I denne episoden tar Wisløff først og fremst for seg Biskop J.C. Heuch og hans samhandling med andre teologer. 

 I denne episoden tar Wisløff for seg diverse norske teologer. Han nevner blant andre Gustav Jensen, Gabriel Skagestad og Christian Schjelderup. 

 I denne episoden tar Wisløff for seg diverse norske teologer. Han nevner blant andre: Johannes Ording, Christian Ihlen, Johan Lyder Brun, Ole Hallesby, Olaf Moe og Karl Vold. 

 I denne episoden underviser Wisløff om ulike nyere teologiske skoleretninger i Norge. Han kommer blant annet innom de retningene Leiv Aalen, Ole Hallesby, Olav Valen Senstad og Einar Molland representerte. Mot slutten starter han på serien om nyere norske teologer og starter med Sigurd Odland. 

 I denne episoden tar Wisløff for seg ulike teologiske skoleretninger som gjorde seg gjeldende i Norge før og rundt opprettingen av Menighetsfakultet. 

 I denne episoden fortsetter Wisløff med å undervise om kristendommens stilling i samfunnslivet. Han tar spesielt for seg moralen og opprettelsen av kristne skoler. 

 I denne episoden går Wisløff videre inn på nyere vekkelsesbevegelser, men han underviser mest om kristendommen i samfunnslivet. 

 I denne episoden tar Wisløff for seg ulike reformbevegelser innenfor Den Norske Kirke i nyere tid. 

 I denne episoden begynner Wisløff på sin tematiske gjennomgang av nyere norsk kirkehistorie. Temaet han tar for seg i denne episoden er «Vekkelsene». 

 I denne siste forelesningen om nyere teologiske skoleretninger kommer Wisløff inn på den religionshistoriske skole ved Weis og Sweisser og den dialektiske teologi ved Barth før han til slutt gjør rede for noe av Bultmanns påvirkning. 

 I denne forelesningen fortsetter Wisløff med Schleiermacher og hans påvirkning på Den radikale teologi ved bl.a. David Strauss og Ferdinand Baur, Repristinasjonsteologien ved Hingstenberg, Nylutherdommen, Erlangenteologien og den liberale teologiske skoleretning. 

 I denne korte forelesningen starter Wisløff på nyere teologiske skoleretninger og begynner med Scleiermacher som stod for en subjektiv forsoningslære og innførte «den religiøse følelse» i teologien. 

 I denne episoden fortsetter Wisløff på undervisningen om katolske lærestridighetet og kommer innom seksualetikken, avlaten, Den hollandske voksenkatekismen, Pavens ufeilbarlighet og messeofferet. 

 I denne episoden gjør Wisløff rede for et dekret om Guds åpenbaring. Her kommer han inn på skjelningen mellom skrift og tradisjon. Mot slutten kommer han også innom presteembetet. 

 I denne episoden gjør Wisløff rede for ulike dekreter som har kommet fra den katolske kirke om bl.a. Biskopene, presteutdanningen, de andre religioner og religionsfrihet. Mot slutten kommer han inn på katolske tanker om misjon. 

 I denne episoden kommer Wisløff inn på Vaticanum ll sin behandling av kirkens struktur og dens holdning til andre kirkesamfunn. 

 I denne episoden fortsetter Wisløff undervisningen om hvilke saker som ble drøftet på det 2. Vatikankonsil. Emner han kommer innom er messeofferet, kirkelæren, den katolske kirkes forhold til andre kirkesamfunn og embetet.  

 I denne episoden begynner Wisløff med å sammenligne ulike paver som virket rundt og før 2. Vatikankonsil. Videre så kommer han inn på hvilke saker dette konsilet behandlet.  

 Wisløff tar fram ulike diskusjoner og strømninger som den katolske kirke var preget av på denne tiden bl.a: Bibelsyn, gudsbevis, bibelbevegelsen, Mariadyrkelsen og økumeniske holdningar. 

 Wisløff kommer i denne episoden innpå pave Pius den 12. Han fortsetter også på sin beskrivelse av den liturgiske bevegelse. Han sier også noe om hvordan både det «faste» og det «mystiske» førte til at flere protestanter søkte til katolisismen. Videre kommer Wisløff inn på den katolske kirke sin holdning til en del…