"Moren sendte sin mann i gasskammer og barna i konsentrasjonsleir for å kunne ha leiligheten alene med sin elsker, en fanatisk nazist." Det er begynnelsen på en artikkel som ble skrevet om Annie, Kurt, og Maria Schwartz, da de kom til Norge i 1947. I dag er Maria 86 år gammel, så du skulle tro det var vanskelig å huske den tida, men noen hendelser glemmer du aldri.

Advarsel: Høy hyggefaktor. Her er det kransekake, kaffe i klirrende porselenskopper, og både småprat og storprat, om man kan si det. I den nest siste episoden av sesong 2 får du høre fra Maria (85) og Asbjørn Gabrielsen (87). Vi snakker blant annet om penger – sparsommeligheten til de eldre, og sløsingen til de yngre. I tillegg til de harde sannhetene med å dra på åra, men også de enkle gledene underveis.

Å være på en konsert kan være en helt magisk opplevelse. Noen artister, eller band, former også musikken vi hører på for alltid – Michael Jackson, Prince, Lauryn Hill, Pink Floyd, Queen, for å nevne noen. Karin Bakås, aka Mor Karin, aka "Norges utronede backstage-dronning", har jobba med alle dem, og vært med å skape de magiske konsertopplevelsene.

Det her er en historie om en mann og en by. Samtidig er det egentlig en historie om vårs alle. For tilhørigheten vi har til byene vi bor i, eller stedene vi kommer fra, er jo basert på minnene vi har derfra. Historiene vi husker, og folka som har vært en del av dem. John Thomas Axelsen (84) samler på historier (og nordnorske navn, men det får vi spare til en annen gang). Og i rollen som vekteren i Risør forteller han om folka og hendelsene som har vært med å forme denne lille sørlandsbyen.

From growing up in New York during the 50s and 60s, to living the life of a musician around the world, and all the uncertainty and nervousness that follows. In this conversation with Deborah Jeanne Weitzman (65) we cover a whole lot of ground, and towards the very end we even tap into perfectionism, and how to deal with it in the age of social media.

På engelsk er det et ord som heter Juxtaposition, som handler om å sette to ting ved siden av hverandre, for å sammenligne, eller skape en kontrast. Og når du gjør det så får du gjerne en bedre forståelse av begge elementene hver for seg. Det er tanken bak Folk om Nåtida – sidestille gammel og ung.

I denne episoden er det snakk om miljø, og alt det ordet bringer med seg. Men det kan være en ganske overveldende greie å snakke om, så kort fortalt skal vi snakke om 4 ting: 1. Vi skal se på det større bildet, så det blir lettere å forstå problemet fra ulike sider. 2. Hva skjer hvis vi fortsetter som vi allerede gjør? 3. Hva vi må fokusere på som et samfunn, og hva er du kan gjøre sjøl? 4. Hvilke positive sider er det ved å endre måten vi lever på?

Innenfor visse rammer så er jo valgene vi tar basert på det vi selv har lyst til å gjøre. Det som frister den dagen, eller om det er noe vi har lyst til å oppnå på langsikt. På den måten utspiller verden seg rundt deg, fra ditt ståsted. Men hvordan påvirker egentlig det andre? Harold Lefferstra (73) er en person som er god til å se det større bildet, og hvordan det ene kan lede til det andre. I denne episoden snakker vi om hvordan vårt syn på livskvalitet må vinkles litt annerledes, på grunn av endringene vi må gjøre av klimakrisa, men hvordan det også kan være en positiv ting. Og nå som vi veit så mye om hva som skjer i verden, hvordan har det egentlig påvirka måten vi oppfører vårs folk i mellom, og hvordan vi ser på hverandre?

Tenk deg at du har jobba innenfor et felt i fem, ti, kanskje 15 år. Du har studert i lange tider, og du er blant de beste i landet som gjør den tingen du gjør, men én dag innser du at du ikke klarer å fortsette. Ikke fordi du er lei av rutinene, men fordi arbeidsmiljøet er såpass ubehagelig at du ikke ser noen annen løsning enn å slutte. Å gi opp det yrket som du har brukt så lang tid på å etablere deg i. Akkurat sånn var det for Kristin Aspelund (80).

..Det var et spørsmål Finn Bjørnar Lund (79) fikk da han delte ut brosjyrer for besteforeldrenes klimaaksjon, og svaret skal vi snakke mer om i denne episoden. Vi snakker også om hvordan det egentlig er å være flyktning. For hva skjer når du faktisk blir tvunget til å forlate hjemmet ditt med kun et par kofferter i henda?

