I flere hundre dager har regimekritikere protestert mot det pro-russiske styret, og påstår at sist valg inneholdt valgfusk. Regimekritikere blir stemplet som illojale, og mange opposisjonelle har blitt enten sparket eller fengslet. Det lille landet Georgia når sjelden vestlige medier, men situasjonen i landet er et symptom på hvordan små land blir offer for stormaktspill.

Som i Ukraina okkuperer russiskstøttede utbryterrepublikker store landområder nord i landet. Hvordan er dagens relasjon mellom Russland og Georgia, og gjentar historien seg? Ønsker georgiere seg et medlemskap i EU, og hva protesterer befolkningen mot? I denne samtalen diskuteres den geopolitiske situasjonen i Georgia.

I panelet sitter Ana Pashalishvili og Lars Peder Haga, og samtalen ledes av Adressa-journalist Stian Wallum.

Lars Peder Haga (f. 1975), PhD i sovjetisk historie fra NTNU våren 2011. Han har siden høsten 2011 arbeidet på Luftkrigsskolen, hvor han har undervist i nyere historie, internasjonal politikk, nasjonal krisehåndtering og luftmakt, med særlig vekt på luftmakt og teknologi.

Ana Pashalishvili er en georgisk jurist med spesialisering i folkerett og menneskerettigheter. Hun arbeider som seniorrådgiver hos Den Norske Helsingforskomité. Hun dekker temaer som menneskerettigheter og folkerett, samt undertemaer som personvern, dokumentasjon og prosjektledelse.

Stian Wallum er journalist i Adresseavisen, med ansvar for politikk og samfunn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatteren Michael Stilson og hans makker fra NRK-serien «Avlogga», Sven Bisgaard Sundet, skal med utgangspunkt i romanen samtale om et alvorlig tema som angår både foreldre og barn:

Hva er det egentlig som skjer på internett? Og hva gjør det med oss?

I møte med hundrevis av ungdommer i løpet av Avlogga-prosjektet fikk Stilson og Sundet høre at hele livet til ungdommene er på telefonen.

Men hva er det egentlig som skjer der inne på telefonen? Og hva risikerer man å miste om man lever hele livet på internett? Og hvorfor deler vi egentlig nakenbilder? Hva skjer når disse havner på avveie?

Disse spørsmålene danner utgangspunktet for historien om Jonas i den nye romanen «Dickpics og andre katastrofer». Og denne kvelden er det også grunnlaget for en samtale som forhåpentligvis kan gjøre det litt mindre flaut å snakke om det som skjer på telefonen.

Hjertelig velkommen!

I ungdomsromanen «Dickpics og andre katastrofer» går det meste galt når Jonas finner ut at et dickpic er den eneste måten å få kontakt med drømmedama. Det ender med at bildet sendes til feil person og telefonen hans blir konfiskert av mora og han blir kastet ut av huset med beskjeden: «Bare finn på noe!» OG DET PÅ EN LØRDAG!? Katastrofen er et faktum – for hvordan skal Jonas få kontakt med Manuela uten telefonen? Og hva i alle dager skal man finne på en lørdag når man ikke har tilgang til SnapChat? «Dickpics og andre katastrofer» er en humoristisk og litt annerledes roman om bildedeling, nettvett og det å være ung i dag.

Michael Stilson er forfatter, lærer og tidligere profesjonell fotballspiller.

Sven Bisgaard Sundet er journalist, forfatter, programleder og podcastvert.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arbeidarhjerte bok 2 er ei utviding og forlenging av forteljinga om Trond: ein middelaldrande mann frå Namsos som ikkje kjenner seg sjølv eller landet han kjem frå igjen. Det er forteljinga om eit fall, og om ein mogleg veg tilbake.

Trond prøver å få livet på rett kjøl igjen. Han søker ny jobb, prøver å reparere forholdet til kona, og dottera har blitt sjuk. Samstundes ser han tilbake – han prøver å forstå seg sjølv og samfunnet han er ein del av, han prøver å finne si eiga forteljing.

