The transatlantic alliance has long been a pillar of global stability, but its foundations are being tested as great power competition, geopolitical tensions, and war reshape global security. With Donald Trump back in the White House, U.S. foreign and security policy is entering a new phase of recalibrated priorities and unpredictability. We don’t know what version of America we can expect in the years to come. What will be the implications for NATO, European security and the transatlantic relationship?How will European countries, like Norway, adapt to the changing security dynamic?Keynote Address by Norwegian Prime Minister Jonas Gahr Støre.
Chaired by Kate Hansen Bundt, Secretary General, The Norwegian Atlantic Committee
On the 4th of April 2024, NATO turned 75 years. The Norwegian Atlantic Committee hosted an event to celebrate the jubileum together with The Norwegian Institute of Foreign Affairs, YATA Norway and The Norwegian Institute for Defence Studies.
The key-note speakers were Norway's prime minister Jonas Gahr Støre and Finland's ex-President Sauli Niinistö, here in a conversation with our General Secretary Kate Hansen Bundt.
NATO and Europe are standing at a crossroads. Russian armed forces are mobilizing along the Ukrainian border and Kremlin is posing unacceptable demands on NATO and neighbouring countries. This is forcing the international community to act to prevent a hostile conflict to spiral out of control. It seems difficult for NATO allies to deliver a coherent response to efficiently deter Russia. At the same time there is an ongoing process within the Alliance to develop a new “Strategic Concept” that is set to lay the path forward for NATO. The concept will be adopted at the NATO Summit in Madrid in the end of June.
These were some of the topics that NATO Deputy Secretary General, Mircea Geoană and the Norwegian Minister of Defence, Odd Roger Enoksen, discussed at Litteraturhuset in Oslo on February 7.
In addition, we were also pleased to welcome a panel of experts to further debate these issues. The panel consisted of journalist in Dagens Næringsliv, Sverre Strandhagen, lawyer and social scientist at the Norwegian Academy of International Law, Dr. Cecilie Hellestveit, and senior research fellow at The Norwegian Institute of International Affairs, Karsten Friis.
The seminar was moderated by the Secretary General of The Norwegian Atlantic Committee, Kate Hansen Bundt.
On February 7, The Norwegian Atlantic Committee was proud to host Professor John J. Mearsheimer and Dr. Stephen Wertheim for a digital discussion on America’s future role in European security in the new era of Great-Power competition. The discussion was moderated by Dr. Asle Toje.
Professor Mearsheimer and Dr. Wertheim both represent both prominent voices in international relations and U.S. foreign and domestic policy.
Since the publication of NATO’s 2010 Strategic Concept “Active Engagement, Modern Defence,” the global security landscape has drastically changed. In the face of Russia’s military build-up on NATO’s eastern borders, increased tensions in the Indo-Pacific, and advances in military technology, the time is ripe for NATO to update its Strategic Concept to reflect the changing security environment, equip the alliance for new challenges, and guide its future political and military development.
Preceding the publication of NATO’s new strategic concept, The Alphen Group, a network of leading security policy experts chaired by British strategist Prof. Julian Lindley-French is launching its own NATO Shadow Strategic Concept. It serves as a model for the official NATO Strategic Concept to be released in June 2022 and its ideas, priorities, and creative impulses are designed to help NATO meet the challenges of the future.
On February 3, The German Marshall Fund of the United States (GMF), The Canadian Global Affairs Institute, and The Norwegian Atlantic Committee were delighted to host the public launch event of the NATO Shadow Strategic Concept. It features a conversation with two of the report’s authors, Ambassador Alexander Vershbow and Julian Lindley-French, as well as defense experts Nico Lange and Kimberly Kagan.
The moderator is Thomas Kleine-Brockhoff.
I kjølvannet av Russlands advarsler til NATO og nabostatenes ambisjoner om fremtidige NATO-medlemskap, har debatten i Sverige og Finland tilspisset seg. I Finland så presidenten det nødvendig å nevne finsk suveren rett til å søke NATO-medlemskap i sin nyttårstale. I Sverige sier fremtredende politikere at de russiske kravene er totalt uakseptable. Hvordan stiller Sverige og Finland seg til at deres suverenitet skal bestemmes av Russland? Hvordan påvirker de russiske kravene oppslutningen om svensk og hhv. finsk NATO-medlemskap?
Mandag 17. januar inviterte vi til webinar for å diskutere disse, og flere spørsmål. Du hører fra leder for den svenske Riksdagens forsvarskomité, Pål Jonson (Moderaterna), og seniorforsker ved det Utrikespolitiska institutet i Helsinki, Charly Salonius-Pasternak. Moderator er generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt.
