Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
All content for Vi leser dommer om personvern is the property of Thorsrud Rådgivning AS and is served directly from their servers
with no modification, redirects, or rehosting. The podcast is not affiliated with or endorsed by Podjoint in any way.
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
Vi leser C-291/12 om Herr Schwarz som ikke ville avgi fingreavtrykk ifbm pass
Vi leser dommer om personvern
1 hour 33 minutes 44 seconds
1 year ago
Vi leser C-291/12 om Herr Schwarz som ikke ville avgi fingreavtrykk ifbm pass
Herr Schwarz nektet å ta fingreavtrykk for å få pass. Han mente at EU-regelverket som påla Tyskland dette var i strid med personvernet.
Domstolen kom til at dette var et legitimt inngrep og at behandlingsgrunnlaget var gyldig.
Jeg tar med med 3 ting fra denne dommen:
1) Fingreavtykk er personopplysninger, og det å lagre dem i et pass er en behandling av personopplysninger.
2) Selv om fingreavtrykkteknologien ikke er perfekt og vil noen ganger ta feil, betyr ikke det at det ikke er et passende teknisk tiltak.
3) Behandlingsgrunnlaget åpnet ikke for å ha en sental database for lagring av fingreavtrykkene. Dette ville være problematisk mtp formålsutglidning.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 26.07.24 kl. 12.00.
Du finner dommen her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:62012CJ0291
Vi leser dommer om personvern
Vi leser C‑768/21 om at nasjonale tilsyn ikke MÅ ilegge en bot for brudd på GDPR.
Men egentlig er det mest interessante med denne dommen hvilket ansvar behandlingsansvarlig har for brudd på GDPR når ansatte med forsett bryter interne instrukser.
Kort fortalt: selv om ansatte bryter med instruksen din om f.eks. å ikke snoke, vil Datatilsynet kunne gi deg en bot. Men det hjelper å ha solid internkontroll.
I denne saken hadde behandlingsansvarlig (en bank) oppdaget at en ansatt hadde snoket på en registrert. Saken ble undersøkt og det var på det rene at dette var uautorisert tilgang til personopplysningene, og de hadde ikke blitt delt med tredjeparter.
Videre hadde snokeren fått en disiplinærreaksjon, og etter påsyn fra tilsynet, bestemte banken seg for å lagre tilgangsloggene i mer enn 3 mnder.
EU-domstolen kom til at datatilsynet ikke trengte å gi en bot for dette, og la vekt på at så lenge formålene bak artikkel 58(2) og 82 var oppfylt, sto tilsynet fritt til å bestemme reaksjon.
Dette er et lydopptak fra en LinkedIn Live som opprinnelig ble sendt 28.06.25 kl. 11.30.
Du finner dommen her: https://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=290402&pageIndex=0&doclang=DE&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1667151