Romanen handlar om det norske klassesamfunnet. Det er ei ukunstla og djupt humanistisk forteljing om fellesskap i alle former – sosiale, politiske, nasjonale. Fellesskap som går i oppløysing, men òg om kva som skal til for å byggje dei opp att. Med den andre boka er Arbeidarhjerte eit fullenda romanverk: Carl Frode Tiller har skrive eit norsk liv.

Velkommen til lanseringsfest og bokbad med Carl Frode Tiller og «Arbeidarhjerte 2»! Samtaleleder er Zsofia Domsa, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingen av oss har direkte tilgang til virkeligheten. Vi har bare ulike forestillinger om virkeligheten, forestillinger som nødvendigvis må være mer eller mindre begrenset.

Litteraturen kan gjøre vår forestillingsverden større. Den kan også bekrefte den forestillingsverden vi allerede har. De fleste av oss leser helst bøker som bekrefter den forestillingsverden vi allerede har. Men litteraturen er bare viktig, i den grad den evner å gjøre vår forestillingsverden større.

Bli med på lansering av Petter Fiskum Myhrs nyeste bok Jeg er den som er – et manifest for virkeligheten. Møt Petter Fiskum Myhr i samtale med NRK-journalist Ove Gundersen.

Petter Fiskum Myhr har tidligere gitt ut boka Ny dag, ny nåde og en rekke andre bøker, ikke minst om Bob Dylan. Han er tidligere direktør for Olavsfest og Rockheim, og før det arbeidet han i en årrekke som journalist og redaktør i NRK.

Ove Gundersen er journalist i NRK og er programleder i radioprogrammet Disco.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en engasjerende samtale med Galvan Mehidi, en allsidig kunstner som gjennom flere år har markert seg som regissør, skuespiller, programleder og en av Norges mest aktive og anerkjente standup-komikere.

Galvan tar oss med på en reise der humor møter alvor. Han deler hvordan han bruker humor til å bearbeide og sette ord på tunge opplevelser, og hvordan hans bakgrunn som kurdisk flyktning gir ham et unikt perspektiv på det norske samfunnet og kulturlivet.

I sitt kritikerroste soloshow Et takkebrev til Saddam kombinerer han varme, humor og alvor for å fortelle en historie om sorg, takknemlighet og håp, basert på flukten fra Kurdistan etter Saddam Husseins folkemord.

Dette arrangementet gir publikum en sjelden mulighet til å høre historien bak showet, få innblikk i Galvans kreative prosess og hans tanker om identitet, kultur og humor som en viktig bearbeidingsform.

Bli med på en kveld om mot, mangfold og hvordan humor kan skape forståelse, fellesskap og styrke.

Galvan Mehidi (f. 1988) kom til Norge fra Kurdistan som fireåring, og vokste opp i Mysen og Trondheim. Han har erfaring som regissør, programleder og skuespiller, og har blant annet laget tv-programmer for NRK. Siden 2018 har han vært en profilert stemme i NRK-radio og podcast, og han er kjent for sitt engasjement og varme humor. Han har blitt nominert til Humorprisen både i 2022 og 2024. I 2025 vant han Shabana Rehmans minnepris.

Sæba Bajoghli har siden 2007 arbeidet som journalist i Adresseavisen, med integrering som et av sine hovedfelt. Hun er i dag ansvarlig for folkemøter og debatter i avisen. Bajoghli har en mastergrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, der hun skrev om vold mot kvinner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I romanen Jenter som meg møter vi Asya – en sint tenåringsjente. Sint på foreldrene som ikke lærer seg norsk, på læreren som ikke klarer å uttale navnet hennes riktig, på søsteren som er gift med en drittsekk – og på gutten hun er forelsket i, som er sammen med noen andre.

