Podcasten Nervøse tider ønsker å løfte frem ukjente historier i skjæringspunktet mellom politikk, religion og kriminalitet fra Norge i perioden 1900 til 1945. Felles for dem er at de på ulik vis resonnerer med vår egen tid. Uforsonlige klassekonflikter, intense troskamper, spektakulære forbrytelser og pompøse personligheter … Ja, Norge av i går kan for oss virke både fremmed og eksotisk. Men er forskjellene fra i dag så store? Lever ikke også vi i nevøse tider? Hensikten med podcasten er altså ikke bare å formidle ukjente og ofte oppsiktsvekkende beretninger fra vår nære forhistorie, men også å skape refleksjon omkring likhetstrekk og forskjeller mellom det «nervøse» samfunnsmessige klima den gang og nå. Vi ønsker å vise at mange av de store stridsspørsmål som preger dagens samfunnsdebatt ikke er helt nye, men har slående paralleller og forbindelser tilbake i historien. Dermed håper vi å gi lytteren historisk kunnskap som kan bidra til en dypere forståelse av ulike sider ved dagens samfunn. Podcasten vil ikke primært være en popularisert fremstilling av allerede foreliggende historieforskning. Ambisjonen er å formidle historier som til nå har fått svært liten eller ingen forskningsmessig oppmerksomhet. Det dreier seg derfor i stor grad om en direkte formidling av ny forskning foretatt av seriens egne historiefaglige medarbeidere.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Podcasten Nervøse tider ønsker å løfte frem ukjente historier i skjæringspunktet mellom politikk, religion og kriminalitet fra Norge i perioden 1900 til 1945. Felles for dem er at de på ulik vis resonnerer med vår egen tid. Uforsonlige klassekonflikter, intense troskamper, spektakulære forbrytelser og pompøse personligheter … Ja, Norge av i går kan for oss virke både fremmed og eksotisk. Men er forskjellene fra i dag så store? Lever ikke også vi i nevøse tider? Hensikten med podcasten er altså ikke bare å formidle ukjente og ofte oppsiktsvekkende beretninger fra vår nære forhistorie, men også å skape refleksjon omkring likhetstrekk og forskjeller mellom det «nervøse» samfunnsmessige klima den gang og nå. Vi ønsker å vise at mange av de store stridsspørsmål som preger dagens samfunnsdebatt ikke er helt nye, men har slående paralleller og forbindelser tilbake i historien. Dermed håper vi å gi lytteren historisk kunnskap som kan bidra til en dypere forståelse av ulike sider ved dagens samfunn. Podcasten vil ikke primært være en popularisert fremstilling av allerede foreliggende historieforskning. Ambisjonen er å formidle historier som til nå har fått svært liten eller ingen forskningsmessig oppmerksomhet. Det dreier seg derfor i stor grad om en direkte formidling av ny forskning foretatt av seriens egne historiefaglige medarbeidere.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Stortingsvalget 1933 ble av mange oppfattet som et skjebnevalg. Fascismen bredte seg i Europa. Også i Norge fantes det fascistiske og autoritære krefter som mer enn gjerne allierte seg med de borgerlige partiene for å danne front mot arbeiderbevegelsen og trekke politikken lengst mulig mot høyre. Når streikeretten ble angrepet og organisasjonsfriheten truet, var begeret fullt for arbeiderbevegelsen. Og da det nyetablerte fascistpartiet Nasjonal Samling, med Vidkun Quisling som fører, arrangerte et valgmøte på Grünerløkka skole ved Birkelunden i Oslo, møtte mange tusen motdemonstranter opp og kjeppjaget fascistene ut av arbeiderstrøket. For én gangs skyld opptrådte sosialdemokrater, sosialister og kommunister samlet, og i spissen for motdemonstrantene stod senere statsminister Einar Gerhardsen.
Slaget i Birkelunden reiste mange prinsipielle spørsmål. Med dagens fremvekst av fascistiske og høyreradikale bevegelser og autoritære regimer er de like aktuelle: Hvor går ytringsfrihetens grense? Er sivil ulydighet, og til og med vold, berettiget i antifascistisk kamp? Hvordan mobilisere en bred demokratisk front mot fascismen?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Stortingsvalget 1933 ble av mange oppfattet som et skjebnevalg. Fascismen bredte seg i Europa. Også i Norge fantes det fascistiske og autoritære krefter som mer enn gjerne allierte seg med de borgerlige partiene for å danne front mot arbeiderbevegelsen og trekke politikken lengst mulig mot høyre. Når streikeretten ble angrepet og organisasjonsfriheten truet, var begeret fullt for arbeiderbevegelsen. Og da det nyetablerte fascistpartiet Nasjonal Samling, med Vidkun Quisling som fører, arrangerte et valgmøte på Grünerløkka skole ved Birkelunden i Oslo, møtte mange tusen motdemonstranter opp og kjeppjaget fascistene ut av arbeiderstrøket. For én gangs skyld opptrådte sosialdemokrater, sosialister og kommunister samlet, og i spissen for motdemonstrantene stod senere statsminister Einar Gerhardsen.
Slaget i Birkelunden reiste mange prinsipielle spørsmål. Med dagens fremvekst av fascistiske og høyreradikale bevegelser og autoritære regimer er de like aktuelle: Hvor går ytringsfrihetens grense? Er sivil ulydighet, og til og med vold, berettiget i antifascistisk kamp? Hvordan mobilisere en bred demokratisk front mot fascismen?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
«Den Sorte Bande» handler om en gjeng ungsosialister som i 1909 som drev en privatkrig mot «tyvesamfunnet» gjennom skapsprengerier i Kristiania. Reaksjonene fra politiet og domstolen var voldsomme. Dette skyldtes en hemmelig traktat som norsk-svenske myndigheter hadde undertegnet om internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid for å forfølge anarkister. Slik ble disse ungdommene trukket inn i det som blir kalt «den første internasjonale krigen mot terror», som har slående paralleller til dagens terrorbekjempelse, hvor myndigheter har tøyd de legale grenser for overvåkning og represjon.
Nervøse tider er støttet av Fritt Ord og Bygningsarbeidernes Fagforening.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
