Nidarosdomen er et av Norges sterkeste nasjonale symboler. Katedralen huser også Norges nasjonalspøkelse, den berømte Munken.

Dette gåtefulle gjenferdet, som knyttes til middelalderen og reformasjonens dramatiske tider, har fengslet mange i nesten 100 år. Gjennom hele 1900-tallet har Munken blitt observert av kirkelig ledelse, trøndere og tilreisende.

Sammen med arkeolog og forsker Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, dykker vi ned i mysteriets opprinnelse.

Hvem var egentlig Munken i Nidarosdomen?

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd: Soundly

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under steingulvet i Nidarosdomen ligger svaret på et av de største mysteriene fra middelalderen: Hvor hviler egentlig Olav den hellige?

Kongen som falt på Stiklestad i 1030 ble raskt helligkåret, og pilegrimer fra hele Europa strømmet til Nidaros for å be ved hans skrin. St. Olavs grav var gjennom århundrer selve hjertet i Norge, et sted der tro, makt og myte var smeltet sammen. Olav ble den første norske helgenen, og hendelsen i 1031 – da han ble erklært helgen – markerer overgangen til at Norge ble et kristent land og et samlet kongedømme.

Men etter reformasjonen i 1537 forsvant skrinet og med det selve graven. Kisten ble fraktet til Steinvikholm, plyndret for gull og sølv, men den innerste kisten med liket ble brakt tilbake til Nidarosdomen i 1564. Fire år senere, i 1568, ble graven beordret fylt igjen med jord og gulvet lagt over slik at den ble slettet, i frykt for at Olavskulten skulle ta seg opp igjen og føre til opptøyer.

I denne episoden har Christian Gilsvik tatt turen til Nidarosdomen på jakt etter Olav den Hellige. Med seg har han arkeolog og forsker ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, Øystein Ekroll. Sammen er de i kjelleren under sentraltårnet og diskuterer Ekrolls teori om hvor Olav kan ligge.:

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden tar deg bak fasaden til elitens skjulte liv i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, basert på juristen og poeten Conrad Nicolai Schwachs dristige og utleverende manuskript Erindringer af mit Liv. Manuskriptet, som i 2016 ble en del av Norges dokumentarv, er en unik kilde som tegner et usminket og kritisk bilde av samtiden, spesielt det rike borgerskapet og embetsverket i Arendal på 1820-tallet. Gjennom Schwachs øyne får vi innblikk i en overklasse preget av "drifter, laster, intriger og misunnelse", med sjokkerende detaljer som inkluderer forfatterens egne bordellbesøk i Christiania, beskrivelser av mektige menns ekstreme uhygiene og alkoholkonsum, og historien om en fogd som falt i sin egen avføring og oppkast i stasuniform på fest. Schwachs beretning er kjent for sin utilslørte åpenhet der han nådeløst utleverer både seg selv og sine samtidige med navn, og fungerer som en essensiell, men lenge hemmelig kilde til "dobbeltmoralen som lå i tida".

Tør du lytte til de historiene som Norges elite holdt skjult?

Kristoffer Vadum er arkivar og forsker fra KUBEN i Arendal. Han forteller om Schwachs liv og hemmelige manuskrift.

Programleder Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om en av de mest betydningsfulle nordmennene i internasjonal politikk – Trygve Lie. Fra en oppvekst på Grorud til å bli den første generalsekretær i FN, er hans vei full av både politiske kamper og kompromisser, en vei som førte han frem til å bli verdens første FN-generalsekretær. Han var med på å bygge opp organisasjonen som skulle sikre fred etter verdenskrigen – men samtidig ble han kritisert for å undergrave idealene den var bygget på.

Trygve Lie blir omtalt som «Israels gudfar». Israelske diplomater kalte han «den jødiske statens gudfar» og mener han var avgjerdene for hvordan opprettelsen av staten.

For å fortelle historien har besøk av Midtøsten-kjenner, journalist og forfatter Odd Karsten Tveit, som er aktuell med boken I Mossads blodspor – fra skyggekrig til folkemord.