Forfatter Bibi Fatima Musavi skildrer med glimt i øyet og stort alvor hva det vil si å være ung og muslimsk jente i Norge i dag. Med setninger som slår, og refleksjoner som treffer, gir Jenter som meg leseren en sår, ærlig og viktig fortelling om tilhørighet, sinne og håp.

Sammen med Irmelin Kjelaas skal hun samtale om boka, om identitet og representasjon, og om å løfte fram stemmer som sjelden får plass i litteraturen.

Bibi Fatima Musavi (1998) er født og oppvokst i Oslo og har foreldre fra Afghanistan. Jenter som meg er hennes første bok. For boka fikk hun Kulturdepartementets debutantpris og NBUs debutantpris Trollkrittet. Hun er også nominert til Uprisen og Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur.

Irmelin Kjelaas er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og har ledet en rekke samtaler på Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver dag blir mennesker dømt til døden og henrettet – ofte etter urettferdige rettssaker eller for handlinger som ikke engang er internasjonalt anerkjente forbrytelser. Samtidig ser vi en positiv utvikling: stadig flere land avskaffer dødsstraff, og i dag har 145 land enten fjernet straffen i lovverket eller sluttet å praktisere den.

Likevel er situasjonen alvorlig. I 2024 registrerte Amnesty 2087 dødsdommer, i tillegg kommer antakeligvis flere tusen i Kina. Det er bare få land, spesielt Iran, Saudi-Arabia og Irak, som gjennomfører det store flertallet av henrettelsene i verden. I Iran rammer dødsstraffen ofte minoriteter, spesielt kurdere og balutsjere, og myndighetene bruker henrettelser for å vise sin makt og skremme befolkningen til taushet.

I denne samtalen skal vi utforske hvilke faktorer som har vært avgjørende for at mange stater har valgt å slutte med dødsstraff, og hvordan disse erfaringene kan brukes til å legge press på de landene som fortsatt praktiserer den. Vi spør også hvilken rolle Norge kan spille i det internasjonale arbeidet mot dødsstraff.

Hvordan ser utviklingen ut globalt, og hva kan vi gjøre for å bidra til en verden uten dødsstraff? Dette og mer belyses i en panelsamtale med tre sterke stemmer:

Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Mahmood Amiry-Moghaddam, grunnlegger og leder av menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights og ekspert på dødsstraff i Iran, og Milica Javdan, statsviter og politisk rådgiver i organisasjonen Human Rights Research League.

Mahmood Amiry-Moghaddam er professor ved Universitetet i Oslo. Han er grunnlegger og leder av menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights, som arbeider for å avskaffe dødsstraff og fremme menneskerettigheter i Iran. Amiry-Moghaddam er en ledende stemme i kampen mot dødsstraff og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd, og en av verdens fremste eksperter på dødsstraff i Iran. I 2007 ble han tildelt Amnestyprisen for sitt dedikerte arbeid for enkeltmennesker i Iran.

Gerald Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty International Norge og jobber spesielt med spørsmål rundt statens maktbruk, sikkerhetspolitikk, ytringsfrihet og digital overvåkning.

Milica Javdan er statsviter og politisk rådgiver i organisasjonen Human Rights Research League, en forskningsbasert menneskerettighetsorganisasjon med rådgiverstatus i FN og aktivt engasjement ved FNs menneskerettighetsråd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg blei ikke født same. Jeg var bare et spedbarn i armene til mora mi på sykehuset.»

I Sameproblemet møter vi Marie Engmo, som nylig har blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku – mormoren hennes – dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater datteren og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie. Det blir en fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har preget livet til oldemor, mormor, mor og Marie selv, og om hvordan den samiske bakgrunnen har formet Maries syn på virkeligheten.

Sameproblemet er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.

Vi møter den kritikerroste forfatteren i samtale med journalist Geir Svardal.

Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter, dramatiker og scenekunstner. Hun er samisk med røtter i Kjøllefjord i Finnmark, men har bodd i Paris siden 2011. Nedrejord har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap. Blant annet ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023 for romanen Forbryter og straff (2022). I 2024 vant hun Brageprisen for romanen Sameproblemet.

