"Barn søker ikke oppmerksomhet, de søker kontakt."

Vi trenger alle å vekke en følelsesmessig respons i andre for å oppleve at vi er til. Hva kan skje hvis vi ikke får bekreftelsen vi alle er i behov av? Det er bedre å være "somebody" enn "nobody", og vi kan alle bli desperate i våre forsøk på å bli "somebody".

Vi snakker også om identitet, inn- og utgruppepsykologi, paranoid og depressiv angst og det å føle seg viktig for andre.

Hva skjer når aktivitetstilbud bygges ned samtidig med rop om strengere straffer og mer synlig politi?

Og hva skjer når verdifull tid sammen byttes ut med effektivitet?