Denne episoden er spilt inn 5. september 2025. Opptaket er gjort før våpenhvileavtalen for Gaza mellom Israel og Hamas trådte i kraft 10. oktober 2025.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kronprins Gustaf sto på terskelen til å bli Norges konge, men skjebnen ville det annerledes. I denne episoden utforsker vi hvilken rolle den svenske kronprinsen spilte i årene før unionsoppløsningen i 1905, hvilke forhåpninger og utfordringer som fulgte ham som tronarving til to riker – og hvorfor han til slutt bare ble konge av Sverige. Hvordan ble forholdet mellom Norge og Sverige påvirket av Gustafs tilstedeværelse? Og hvorfor ble han ikke likt av vår nye norske konge?

Dette er fortellingen om forventninger, historiske vendinger og tap av makt - i en av de viktigste periodene i Norges historie.

Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carl IV av Norge (Carl XV av Sverige, 1859–1872) var kronprinsen som skulle føre Bernadotte-dynastiet inn i fremtiden. Han var nummer én i arverekken etter sin far, Oscar I, og ble ansett som den perfekte "gallionsfiguren" for å bygge opp dynastifølelsen i Norge.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi inn i kronprins Carls mest formative år. Han var tilhenger av en styrende kongemakt og promoterte en ambisiøs dynastisk skandinavisme – drømmen om å samle Norge, Sverige og Danmark under én krone.

Som visekonge av Norge i 1856 reiste den folkelige "Kron-Kalle" landet rundt i et forsøk på å knytte bånd til nordmennene. Reisene hans var turbulente; de inkluderte alt fra militærinspeksjoner på Gardermoen til "hygge med piker, vin og sang i Ullensvang". Samtidig demonstrerte Kalle sine Machiavelliske trekk, da han mente en statsmann måtte "tale med splittet tunge".

Imidlertid ble Carls regjeringstid som kronprins tragisk definert av tapet av hans sønn, Carl Oscar ("Lill-Drotten"), i 1854. Dette, kombinert med hans kone Louises påfølgende infertilitet, gjorde hans linje til en "biologisk blindvei" for dynastiet.

Hør historien om den gemyttlige kronprinsen som ønsket å regjere, hvis personlige tragedie la grunnlaget for en arvefølgekonflikt som skulle prege forholdet til hans bror og utfordre Bernadottenes stabilitet i Skandinavia.

Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har noen valgt å trekke seg unna samfunnet og leve et liv i ensomhet, ofte under svært primitive kår? Hva kan disse særegne livshistoriene fortelle oss om Norge, både før og nå? 

Thor Gotaas forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. Han har skrevet flere bøker om norske eneboere og er aktuell i høst med boken "Eneboeren: Historien om Ture Sølver». 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I podkasten Historier som endret Norge hender det at vi er innom liv som kanskje ikke har stått i historiebøkene, men som likevel bærer på innsikt om norske verdier, samfunnsutvikling og mangfold. Denne uken har vi med oss en mester i å grave frem nettopp slike historier, forfatter og forteller, Thor Gotaas. Han forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. En av de er Ture Sølver. Han levde mutters alene i en koie på Totenåsen i rundt 50 år, uten jålerier som strøm og innlagt vann. Hva skjedde når storsamfunnet ville ha Sture på sykehjem og han plutselig måtte begynne å forholde seg til folk, spisetider, toalett og paprika. 

Hør om de norske eremittene dennne uka i Historier som endret Norge. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Søk opp Historier som endret Norge på Instagram. Der legger vi ut bilder og video som er relevant for episodene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi høre om en av norsk idretts største historier – historien om hesten som tok Europa med storm, slo svenskene og tente en nasjonal lidenskap for travsporten. Vi snakker om hesten Rex Rodney. 

Rex Rodneys historie beskrives som et folkeeventyr, og han var utvilsomt selve symbolet på travsportens gullalder. Sammen med kusk Kjell Håkonsen skapte han uforglemmelige øyeblikk. Men hvordan ble Rex Rodney Norges største kjendis på fire ben? 

Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt og Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap er gjester.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Travsporten har engasjert i generasjoner, samlet tusener på banene, vært gjenstand for eventyrlige triumfer. Travsporten har også båret et til tider dårlig rykte.

I år markerer Det Norske Travselskap 150 år med organisert travsport i Norge i år.

Travsporten er anerkjent som Norges eldste organiserte sportsgren. Den første organiserte travkjøringen med løpsinnbydelse og nedtegnede resultater fant sted på sjøisen i Bjørvika allerede i 1832.

For å hjelpe oss med å fortelle om hvordan travsporten ble til har vi snakket med to tydelige stemmer i norsk travsport: 

Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt.

Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romertiden i Norge, også kjent som den romerske jernalderen, var en periode i jernalderen som varte fra rundt år 0 til år 400 e.Kr., preget av økt kontakt med Romerriket. Selv om Norge ikke var en del av Romerriket, førte handelen til en sterk innflytelse på germanske samfunn, med rike funn av «romerske» gjenstander som glasskar, bronsevarer, gullbrakteater og kvalitetskeramikk. Denne perioden har etterlatt seg velbevarte spor i kulturlandskapet, blant annet gårdsanlegg og veifar. 

I denne episoden retter vi blikket mot Karmøy i skandinavisk romertid, og spesielt mot det historisk viktige kongesetet Avaldsnes. Sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, kjent for boken «Barbarene fra nord», utforsker vi hvordan denne vestnorske øya var et sentralt knutepunkt i møtet med det mektige Romerriket.

Vi dykker ned i historien om Augvald, den sagnomsuste kystvokteren som, ifølge sagnet, kom tilbake fra tjeneste i Romerriket og lærte kystfolket krigskunsten. Som et tegn på denne ærefulle tjenesten fikk han en tung halsring i gull. Funnet av en slik halsring på 590 gram rent gull i "Flagghaugfyrsten"s gravhaug på Avaldsnes, den rikeste gullgraven i Skandinavia, vitner om stormenns tette bånd til romersk kultur og status.

Perioden var preget av omfattende kontakt, der skandinaviske eliter etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og ikke minst våpen. Tjeneste i de romerske legionene var svært ærefullt, og hjemvendte legionærer brakte med seg kunnskap og romerske gjenstander. Lær mer om hvordan denne fascinerende epoken formet Norge, Avaldsnes, kystfolket, og deres forbindelse til Romerriket.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i den spennende og lenge ukjente skandinaviske romertiden sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, mannen bak boken «Barbarene fra nord». Vi utforsker en tid der Norden, av romerne kalt Scadinauia, levde i skyggen av det mektige Romerriket.

Perioden innledes med keiser Tiberius' flåtereise rundt Jylland rundt Kristi fødsel, som markerer den første kjente kontakten mellom skandinaviske folk og romere. Denne kontakten utviklet seg til å bli omfattende gjennom de neste tre århundrene.

Skandinavia, den gang oppdelt i hundre små riker, ble dypt påvirket av romersk kultur og handel, hvor eliten etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og våpen.

Vi ser nærmere på den lukrative jernhandelen, en kilde til både velstand og strid. Skipslaster ble ranet, og menn ble drept i kampen om den verdifulle eksporten til Romerrikets våpensmier. Jernet ble også smidd til egne våpen for de mange indre konfliktene. Du vil høre om skandinaver som gjorde militærtjeneste i de romerske legionene, og hvordan dette bandt regionen tettere til imperiet.

Hvem var egentlig 'barbarene fra nord', og hvordan preget møtet med Romerriket deres liv og det vi i dag kaller Norge?

Programleder: Christian Gilsvik

Teknisk produsent: Simon Lynau

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjulte egentlig graven på Oseberg?

Da graven ble åpnet i 1904, forventet man å finne en vikingkonge – men det man fant var to kvinner. "Da må det være dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre!" Men så enkelt er det ikke. Skjelettene til de to kvinnene har utløst både sivil ulydighet, spekulasjoner og to offisielle begravelser. Kvinnene i graven på Oseberg er en av vikingstidens største gåter. Arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss prøver å gi oss noen svar.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake til året 1904 – til åkeren på gården Oseberg i Vestfold, der en gravhaug som skjulte Norges mest berømte vikingskip.