Geir Svardal er forfatter og journalist i Adresseavisen. I 2024 ble han nominert til NTNUs litteraturpris for boka Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2025 er det 250 år siden Jane Austen ble født, og Litteraturhuset i Trondheim markerer forfatterens fødselsdag med en panelsamtale om forfatterskapet.

Den engelske forfatteren Jane Austen (1775–1817) skrev romaner om unge mennesker som forsøker å finne sin plass i livet. Sense and Sensibility (1811), Pride and Prejudice (1813) og Emma (1815) er levedyktige klassikere i den vestlige, litterære kanon. Austen appellerer både til dem med og uten universitetsgrad – hennes litterære univers har for lengst blitt allemannseie. Men leser vi fremdeles hennes romaner i dag, eller ser vi heller en av de mange adaptasjonene for film og tv? Var Austen først og fremst romantiker eller realist, og hva går den berømte Austenske ironien ut på? Hvorfor er penger så viktig i Austens romaner, og hvorfor er kvinner verden over forelsket i Mr. Darcy?

Til arrangementet møter du Marie Nedregotten Sørbø, som er professor i engelsk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på Høgskolen i Volda og Oda Sofie Gallefoss, som er journalist i Subjekt og har en master i litteraturformidling ved Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av professor i litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU Siv Gøril Brandtzæg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Paul Auster er best kjent for New York-trilogien, men i løpet av sin karriere skrev han 18 romaner, en rekke essays, memoarer, og filmmanus. Austers forfatterskap preges av problematisering rundt identitet og tilværelsens mening, og tilsynelatende realistiske miljø innbyr til symbolske og allegoriske tolkninger.

Paul Auster sier i Samtaler med fremmede:

Jeg snakker om skriving, og i særdeleshet skriving som et middel til å fortelle historier, oppdiktede historier som aldri har funnet sted i det vi kaller den virkelige verden. Det er i sannhet en underlig måte å tilbringe livet på: sitte alene med en penn i hånden, time etter time, dag etter dag, år etter år, og kjempe med å få satt ord på papir for å skape noe som ikke finnes – bortsett fra i ens eget hode. Hvorfor i all verden vil noen ønske å gjøre noe sånt? Det eneste svaret jeg har klart å finne, er dette: fordi man er nødt, fordi man ikke har noe valg.

I denne panelsamtalen diskuteres forfatteren og personen Paul Auster. Samtalen ledes av Terje Eidsvåg, kulturjournalist i Adresseavisen. I panelet sitter litteraturstipendiat John David Crosby og forfatter Therese Tungen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I flere år har debatten om russetiden opptatt både elever, foreldre, politikere og offentlig ansatte. Mange ungdommer bruker titusenvis av kroner både i forkant og under russetiden. Flere mener at russebusser bør forbys, og tiltak fra statlig hold forsøker å regulere bussene. Fra 2026 skal eksamener flyttes slik at de ligger midt i russetiden. Vil ungdommene prioritere skole over feiringen, eller vil dette tiltaket skape nye problemer?

I denne debatten møtes ulike aktører for å diskutere russetidens fremtid.

I forkant av debatten skal Vegard Iversen, direktør for utdanning og kompetanse i Trøndelag fylkeskommune, fortelle om hvordan Trøndelag fylkeskommune arbeider med videregående skoler og russetid.

I debatten deltar:

Karianne Stordal, forelder og administrator i Facebook-gruppen “Russeforeldre på 2020-tallet”

Anton Kjelaas, psykologistudent

Marius Bjørnebekk, leder i Fremskrittspartiets Ungdom Trøndelag

Cecilie Bach, rektor ved Thora Storm videregående skole

Samtalen ledes av Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning (NTNU).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Drapet på Salwan Momika, kjent for koranbrenninger, har reist dype spørsmål om hvordan ytringsfriheten utfordres ikke bare av statlig sensur, men også av trusler, frykt og sosial kontroll i egne nærmiljøer.

