Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
All content for Vi leser dommer om personvern is the property of Thorsrud Rådgivning AS and is served directly from their servers
with no modification, redirects, or rehosting. The podcast is not affiliated with or endorsed by Podjoint in any way.
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
Vi leser C-534/20 om hvilke lover et land kan lage som gir personvernombud ekstra stillingsvern
Vi leser dommer om personvern
30 minutes 57 seconds
1 year ago
Vi leser C-534/20 om hvilke lover et land kan lage som gir personvernombud ekstra stillingsvern
C-534/20 (også kalt Leistritz) handler om et personvernombud som ble sparket fra den virksomheten hun jobbet i etter en omorganisering. Kunne hun bli sparket?
GDPR inneholder et særlig vern for personvernombud som sier at de ikke kan sparkes eller utsettes for disiplinærreaksjoner for å ha kommet med personvernråd som behandlingsansvarlig er uenig i.
Men hvor langt strekker dette vernet seg? Betyr det at en omstrukturering også verner personvernombudet ditt? Det ser vi på i denne dommen!
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 18.07.24.
Du kan se videoopptaket her: https://www.linkedin.com/events/7219308166293921792/comments/
Du finner dommen her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:62020CJ0534
Vi leser dommer om personvern
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
