Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
All content for Vi leser dommer om personvern is the property of Thorsrud Rådgivning AS and is served directly from their servers
with no modification, redirects, or rehosting. The podcast is not affiliated with or endorsed by Podjoint in any way.
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
Vi leser C-453/21 som handler om i hvilke tilfeller du kan sparke et personvernombud
Vi leser dommer om personvern
44 minutes 35 seconds
1 year ago
Vi leser C-453/21 som handler om i hvilke tilfeller du kan sparke et personvernombud
C-453/21 handler om i hvilke tilfeller du kan sparke et personvernombud, gitt at et personvernombud nyter et særlig vern etter GDPR.
Dette særlig vernet går ut på at et personvernombud ikke kan sparkes eller utsettes for disiplinærreaksjoner for å ha kommet med personvernråd som behandlingsansvarlig er uenig i.
Men hvor langt strekker denne beskyttelsen seg? Hva er egentlig formålet med denne særlige beskyttelsen? Og hvilken type interessekonflikt kan personvernombudet sparkes for?
Det ser vi på i denne dommen.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 13.07.24. Du kan se videoopptaket her: https://www.linkedin.com/events/n-rkandusparkeetpersonvernombud7218653081176023041/comments/
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=270323&pageIndex=0&doclang=en&mode=lst&dir=&occ=first&part=1&cid=3876365
Dette er en dom jeg trodde jeg hadde lest, men det viser seg at jeg ikke hadde det. Og den er ganske sentral!
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 13.07.24. Du kan se videoopptaket her: https://www.linkedin.com/events/vileserc-487-21omhvaduharrettti7217848084129591296/comments/
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=2016%252F679&docid=273286&pageIndex=0&doclang=EN&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=4063024#ctx1
Vi leser dommer om personvern
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