Foto: NATO
Onsdag 17. november hadde vi gleden av å invitere til bokbad med journalist og forfatter, Jan Arild Snoen. Hans nyeste bok "Den nye kalde krigen: USA mot Kina" er allerede i butikkhyllene og godt mottatt.
- Hver uke kommer det viktig nytt om og fra Kina. Det er trøbbel i eiendomsbransjen, Kina sender stadig oftere jagerfly mot taiwansk luftrom, Australia ruster opp og kjøper ubåter, og meldingene om grov undertrykkelse av uigurer og Hongkongs demokratiforkjempere kommer stadig tettere.
Boken "Den nye kalde krigen: USA mot Kina" setter disse og andre spørsmål inn i en historisk og geopolitisk sammenheng. Den analyserer Kinas styrker og svakheter, og hvorvidt landet kan erstatte USA som verdens ledende makt.
Lederen for Den Norske Nobelkomité, Berit Reiss-Andersen, kunngjorde 8. oktober at Nobels fredspris for 2021 går til Maria Ressa og Dmitrij Muratov for "deres innsats for ytringsfrihet, som er en forutsetning for demokrati og varig fred." Ytringsfriheten er i dag under sterkt press. Den utfordres i økende grad av autoritære stater og et stadig trangere ytringsrom, også i Vesten.
Selv om mange kjenner henne best som Nobelkomitéens ansikt utad, er Reiss-Andersen også en av landets ledende advokater innenfor fagfeltet økonomisk kriminalitet. Hun er fast forsvarer i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett og har møterett for Høyesterett - hvor hun har ført over 100 saker. Hun har også vært statssekretær i Justisdepartementet i Thorbjørn Jaglands regjering. Reiss-Andersen er med andre ord en allsidig samfunnsdeltaker, som har høy anseelse og integritet.
Mandag 15. november hadde Den norske Atlanterhavskomité, i samarbeid med Nobels Fredssenter, gleden av å invitere til Sikkerhetspolitisk dypdykk med Reiss-Andersen. Samtalen ble ledet av Christian Borch.
Etter 20 år med krig og konflikt i Afghanistan har den siste vestlige soldat forlatt landet. Tilbake sitter en hel verden i sjokk over at Taliban kunne overta makten i løpet av få dager.
9. september inviterte vi til seminar om Afghanistan, 20 år etter. Her hører du fra forsker ved PRIO, Kristian Harpviken, brigader og kommunikasjonssjef for forsvarssjefen, Eystein Kvarving, stortingsrepresentant (Ap) og tidligere utenriks- og forsvarsminister, Espen Barth Eide, og generalsekretær i DNAK, Kate Hansen Bundt.
Den 27. mai hadde vi gleden av å invitere til digitalt årsmøteforedrag om «status for det norske Forsvaret» ved Forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen. Utgangspunktet for foredraget var spørsmål som "hvordan ser det overordnede strategiske bildet rundt Norge ut i dag?" og "hvilke krav stiller denne strategiske situasjonen til det norske Forsvaret?". Etter foredraget ble det satt av tid til en spørsmålsrunde med generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt.
26. mai inviterte vi og Nobels Fredssenter til et nytt Sikkerhetspolitisk dypdykk - denne gangen med leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt. På agendaen sto internasjonal utvikling, både hjemme og ute, fra vårt eget Forsvar til Kina, Russland og USA. Vår gode venn Christian Borch ledet samtalen.
President Joe Biden reached the milestone of his first 100 days in the White House on April 30th, a benchmark set by President Roosevelt in 1933 which has been used to judge the new President’s productivity and ability to deliver on given promises.
In this webinar, that took place on Zoom on May 3rd, Secretary General of The Norwegian Atlantic Committee, Kate Hansen Bundt discussed Biden's first 100 days in office with former Minister of Foreign Affairs and Minister of Defence, Espen Barth Eide and senior vice president for Europe, Eurasia, and the Arctic and director of the Europe, Russia, and Eurasia Program at CSIS, Heather A. Conley.
Den 28. april inviterte Den norske Atlanterhavskomité og Nobels Fredssenter til bokbad med forsker og forfatter Cecilie Hellestveit. Hellestveit ga nylig ut boken «Ulykkelige Arabia – Verden etter Jemen», og sammen med Kate Hansen Bundt gikk hun dypere inn på sentrale temaer fra boken.
Boken tar utgangspunkt i Jemen, men handler like mye om geopolitikk, regionale konflikter og det store spillet om Gulf-regionen. Den handler om kampen om makten i Arabia, om rivalisering mellom Iran og Saudi Arabia og om tiltagende økonomisk, politisk og militær drakamp mellom globale makter. USA, Russland og Kina dukker stadig opp. Det gjør også Norge.
