Har du noen gang tenkt over hva det vil si å være et mesterverk? I et kunstverk er det kunstnerens håndverk, visjon og hjerte som gir verket verdi, ikke materialene det er laget av. Tenk deg så, at du selv er et slikt mesterverk – ikke skapt av tilfeldigheter, men formet med omhu, kjærlighet og hensikt.

Har du noen gang kjent på følelsen av tap? Som om livet tok en vending du ikke så komme — og noe dyrebart glapp ut av hendene dine? Kanskje det var gleden som forsvant midt i kampen. Kanskje freden ble stjålet av frykt, helse ble byttet med bekymring, eller drømmer du en gang bar i hjertet – ble knust av livets stormer.

Det finnes dager da bekymringer, krav og uoversiktlige «fjell» står foran oss. Da kan hjertet vårt lett fylle seg med spørsmål: Hvordan skal dette gå? Ser Gud meg? Inn i slike dager lyder Guds ord: «Du skal ikke være redd. Frykt ikke. Jeg er med deg. Mist ikke motet, for jeg er med deg.» Dette er ikke bare trøst for i morgen; det er et løfte for i dag. I dag er nådens dag. I dag er Gud å finne. I dag vil Han møte deg med sin fred.

Har du noen gang tenkt over hvor mye makt det ligger i ordene vi taler? Vi kan si en setning på få sekunder, men den kan forme et menneskes liv i årevis. Et oppmuntrende ord kan tenne håp i et slitent hjerte – mens et negativt ord kan kvele troen og legge byrder på sjelen.

Alle mennesker står foran valg i livet. Noen små og enkle, andre store og avgjørende. Og ofte kan vi kjenne på en uro: Hva om jeg tar feil? Hva om jeg går en vei jeg ikke burde ha valgt? Midt i disse spørsmålene kommer Gud med et løfte som er både beroligende og frigjørende. I Salme 32,8 sier han: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den vei du skal gå. Jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd.

I dag vil jeg, som de to foregående ukene, snakke om skam og skyld. Dette er følelser alle mennesker møter på en eller annen måte. Spørsmålet er hva vi gjør med dem, og hvordan vi kan bli fri fra byrden av skam som så mange bærer på.

Har du noen gang kjent på følelsen av å bære en tung ryggsekk? Kanskje på en lang fjelltur, der hver meter blir tyngre enn den forrige. Til slutt kjenner du det i skuldrene, ryggen og beina – alt i kroppen skriker etter å legge den ned. Slik kan også livet føles. Vi bærer på ting vi egentlig ikke ble skapt til å bære: skyldfølelse for det som gikk galt, skammen over det som ble avslørt, frykten for fremtiden, ansvaret vi ikke klarer å leve opp til. Vi sier til oss selv: «Jeg skal prøve litt til. Jeg skal klare det i morgen.» Men ryggsekken blir bare tyngre.

En av de største kampene vi mennesker står i, handler ikke bare om ytre omstendigheter – men om våre indre reaksjoner. Skam, skyld og frykt preger mange liv. De setter spor i hvordan vi tenker, føler og relaterer oss til Gud og mennesker. I denne undervisningen skal vi se nærmere på hvordan skam og skyld påvirker oss, og hvordan evangeliet gir oss en vei ut i frihet og helhet.

Har du noen gang møtt en leder som virket svært åndelig, sterk og overbevisende – men hvor du innerst inne kjente en uro? Kanskje ordene var fromme, men tonen bar preg av hardhet. Kanskje du opplevde mer frykt og skyldfølelse enn fred og glede etter å ha hørt dem.

(Narsissistisk kristendom - Del 2) Mange har hørt Jesu ord: «Om noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv og ta opp sitt kors hver dag og følge meg.» (Luk 9:23) Men for noen har disse ordene blitt en kilde til uro, skyld og tung byrde – i stedet for frihet og glede. Hvorfor? Fordi de ofte tolkes på en måte Jesus aldri mente. Bak dette verset ligger en radikal, men livgivende sannhet – en sannhet som kan sette fri både den som er fanget av religiøs tvang, og den som har opplevd å bli manipulert i Guds navn. Spørsmålet er: Hva betyr det egentlig å fornekte seg selv og ta opp sitt kors?

(Narsissistisk kristendom - Del 1) Vi lever i en tid hvor det er lett å blande sammen evangeliet med våre egne ambisjoner, behov og drømmer. Når dette skjer, mister vi noe av kjernen i troen – at Jesus alene skal være sentrum. Bibelen advarer oss mot to grøfter: på den ene siden et liv der vi setter oss selv i sentrum, og på den andre siden et liv der vi bindes av religiøs tvang og skyld. I denne første delen skal vi se nærmere på den første grøften – det jeg vil kalle narsissistisk kristendom. Det er en form for tro som kan se åndelig ut, men der Gud i praksis brukes som et middel for å oppnå egne mål. Det handler mer om fasade enn om frukt, mer om image enn om karakter, og mer om makt enn om ydmykhet. Men ekte kristendom handler om det motsatte: å løfte opp Kristus, ikke oss selv. Når Jesus får være sentrum, får vi leve i nåde, sannhet og kjærlighet – ikke i kontroll, manipulasjon eller prestasjon. La oss derfor se nærmere på hva narsissistisk kristendom egentlig er, hvordan vi kan gjenkjenne den – og fremfor alt, hvordan vi kan vende blikket tilbake til Jesus som vår Herre og kilde til liv.