Et åpent samfunn bygger på retten til å ytre seg fritt – også når meningene provoserer. Men hva skjer når frykten for reaksjoner fra eget miljø gjør at man tier i stedet for å tale? I dagens Skandinavia ser vi hvordan sosial kontroll, æreskultur og parallellsamfunn kan begrense enkeltmenneskers frihet til å ytre seg – særlig for dem som står utenfor majoritetens trygge rammer.

I en tid preget av økende ulikhet, polarisering og tendenser til isolerte samfunn innenfor samfunnet, må vi stille de vanskelige spørsmålene:

Hva truer ytringsfriheten i dag? Hvem våger å bruke den – og hvem betaler prisen for å gjøre det? Hvordan påvirker parallellsamfunn og æreskultur det offentlige ordskiftet? Hva skjer når minoriteter selv begrenser ytringsrommet gjennom sanksjoner og lojalitetspress? Og hvordan kan vi stå opp for ytringsfriheten uten å bidra til utenforskap eller stigmatisering?

I denne samtalen løfter vi frem modige stemmer som våger å si det mange tier om.

Amineh Kakabaveh er svensk politiker, forfatter og samfunnsdebattant med kurdisk bakgrunn, og er kjent som en uavhengig og kompromissløs stemme. Hun kom til Sverige som flyktning etter å ha vært «Peshmerga» i den kurdiske motstandsbevegelsen Komala i Kurdistan (Iran). I Riksdagen (2008–2022) ble hun kjent som en stemme for kvinners rettigheter, sekularisme og kampen mot sosial kontroll. Kakabaveh har grunnlagt organisasjonen Varken hora eller kuvad og ble kåret til «Årets svensk» av magasinet Fokus. Hun er forfatter av selvbiografien Amineh – inte större än en kalasjnikov.

Sarah Gaulin er daglig leder i LIM – en organisasjon som jobber for å fremme likestilling, deltakelse og tillit blant innvandrere i det norske samfunnet. I 2025 ble hun tildelt Fritt Ords Honnør, en anerkjent pris som deles ut av Stiftelsen Fritt Ord for særlig innsats for ytringsfriheten. Gaulin har også bakgrunn som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo.

Azra Halilovic er scenekunstner og minoritetsrådgiver, med særlig kompetanse innen arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Hun er kjent for sitt engasjement i krysningsfeltet mellom kunst, politikk og menneskerettigheter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når sosiale medier tar over rollen til de tradisjonelle mediene? Sosiale medier har i stor grad påvirket og endret måten vi bruker og forholder oss til informasjon og nyheter. Skillelinjene mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle medier viskes ut, og enkeltpersoner kan enkelt produsere innhold som virker troverdig. Selverklærte eksperter kan enkelt påstå at Ukrainas president sliter med kokainavhengighet eller at strålebehandling ikke fungerer mot kreft.

Hva skjer når algoritmene styrer hvilke nyheter vi får inn, og er det skadelig at hvermannsen kan erklære seg som ekspert? Må vi regne TikTok som en legitim nyhetskanal?

I dette arrangementet deltar Nils August Andresen, økonomihistoriker og redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva og Jo Skårderud, journalist Klassekampen og kjent fra TikTok-profilen @Surjournalist, og Melanie Magin, professor i mediesosiologi ved NTNU.

Samtalen ledes av Andrea Tiltnes, debattansvarlig i Adresseavisen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor er det slik at unge menn trekkes mot høyresiden og hva skjer når samfunnet polariseres? Er det slik vi har fått en “tinderfisert” sexkultur? Hva er grunnen til at mange unge menn føler seg oversett?