Visste du at Osebergskipet faktisk kunne vært solgt til en rik amerikaner, og at utgravningen ble et kappløp mot tiden og naturkreftene?

Det var professor Gabriel Gustafson som i hui og hast ledet gravarbeidet, og bare takket være våt mose og presenning, ble skipet reddet fra å smuldre bort.

Med oss i studio er arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss. Hun forteller om den dramatiske historien til skipet som ble et nasjonalt ikon, og som satte ny standard for arkeologisk metode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge gjenopplever vi beleiringen av Slottsfjellet i Tønsberg under borgerkrigstiden. Vinteren 1201–1202 ble fjellet sentrum for et av de mest dramatiske kapitlene i middelalderens maktkamp, da kong Sverre og birkebeinerne beleiret de forskansede baglerne. Hvordan påvirket denne langvarige og nådeløse beleiringen både byens utvikling og det norske kongedømmet videre?

Kong Sverre ledet beleiringen av Slottsfjellet, som var festningen der baglerne holdt stand under borgerkrigen. Selv om Sverre var en dyktig kriger, klarte han ikke å ta borgen med storm, og beleiringen ble langvarig og hard. Beleiringen var kald og langvarig, med store påkjenninger for begge sider. Mangel på mat og kulde preget både beleirere og de beleirede. Etter ca. 20 uker med beleiring måtte baglerne gi opp. Kong Sverre viste nåde ved å gi dem liv og la dem sverge troskap. Den harde kampen og den langvarige beleiringen skal ha vært en av årsakene til at kong Sverre ble alvorlig syk og døde kort tid etter i 1202.

Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.

Produsent og programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi deg med til middelalderens Tunsberghus festning. En gang var den et av landets mektigste maktsentre, omgitt av dramatikk, rikdom og blodige konflikter. Hvordan kunne denne borgen på Slottsfjellet i Tønsberg prege norsk historie – og hvorfor endte den i ruiner?

Tunsberghus var Norges største middelalderborg målt i areal, og lå på toppen av Slottsfjellet i Tønsberg. Borgen var én av kun fire riksborger i middelalderens Norge, side om side med Akershus, Bergenhus og Bohus. Tunsberghus fungerte som kongelig residens, og flere konger bodde her når de var i Tønsberg.

Kong Håkon V, Norges siste konge før unionstiden, døde på Tunsberghus i 1319.

Ringmuren rundt borgen var nær en kilometer lang, og byggverkene på Slottsfjellet var rikt utsmykket og et symbol på kongelig makt i samtiden.

I 1503 ble Tunsberghus angrepet, brent og lagt i ruiner av svenske soldater og lokale opprørere. Borgen ble aldri gjenoppbygd, og stein herfra ble senere brukt i grunnmurer i Tønsberg.

Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.

Produsent og programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 21. august 1945, i mørket før daggry, ble 26 år gamle Reidar Haaland ført til Kruttårnet på Akershus festning for å møte eksekusjonspelotongen. Haaland, født i Stavanger, hadde i løpet av krigen gått fra å være et passivt medlem av Nasjonal Samling og frontkjemper til å bli en beryktet Gestapo-agent og torturist ved Victoria Terrasse.

Denne episoden dykker ned i historien om Norges første henrettelse etter andre verdenskrig. Vi utforsker Haalands bakgrunn og den kontroversielle rettssaken som skulle sette presedens for landssvikoppgjøret. Hør om forsvarets argumenter mot dødsstraffens tilbakevirkende kraft, og statsminister Einar Gerhardsens tunge beslutning om å avslå benådning, selv da Haalands gravide kone og søster bønnfalt om nåde.

