Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
All content for Vi leser dommer om personvern is the property of Thorsrud Rådgivning AS and is served directly from their servers
with no modification, redirects, or rehosting. The podcast is not affiliated with or endorsed by Podjoint in any way.
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
Vi leser C‑479/22 P OC v Commission om en pressemelding inneholder personopplysninger om en enkeltperson
Vi leser dommer om personvern
36 minutes 18 seconds
5 months ago
Vi leser C‑479/22 P OC v Commission om en pressemelding inneholder personopplysninger om en enkeltperson
C‑479/22 P er en ankesak om en pressemelding fra et EU-organ inneholdt personopplysninger.
Domstolen slår fast rettsregelen i Breyer-dommen om at noe er en personopplysning, hvis det er "reasoinably likely" at en enkeltperson kan identifiseres gjennom lovlige, tilgjengelige midler.
Domstolen uttaler seg om at de konkrete opplysningene i pressemeldingen var nok til at personer som jobbet med den registrerte kunne identifisere henne, og at andre kunne finne ut hvem hun var ut i fra opplysningene i pressemeldingen og noen enkle internettsøk..
Domstolen slo også fast at det ikke er relevant for vurderingen av om noe er en personopplysning, at den registrerte faktisk har blitt identifisert. Vurderingstemaet er om identifisering er "reasonably likely".
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 25.05.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:62022CJ0479
Vi leser dommer om personvern
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
