⁠⁠⁠ Spotify

Magnus Jonas Støre er gjest i ukas episode. Han er pusteterapaut og åndelig veileder.

I denne praten er vi innom psykedelika, bevissthet, fri vilje, pust, åndelighet, levendehet, det som kan måles vitenskapelig vs det som ligger utenfor, og mye mer. God tur!

En ekstra takk til deg som støtter denne podcasten 🙏 Som DEKODET+ -medlem får du bonusepisoder, tidlig tilgang til noen av episodene, og en rabattkode som gir gode medlemsfordeler. Her åpner du DEKODET+ 👉⁠⁠⁠Apple⁠⁠⁠⁠ ⁠Spotify

Tidlig tilgang for DEKODET støttemedlemmer.

Fremtidig bruk av stadig dødeligere biologiske våpen kan forårsake pandemier og katastrofer like omfattende som atomvåpen. Hvordan skal vi møte denne trusselen, og hvorfor hersker det en øredøvende taushet i offentligheten om trusselen fra biologiske våpen.

Stig S. Frøland er spesialist i infeksjonssykdommer og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

"Biovåpen, veien til armageddon" er navnet på den nye boka til professor emeritus Stig S. Frøland.

Biovåpen har en lang historie. Slike våpen har blitt brukt i krig, ved terroraksjoner og politiske attentater. I dag er denne våpentypen mer aktuell enn noen gang, og det er ingen tvil om at en rekke av verdens stater besitter biovåpen til tross på fornektelse og hemmelighold.

Fremtidig bruk av stadig dødeligere biologiske våpen kan forårsake pandemier og katastrofer like omfattende som atomvåpen. Hvordan skal vi møte denne trusselen, og hvorfor hersker det en øredøvende taushet i offentligheten om trusselen fra biologiske våpen.

Stig S. Frøland er spesialist i infeksjonssykdommer og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.