Forfatter Aage G. Sivertsen er gjest. Hans nyeste bok; 'Landssvikerne. Spillet. Oppgjøret. Dommene', kaster et nytt og kritisk blikk på Norges behandling av landssvikeroppgjøret etter andre verdenskrig. Sivertsen, som har forsket på dette temaet i flere tiår, utfordrer den etablerte sannheten om rettferdigheten i oppgjøret og avslører historier som har blitt fortiet eller glemt. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Historier som endret Norge» utforsker forfatter Aage Sivertsen et kontroversielt kapittel i norsk etterkrigshistorie: landssvikoppgjørets doble standard.

Vi ser nærmere på Administrasjonsrådets rolle, et organ opprettet av Høyesterett i april 1940, som anbefalte norske entreprenører å bygge ut flyplasser for okkupasjonsmakten. Til tross for at de bidro til tysk krigføring, ble de involverte institusjonene og deres ledere ikke straffet. Høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som ledet Administrasjonsrådet, ble til og med tildelt Borgerdådsmedaljen etter krigen.

Denne behandlingen står i sterk kontrast til skjebnen til enkeltpersoner. Vi hører om Peder Forbord, en mekaniker som meldte seg frivillig som sjåfør for tyskerne. På samme måte ble vaskekone Astrid Åndahl dømt til bot og tap av stemmerett for å ha vasket klær for tyskerne, selv om hun hevdet det var for å forsørge familien. Samtidig slapp selskaper som Jøtul, som tjente stort på å levere ovner til Wehrmacht, unna med at saken ble henlagt som en «B-sak» uten grundig etterforskning.

Episoden berører også den harde behandlingen av passive NS-medlemmer, som mistet stemmeretten og ble ilagt kollektive straffer.

Aage Sivertsen deler sine tanker om hvordan de mektige slapp unna ansvar, mens mange vanlige nordmenn betalte en høy pris i det norske rettsoppgjøret.

Programleder og produsent: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Følg Historier som endret Norge på Instagram. Søk opp @historiersomendretnorge

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1955 skapte Thorbjørn Egner en by som aldri har sluttet å fascinere – Kardemomme by. Med politimester Bastian, tante Sofie, røverne Kasper, Jesper og Jonatan, og resten av innbyggerne, formidlet Egner en fortelling om lov og orden, frihet og fellesskap. Kardemommeloven – «man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil» – har siden blitt et moralsk kompass for generasjoner av nordmenn.

Men hva slags samfunn var det egentlig Egner drømte frem? Hvor kom ideene fra, og hvorfor fikk nettopp denne lille byen så stor betydning for vår forståelse av fellesskap og frihet? Hva er egentlig greia med Folk og røvere i Kardemomme by? I denne episoden forteller vi historien om Kardemomme by – og hvordan den endret Norge.

I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: 

Anne Helgesen, har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.

Arkivlyd:

Å forstå nytten også av det unyttige. Thorbjørn Egner i samtale med Solveig Bøhle. NRK 1968. Nasjonalbiblioteket.

Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.

Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.

Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. 

Folk og røvere i Kardemomme by. NRK 1985/86.

Andre kilder: 

Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På begynnelsen av 1950-tallet var Norge i endring. Landet skulle bygges opp etter krigen. Med fokus på velferd, solidaritet og fellesskap. Det var i denne perioden Thorbjørn Egner skapte Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Et sted der forskjellige dyr måtte lære seg å leve sammen med nye regler og nye drømmer.

I Historier som endret Norge skal vi i høst få flere episoder om Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du: 

Janne Stigen Drangsholt, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, som har bidratt med biografiske opplysninger om sin far i ulike media og bøker.

Arkivlyd:

Vel møtt. Thorbjørn Egner om bakgrunn og motiv for å skrive for barn. NRK 1983. Nasjonalbiblioteket.

Melodier i Norden. Thorbjørn Egners mangfoldige verden. NRK 1967.

Ja takk, begge deler - Thorbjørn Egner. NRK 1995. 

Andre kilder: 

Bok: Egner - en norsk dannelseshistorie. Anders Heger. Cappelen Damm, 2014.

Programleder Christian Gilsvik. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.