Ekteskap, skilsmisse og gjengifte er blant de mest sensitive temaene i kristen tro og praksis. Ikke fordi Gud ikke har en klar hensikt og vilje for ekteskapet – det har Han – men fordi vi lever i en fallen verden der ting ofte ikke blir som vi hadde tenkt eller håpet. Mange kristne opplever å stå igjen med et knust hjerte og dype sår etter et samlivsbrudd, og i stedet for å møtes med trøst og gjenopprettelse, blir de møtt med pekefingre og dom.

Finnes det noe som virkelig varer? I en verden der alt forandrer seg – teknologi, verdier, relasjoner og følelser – kan det være vanskelig å finne noe fast å holde seg til. Midt i denne ustabile virkeligheten finnes det én som står urokkelig: Jesus. Han forandrer seg aldri. Den Jesus vi leser om i evangeliene – han som elsket, helbredet, tilgav og satte mennesker fri – er den samme i dag.

Når du hører dette, hva er din umiddelbare tanke? Kanskje du forestiller deg at jeg vil begynne å snakke om umoral, om det å drikke seg full, eller om de skjulte syndene vi bærer på. 
Kanskje du forventer at jeg skal ta opp viktigheten av tilgivelse, et emne som er høyt prioritert i vår tro. Men selv om tilgivelse er av stor betydning, er det faktisk ikke det jeg vil snakke om i dag. Vi skal reflektere over et spesielt bibelvers som kan være litt utfordrende, men også livsforvandlende. Kan du gjette hvilket vers det er?

Det er lett å tenke at Gud bare bruker de sterke, de kloke og de som har alt på plass. Men sannheten er at Gud ofte gjør det motsatte. Han velger det svake, det som verden overser – for å vise sin kraft. Bibelen sier at “Gud har utvalgt det svake i verden for å gjøre det som er mektig til skamme.” Det er ikke vi som velger oss selv; det er Gud som utvelger oss. Og når Han kaller, er det ikke vår egen styrke vi skal lene oss på – det er Hans kraft som bærer gjennom.

Jeg har aldri vært den mest naturlige kandidaten for å undervise, forkynne eller reise ut med evangeliet. Som ung hadde jeg lav selvtillit, og jeg slet med å tro på meg selv. Jeg var dårlig i språk, og kunne ikke engelsk før jeg var 26 år. Alt i meg ropte: “Dette klarer jeg ikke.” Men jeg forstod noe viktig – det var ikke jeg som hadde valgt Gud, det var Han som hadde utvalgt meg. Ikke fordi jeg var sterk, klok eller kvalifisert, men fordi Han hadde en plan.

En del kristne tenker at vi må prøve å få Jesus mer på innsiden. Hva om han allerede er der? Hva om det handlet om å få han ut av oss? Jeg tror vårt kristenliv handler om det siste. Vårt kristenliv handler ikke om å streve om å nå opp til Gud, han har kommet ned til oss og han bor allerede i oss! Hvis du er en strevende kristen, vil denne undervisningen hjelpe deg, og kan sette deg fri.

Det skulle bare være et papir. Et enkelt dokument for å bekrefte at vi var gift. Men det tok ni år, utallige avslag, tårer og forbønner – før vi endelig fikk det i hendene. Dette er ikke bare historien om et ekteskap, men om hvordan Gud leder, åpner dører, og gir håp – selv når alt virker umulig. Det som kan se helt umulig ut, har Gud en løsning på. 


Det finnes stunder i livet da vi kjenner på sårbarhet – når veien er tung, og vi ikke vet hvor hjelpen skal komme fra. Kanskje har du vært der – stått i møte med noe som virker for stort, for bratt, for umulig. I slike øyeblikk minner Salme 121 oss på en dyrebar sannhet: Vi er ikke alene. Gud har ikke forlatt oss. Han er ikke langt borte – Han er vår hjelper, vår beskytter, vår skygge.

Kanskje du står midt i noe akkurat nå som gjør vondt. Noe du ikke forstår. Kanskje du har ropt til Gud: «Hvorfor dette, og hvor er du?» Du er ikke alene i det spørsmålet. Livet er fullt av uforutsigbare stormer – noen ytre, noen indre. Men midt i alt kaoset finnes en dypere virkelighet: Gud har ikke trukket seg unna. Han har ikke glemt deg. Han forlater deg ikke i mørket – han leder deg igjennom det.