Ukens gjest pleier å si at hun har fått en jobb hun ikke har søkt på, og heller ikke ønsker. Men hun har ikke noe valg. Jobben hennes er å overleve.
Hva gjør det med deg å bli ufør i ung alder, og hvordan tar du det når legene gir deg en diagnose du kanskje kunne unngått om de hadde tatt en blodprøve litt tidligere? Blir du bitter, mister du troen på Gud, og klarer du å finne mening og hensikt?