Dette er historien til fange nr. 76327, eller Bernt Henrik Lund som han er mer kjent som. I år fylte han 95 år, og det er en hel mannsalder siden krigen var over. Samtidig så er det noen ting du bare ikke glemmer. Som den dagen i 1944, da han var på vei inn i en av de største konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig – Sachsenhausen.

"Bare vær deg selv", er et råd som kastes rundt i ulike sammenhenger, men hva om det ikke er greit? Hva om det ikke er sosialt akseptert? Nå til dags feirer vi kjærlighet og mangfold i Pride-festivaler rundt om i landet, og ekteskapet er ikke lenger utelukkende for den gode, gamle mann-og-dame-komboen. Så hvordan var det egentlig å komme ut av skapet, når det ikke var noe å skap å komme ut av?

Fra global oppvarming, til liv og død, og alt midt i mellom. I del 2 med Kine Bendixen (73) klinker vi til med de store spørsmålene allerede fra starten av. Vi snakker også om hvor viktig det er å kunne snakke om de kjipere tinga i livet, og hvor lett det er nå til dags å sammenligne sitt "hverdagslige jeg", med andres høydepunkter.

Som barn er det lett å tenke at eldre folk alltid har vært sånn. At de er født gamle og skrukkete, fra innsida og ut. Men hvordan føles det egentlig? Latteren ligger virkelig løst i den episoden her, hvor Kine (73) forteller historier fra barndommen sin i Oslo, og du kan bare glede deg til appelsinhistorien! Hu er virkelig en herlig person, som setter ting på spissen, og som den selvutnevnte "idiotenes talsmann" slår hu også et slag for de som er mot bankID og lignende greier.

«Mener du det? Var det virkelig sånn?», det var iallefall reaksjonen min til mange av historiene som Astrid Mollan (69) hadde på lager. Bare se for deg følelsen av å stå foran tre gråhåra, gamle menn, og spørre om lov til å ta abort. Bare tanken av at det ikke er ditt valg er jo rimelig absurd. For i denne episoden snakker vi mye om kvinners rolle i samfunnet, og hvordan det har vært opp gjennom tidene. I dag ser hun på iPaden som det artigste leiketøyet hun har hatt, men som student i Trondheim måtte hun gå 30-40 minutter inn til byen for å kunne ringe familien hjemme i Kristiansund.

This one's for you, all you non-Norwegians out there! I sat down with 71-year old Geoffrey Readhead, at Jacobsen & Svart, where he works today. You'll hear about how he went from driving a road roller (dampveivals) to modeling and acting. As well as the time that he was shot at in Canada, before he tops it off with a bit of "old man ranting", and a few heartfelt stories.

Hvorfor var det unger som gikk rundt med en barnevogn full av skjeletter, på 1950-tallet i Kristiansand? Ekteparet Edith (71) og Syvert Nørsett (73) forteller om alt fra hvordan det var å vokse opp på sørlandet, til en veldig kort, men minneverdig spillekarriere, før Syvert runder av det hele med en liten quiz.

Alle de ordene vi bruker til daglig, har du tenkt over hvor de egentlig kommer fra? Hvorfor de er som de er? Det har Arnold Dalen gjort iallefall, det kan jeg love deg. 86 år gamle Arnold har forska på trønderske dialekter, sykla fra Oslo til Paris i sine yngre dager, og forøvrig vokst opp 500 meter fra en av Norges største fangeleirer.

Før Instagram og Netflix, hva var underholdninga i hverdagen hvis man vokste opp på en liten øy langt oppi nord? 80-år gamle Sigurd Friis snakker om alt fra barndommen på Skjervøy, til tida hans i militæret, før vi runder av med å snakke om kjærlighet – om hvordan det er nå, og hvordan det var før.

★ Support this podcast on Patreon ★

Før man fikk kjøleskap og kjøleelementer, hvordan klarte egentlig meieriene å holde melka kald over sommeren? Den 82-år gamle gårdsgutten, Johan Buttedahl, forklarer hele prosessen. Han forteller også om at han tok powernaps på stortinget, da han var parlamentarisk leder. Før han avslutter med å beskriver hvordan han fikk ungdommer med nynazistiske meninger til å endre holdning totalt.