Vi har alle møtt dem: Mennesker som virkelig har vært gjennom noe vondt;   ekte ofre som bærer på tap, svik eller overgrep. Deres smerte fortjener respekt. Men hva med de som aldri blir ferdige med å være et offer, uansett hva som skjer?

Hva med dem som bruker offerrollen som et skjult våpen — for å kontrollere, unngå ansvar, eller styre andre gjennom skyld og dårlig samvittighet? I dag skal vi se på forskjellen mellom det ekte offeret, det kroniske offeret – og det manipulerende offeret."  

HVA ER ET OFFER?  En person som identifiserer seg som konstant utsatt, hjelpeløs eller urettferdig behandlet – selv når det ikke (lenger) er tilfelle. Og det er tre hovedtyper:

• Noen som virkelig har vært utsatt for alvorlig overgrep, tap, vold eller svik
• De kan være preget av traumer, men ofte søker de hjelp, ønsker å komme videre
• Tar etter hvert eierskap til egen heling når de får sjansen
• Filmkarakter: Beth i Good Will Hunting (Skyldfølelse og traumer, men også en indre styrke)

• De som har en vane for å tolke mange små eller store hendelser som overgrep mot dem
• De kan ha opplevd ekte smerte tidligere, men har fastlåst en identitet som "offer"
• Lever ut offerrollen i nye situasjoner
• Filmkarakter: George Costanza i Seinfeld — en humoristisk versjon: han føler seg ofte urettferdig behandlet

• Her brukes offerrollen som en måte å få kontroll, unngå ansvar eller manipulere andres følelser
• Det kan være ubevisst ("jeg vet ikke at jeg manipulerer, jeg bare vil ha sympati") eller mer bevisst
• Filmkarakterer: Mother Gothel i Tangled, Gollum i Ringenes Herre, Tom Ripley i The Talented Mr. Ripley

• Folk vegrer seg for å gi tilbakemelding eller sette grenser
• Mangel på krav og forventninger fra omgivelsene
• Kan "bestemme" stemningen i et rom – andre må trå varsomt
• Subtil emosjonell utpressing – "Hvis du virkelig bryr deg, vil du ikke..."
• Uuttalte trusler om skyldfølelse eller drama hvis man utfordrer dem

Ja – det å innta en offerrolle kan faktisk fungere som en form for manipulativ kontroll over omgivelsene, ofte uten at personen selv er helt klar over det. Dette kan være en ubevisst strategi for å unngå ansvar, samtidig som man oppnår makt – en slags psykologisk hersketeknikk kamuflert som sårbarhet.

• Tidlige erfaringer med å bli møtt med empati og belønning når de viser sårbarhet
• Frykt for konflikt, ansvar, avvisning eller endring
• En måte å unngå skyld og ansvar: "Det er ikke min feil"
• Manglende rollemodeller for grensesetting og personlig styrke
• Belønningen i form av oppmerksomhet, unntak, forståelse, og makt

• Mangel på utvikling og vekst
• Relasjonelle utfordringer – manipulasjon eller tilbaketrekning
• Ensomhet og bitterhet: "Ingen ser meg", "Ingen hjelper meg"
• Ofte sur eller skuffet, men klarer ikke kommunisere behov

Still deg selv disse spørsmålene for å se om du er utsatt for en manipulativ offer-atferd:

• Er personen interessert i løsninger, eller bare i å få bekreftet hvor ille alt er?
• Når du tilbyr konkret hjelp, blir det tatt imot eller avvist med 'det hjelper jo ikke uansett'?
• Føler du deg energisk eller utmattet etter å ha vært sammen med personen?
• Er det rom for dine følelser og behov i samtalen?"

 Og tenk litt videre på dettte:  

• "Hvilke relasjoner i ditt liv tapper deg for energi på denne måten?"
• "På hvilke områder av livet ditt kan du med fordel ta tilbake ansvaret for din egen lykke?"
• "Hvor kan du begynne å sette én enkel, vennlig grense denne uken?"

1. Det ekte offeret:2. Det kroniske offeret:3. Det manipulerende offeret (hovedfokus i denne episoden):3. Hvordan offerrollen kan gi makt Hvorfor blir noen værende i offerrollen?Konsekvensene av å leve i offerrollen