I denne samtalen skal Jo Skårderud sammen med Synnøve Trampe og Marta Breen diskutere guttas plass i samfunnet, og hvor løsningen på mannsproblemet kan være. Synnøve Trampe har lenge engasjert seg i likestillingsdebatten. Tidligere var hun mest opptatt av glasstak og gutteklubber. Nå retter Trampe søkelyset mot gutter og menns likestilling – og mangelen på sådan. Marta Breen har lenge vært aktiv forkjemper for mer likestilling og feminisme. Kan paneldeltakerne enes om noen av guttas problemstillinger? Gjelder feminisme også for menn?

Synnøve Vereide Trampe har jobbet som kommentator i Aftenposten, Dagsavisen og Adresseavisen. Hun har lenge engasjert seg i likestillingsdebatten. Gutta – Den nye likestillingskrisen er hennes første utgivelse.

Marta Breen er forfatter og journalist. Hun debuterte som forfatter i 2006 og har siden skrevet en rekke bøker om kjønnsroller og feminisme.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For første gang foreslås det at alle ungdommer av begge kjønn, mentalt og fysisk, skal rustes for å delta i krig. Regjeringen har forpliktet Norge til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og militære formål i løpet av få år.

I den massive konsensusen rundt opprustning, har journalist og forfatter Linn Stalsberg vært en viktig motstemme. Gjennom bøker, kronikker og deltagelse i debatt snakker hun om farene ved militarisering og alternativene til opprustning.

Stalsbergs arbeid for fredstanken og vilje til å tale imot konsensusen viser sivilt mot og løfter viktige perspektiver i en urolig tid. Hun representerer meningsmotet Stockmanndagene ønsker å fremme. Hun er derfor invitert til å holde årets Stockmannforedrag.

FREDSSAMTALE

I etterkant av Stockmannforedraget inviterer vi til “fredssamtale” mellom Stalsberg, Bjørnar Moxnes, tidligere leder og utenrikspolitisk talsperson for Rødt, og Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant for SV.

Hvordan bør partiene og miljøer som fremmet NATO-kritikk og fredssak jobbe i militariseringens tid? Er det grunnlag for en bred fredsbevegelse i Norge? Hva slags saker bør den i så fall jobbe for? Hvor står du viktige uenighetene blant de som mener de jobber for fred?

Linn Stalsberg er forfatter, journalist og fredsaktivist, og hun er utdannet sosiolog fra London School of Economics. Hun har skrevet flere bøker, hvor Krig er forakt for liv – et essay om fred (2024) er hennes siste.

Bjørnar Moxnes er stortingsrepresentant, politiker og sosiolog, og var fra 2012 til 2023 leder for partiet Rødt. Han ble partiets første stortingsrepresentant i 2017.

Ingrid Fiskaa er stortingsrepresentant for Sosialistisk venstreparti og lektor i historie.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Synnøve Trampe har lenge engasjert seg i likestillingsdebatten. Tidligere var hun mest opptatt av glasstak og gutteklubber. Nå retter Trampe søkelyset mot gutter og menns likestilling – og mangelen på sådan. Espen Goffeng er også opptatt av mannsdebatten, og han mener at kjønnsamtalen er ute av balanse og virkelighetsfjern. Gutta har blitt glemt.

Hvorfor er det slik at unge menn trekkes mot høyresiden og hva skjer når samfunnet polariseres? Er det slik vi har fått en “tinderfisert” sexkultur? Hva er grunnen til at mange unge menn føler seg oversett? I denne samtalen skal Jo Skårderud sammen med Synnøve Trampe og Espen Goffeng diskutere guttas plass i samfunnet, og hvor løsningen på mannsproblemet kan være.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Espen Goffeng er forfatter, skribent, podkaster og tidligere styremedlem i LIM (Likestilling, integrering og mangfold). Han har skrevet en rekke kronikker om likestilling, blant annet gjennom organisasjonen Mannsforum.

