“Det du ikke snakker om, forsvinner ikke. Det setter seg i kroppen.”

I denne episoden snakker jeg om hvordan psykisk vold i barndom og oppvekst kan forme hele livsløpet. Psykisk vold etterlater seg usynlige arr – ikke bare i tankene, men i kroppen, nervesystemet og i måten vi forholder oss til oss selv og andre.

Forskning på traumer, blant annet av lege og forfatter Gabor Maté, viser at uforløste traumer ofte kommer til uttrykk som rusavhengighet, angst, depresjon eller kroniske smerter. Kroppen husker det hodet prøver å glemme. Når følelser og erfaringer ikke får plass i ord, finner de andre veier ut – ofte i form av selvdestruktiv atferd.

Jeg deler også min egen erfaring med hvordan psykisk vold og utrygghet i barndommen ble en døråpner til rus, og hvordan tausheten rundt smerten gjorde alt verre. For det vi ikke snakker om, det vi ikke setter lys på, fortsetter å leve sitt eget liv i oss.

Denne episoden er både personlig og universell: om hvordan barndommens usynlige sår kan bli til voksenlivets synlige kamper – men også om håpet i å begynne å snakke, søke hjelp, og bryte mønstre. Heling starter med å tørre å se sannheten i øynene.