Nylig la Etterretningstjenesten frem sin ugraderte trusselvurdering, Fokus 2021, der hovedtrekkene blant annet var etterretning- og påvirkningsoperasjoner fra fremmede stater, russisk militæraktivitet i våre nærområder, økende stormaktsrivalisering og terrorisme. Den 15. april inviterte vi etterretningssjef, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, til "Sikkerhetspolitisk dypdykk" for å diskutere trusselvurderingen. Samtalen ble ledet av Christian Borch.
Presidentvalget i USA kan få store konsekvenser for Norge og det transatlantiske samarbeidet. I dette dypdykket samtaler journalist og forfatter Tove Gravdal og jurist og USA-ekspert Sofie Høgestøl om blant annet den politiske polariseringen i USA, veien videre for det republikanske paritet, og hvordan USA kan komme til å opptre på den internasjonale scenen etter valget.
17. august overtok general Eirik Kristoffersen det øverste ansvaret for Norges forsvar. Den 24. september var han gjest ved Christian Borchs bord i høstens første Sikkerhetspolitisk dypdykk. Forsvarssjef Kristoffersen har sagt han vil styrke landets forsvarsevne med økt tilstedeværelse i nord, og ønsker seg lojale heller enn lydige soldater. Hva mener han med dette? Vil Kristoffersens lange bakgrunn som spesialsoldat gi oss et mer effektivt, operativt forsvar? Vil hans år som sjef for Hæren og sjef for Heimevernet gi økt fokus på oppbyggingen av landmakten? Og hvilken landmakt skal Norge ha i en høyteknologisk, digital verden? Hvordan vil større tilstedeværelse i nord oppfattes av Russland? Vi lever i en urolig samtid med et høyst uforutsigbart og mangefasettert trusselbilde, så spørsmålene var mange da forfatter og journalist Christian Borch bød opp til samtale med Forsvarssjef Kristoffersen.
Det er valgår i USA, og journalist og forfatter Jan Arild Snoen gir ut boka «Trump-sjokket: Hvordan kunne han vinne? Kan han vinne igjen?». Den 10. september var Snoen på plass i Den norske Atlanterhavskomités lokaler for å delta i høstens andre ‘Transatlantiske dialog’. I samtale med generalsekretær Kate Hansen Bundt diskuterte Snoen, sammen med forsker og kommentator Asle Toje, boken og det kommende presidentvalget 3. november. Hvilke forhold ga Trump seier i 2016? Er disse fortsatt til stede? Hva har preget Trumps utenrikspolitikk? Hva vil valgresultatet bety for det transatlantiske forholdet?
Verden rundt Norge er i rask forandring. Det internasjonale samholdet fra etterkrigstiden er utfordret, Kina og Russland opptrer mer og mer pågående i norske nærområder, og NATO må forberede seg på nye politiske forutsetninger. Samtidig har Norge lagt ned 28 millioner kroner i en kampanje for å få plass i FNs Sikkerhetsråd i to år. Målet er å sikre en plattform for norske verdier som likestilling, menneskerettigheter, demokrati og bærekraft. Men det kan også ende med at landet kommer i skvis mellom stormaktenes varierende interesser. 17. juni blir det avgjort om den to år lange diplomatiske offensiven har ført frem. Hvordan forholder Norges utenriksminister seg til tidens store utfordringer? Hvilke virkninger vil den pågående pandemien få for internasjonal økonomi og samarbeid? Disse og mange andre spørsmål ble reist da Den norske Atlanterhavskomité og Nobels Fredssenter inviterte Ine Eriksen Søreide til Sikkerhetspolitisk dypdykk onsdag 20. mai 2020. Samtalen ble ledet av forfatter og journalist Christian Borch.
FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fyller 20 år i år. Samtidig raser en global pandemi som kan få enorme konsekvenser for konfliktrammede områder. Hvordan har FN-systemet taklet pandemien så langt? Hvor godt er det hjemlige forsvaret rustet for å håndtere fremtidige liknende situasjoner, for eksempel biologisk krigføring? Er det fare for at vi, i møte med pandemien, glemmer andre trusler og gjør som tidligere generaler; forbereder oss på forrige krig? Utgjør kvinnelig lederskap noen forskjell i møte med kriser? Og hvordan står det egentlig til med kvinnelig deltakelse i fred- og forsoningsarbeid? Dette var noen av temaene da Den norske Atlanterhavskomité og Nobels Fredssenter inviterte Generalmajor (p) Kristin Lund til Sikkerhetspolitisk dypdykk 30. april. Samtalen ble ledet av forfatter og journalist Christian Borch.
Koronapandemien fortsetter å påvirke internasjonal politikk. Dette påvirker også arbeidet i NATO. Den 18. august kom Norges faste representant til Det nordatlantiske råd, ambassadør Øystein Bø, til Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) for å gi en statusoppdatering fra Brussel. Samtalen ledes av generalsekretær i DNAK, Kate Hansen Bundt.