Synnøve Vereide Trampe har jobbet som kommentator i Aftenposten, Dagsavisen og Adresseavisen. Hun har lenge engasjert seg i likestillingsdebatten. Gutta – Den nye likestillingskrisen er hennes første utgivelse.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På høyresiden er det fortsatt mange som mener Trump er mannen vår tid trenger, for å ta et oppgjør med autoritære “woke” krefter på venstresiden, og for å gjøre vestlig kultur og økonomi “great again.”

Vi møter Ole Asbjørn Ness, podkaster og kommentator hos konservative INyheter og frafallen Trump-tilhenger, til ærlig samtale med Espen Teigen, journalist i Document.no og ivrig Trump tilhenger. I denne samtalen skal de diskutere Trump, MAGA og om det, sett fra høyresiden, er riktig å støtte Trump.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå har Lindahl skrevet om erfaringene på lukket avdeling, og i vår 2025 utkom boken Pasientrom 42 – To år på lukket avdeling.

I denne samtalen stiller vi spørsmål om når tvang i psykiatrien blir skadelig for pasienten. Hvordan kan systemet forbedres, og hvordan er det å bli fratatt all medbestemmelse og menneskelighet?

Deltakerne i samtalen er forfatter og journalistikkstudent Nikoline Riis Lindahl og Sigrid Bjørnelv, spesialist i psykiatri. Bjørnelv har tidligere ledet arbeidsgruppen som utarbeidet retningslinjer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten.

Samtalen ledes av grunnskolelærer Synne Bråthen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«En gang hadde jeg sju pappaer på sju år. Dette er fortellingen om de årene. Hvis det høres ut som om noe er funnet på, kan du være sikker på at det er sant. Som det med rotta og hamsteren. Eller hun med klovnelepper av grillkrydder. Jeg har ikke tenkt å finne på noe spesielt, for det spesielle fester seg i hukommelsen og trenger ikke å bli funnet på. Om jeg finner på noe, så er det gjemt i det aller mest hverdagslige, som i fargen på ei solstolpute i et naust der noe spesielt skjedde.»

Slik åpner Andrev Waldens roman Jævla menn.

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogen utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans.

Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Boken, som er en selvbiografisk oppvekstskildring, har mottatt strålende anmeldelser og vant blant annet Augustpriset i 2023.

Andrev Walden (f.1976) er forfatter, journalist og illustratør. Han har tidligere arbeidet som AD og skribent i Aftonbladet. I 2017 ble Walden nominert – som første kronikør noensinne – til Stora journalistpriset i kategorien Årets berättare. Walden debuterte med romanen Jævla menn i 2023. For denne vant han Augustpriset samme år, fikk strålende kritikker, og ble en stor leserfavoritt.

Vigdis Hjorth (f. 1959) er forfatter og har skrevet et trettitalls bøker siden debuten i 1983. Forfatterskapet har blitt møtt med stadig større interesse, ikke minst fordi hun skriver om temaer som berører oss alle. I 2017 ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris for sin roman Arv og miljø. Hun har mottatt en rekke priser, og bøkene har blitt oversatt til mange språk. Hennes nyeste roman, Gjentakelsen, utkom i 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Der pepperen gror forteller historien om den dansk-norske kolonien Serampore i India, med fokus på den trønderske guvernøren Ole Bie og byggingen av St. Olavskirken. Boken beskriver Danmarks-Norges fortid som kolonimakt, og de utfordringene og mulighetene som oppsto i handelen med Østen. Ole Bie, født i Trondheim i 1733, ankom Trankebar i 1757 og avanserte raskt i Det Asiatiske Kompani. I 1772 ble han midlertidig sjef i Serampore. Han bidro til en økonomisk oppblomstring i kolonien. Kjetil Utne har dykket ned i denne historien.

I dette arrangementet møter vi Utne i samtale med Arne Christian Gansmo og Tamanna Agnihotri.

Kjetil Utne er lokalpolitiker, forfatter og drosjesjåfør. Der pepperen gror er hans siste utgivelse.

Arne Kristian Gansmo er journalist og jobber i NRK.

Tamanna Agnihotri er skuespiller og programleder i NRK.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.