Episode 28 er nok en gang en solo episode med meg, og denne gangen forteller jeg om noe sårt og veldig vanskelig, vi skal gå tilbake til en svært vanskelig periode i livet mitt, og jeg kjente gjennom episoden, at jeg ble satt tilbake og trigget.

Når man har opplevd systemet på sitt verste som ungdom, så går varsellampen i hjernen av på det sterkeste, når man vet at man nok en gang skal under det samme systemet, altså barnevernet, men at det denne gangen, beklagelig nok, var med mitt eget barn.

Hvorfor ble livet slik, at når jeg, tidligere rusavhengig og LAR mamma, blir gravid, så ringer også de sterkeste varsellampene hos systemet. Hvorfor må jeg belastes med fortiden, når jeg skal bringe et barn inn i verden?

Her er det også mange sterke meninger, rundt akkurat dette temaet, og hvordan slike som meg, med en graviditet, burde bli behandlet, og hvilke tiltak som bør settes inn.

Gjerne ta med dere, at gjennom hele mitt første svangerskap, så var jeg re traumatisert, samt at jeg hadde forhøyet kortisol og adrenalin, noe som gjorde at jeg ikke fikk til å ta imot all kommunikasjon fra de forskjellige tilbudene, samt prosessere ting, på en riktig måte.

Men, dette burde systemet ha vært klar over, og jobbet med meg, på en annen måte.

Barnevernet satte dype, stygge spor i meg, da jeg var ungdom, noe som gjorde at jeg ikke hadde tillit til de, i møte med mitt første barn.

Noen kan se på dette som et fint tilbud, men for meg et mareritt, og ansatte re traumatiserte meg mer, uten at de var klar over dette selv.

Min første graviditet var ingen god opplevelse, jeg følte meg ikke trygg eller ivaretatt, jeg ble ikke møtt der jeg trengte å bli møtt.