Bedriftshelsetjenesten (BHT) er en fagkyndig og rådgivende tjeneste innen forebyggende HMS-arbeid. Tjenesten skal bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å følge opp arbeidsmiljø og HMS-forbedring i virksomheten, dersom risikoforholdene tilsier det.

* Aktuelle temaer:

* BHTs historiske utvikling
* Hvorfor skal virksomhetene ha tilgang til BHTs faglige tjenester?
* Forebygging og helsefremming som viktige oppgaver
* Hva gjør en bedriftslege?
* Hva er BHTs samfunnsoppdrag?
* Er BHT-tjenestene lønnsomme for virksomheten?


* Konklusjon:

* BHT er en opplagt ressurs for det norske arbeidslivet, men det er en ressurs som ikke benyttes godt nok. Mange virksomheter (og deres ledere) mangler tilstrekkelig bestillingskompetanse når de trekker BHT inn i sitt systematiske HMS-arbeid.

Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i samsvar med arbeidsmiljøloven og skal derfor ha kunnskap om grunnprinsippene i systematisk HMS-arbeid og om arbeidsmiljøloven.



* Aktuelle temaer:* HMS-ansvar, myndiggjøring og styringsrett* Ubegrenset handlingsplikt* Samarbeid med arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg* Hvordan løses konflikter i HMS-arbeidet?* Pliktig opplæring i HMS for toppleder – hva må læres?* Hvordan komme fra teori til praksis i HMS-forbedringen?* Konklusjon:* Med styringsretten følger også hovedansvaret for HMS-kvaliteten, og med det også arbeidsgivers vedvarende handlingsplikt, og de særlige påse- og dokumentasjonspliktene som angis i AML og IK-HMS-forskriften.

Arbeidslivet er et aktivitetssystem som i et moderne samfunn trenger demokratiske idealer og praksis, herunder ideer om likebehandling, handlefrihet og samhold. Og fordi både Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften inneholder klare regler og plikter om demokratiske prinsipper og fremgangsmåter, må alle deltakere, ikke minst ledere, tillitsvalgte og verneombud delta i å holde den demokratiske praksis levende. Dette gjelder både de direkte deltakelsesformer og de representasjonsordninger HMS-lovverket fastlegger.
Aktuelle temaer:

* Lov- og avtaleverkets bestemmelser om demokrati på arbeidsplassen
* Utvikle og forsterke demokratisk praksis
* Styrke de ansattes rettigheter
* Selvbestemmelse og representasjon som hovedarenaer
* Hovedverneombudets rolle i demokratiprosessen
* Arbeidsplassdemokratiets fremtid

Konklusjon:
Både AML og IK-HMS-forskriften er viktige kanaler for både representasjon og direkte medvirkning. Det nye regelverket har tydeliggjort og styrket de ansattes HMS-vern og autonomi på arbeidsplassen.

Faglitteraturen innen HMS-regulering anfører på samme måte som FN en felles, operativ ambisjon om å skape et produksjonsliv basert på idéen om bærekraftig utvikling, herunder forsvarlig økonomisk og økologisk ressursstyring og ivaretakelse av sosiale hensyn overfor forbrukere og omgivelser.



* Aktuelle temaer:* Hva er bærekraft og bærekraftig utvikling?* Koblingen er risiko og sikkerhet* Hva er FNs bærekraftsmål?* Hvordan er bærekraftsmålene knyttet til HMS?* Hva er virksomhetenes nye samfunnsansvar?* Hvordan ligger Norge an i bærekraftsarbeidet?*  * Konklusjon:* Arbeidet for en bærekraftig utvikling er en prosess der vi må tenke globalt og handle lokalt. Internkontrollforskriften og de kravene den setter til norske virksomheter er således et viktig bidrag til et bærekraftig produksjonsliv. Men forskriften trenger en oppgradering mer i takt med den internasjonale interessen for bærekraft.

I et mørkt hjørne av arbeidslivet finner vi mobbing, vold og trakassering – et tema som i de senere år er blitt knyttet sterkere til arbeidsplassens kvalitet.
Aktuelle temaer:





* 250 000 ofre i arbeidslivet
* Ansatte i helse- og sosialsektoren, samt hotell og restaurant mest utsatt.
* Nulltoleranse for mobbing, vold og trakassering – men hjelper det?
* Hvorfor mobbing? Fire ulike perspektiver
* #meToo er ikke avblåst i arbeidslivet
* Arbeidsgiver har et hovedansvar for å sikre de ansattes arbeidsmiljø





Mange gode krefter virker mot dette mørke rommet dypt i kjelleren av norsk arbeidsliv, likevel består «trollet»

Episoden omhandler bedriftshelsetjenestens plass i vårt moderne arbeidsliv, herunder;

* Bedriftshelsetjenestens opphav og dagens ordning
* Hvorfor trenger vi bedriftshelsetjeneste?
* Tre viktige perspektiv på bedriftshelsetjenesten; folkehelse, forebygging, helsefremming
* Bedriftshelsetjenestens plass i HMS-regimet, samfunnsoppdraget
* Hva gjør en bedriftslege i dag?
* Bedriftshelsetjenestens uavhengige stilling
* Er bedriftshelsetjenesten lønnsom – for alle?

Konklusjon: bedriftshelsetjenesten er arbeidsmiljøeksperter på sidelinjen, men med et uhyre viktig samfunnsoppdrag