Jarl Goli ble slått privat konkurs den syvende mai 2019, selv om han beviselig ikke var insolvent. Deretter ble han gjenstand for en bobehandling som er full av feil og mangler, der blant annet den lovpålagte revisjonen av bostyrer sitt regnskap ikke er utført, hvorpå Aust-Agder tingrett avsluttet konkursen ulovlig, og lot være å forkynne avgjørelsen for ham. Noen veiledning om ankerettigheter fikk han heller ikke. Domstolens Venner Foundation kikket nærmere på saken hans, og fant ut etter to eposter til tingretten, at Goli sin konkurs er feil, og skulle aldri vært åpnet. Tingretten har skriftlig bekreftet de fakstiske forholdene nevnt over. Kjennelsen om innstilling er ugyldig, og må heves, som fører til at også selve konkursåpningen er ugyldig og må heves. Tingrettene i Norge har i nesten alle konkurser, dødsbo og skiftesaker, gjort alvorlige feil. Når feil og mangler unntaksvis blir påberopt som ankegrunnlag for de få som faktisk vet anke er en rettighet, har dommere fra tingrett til Høyesterett, simpelthen bare latt være å behandle det som er blitt begjært. Hør spørsmålene Jarl Goli leser opp, og still dere selv følgende spørsmål: 1) Hvorfor behandler ikke dommere disse ankegrunnene, og 2) hvorfor svarer ingen jurister på dette som vi vanlige "ikke jurister" anser som elementære og opplagte rettigheter? Kan det være at det faktisk, muligens er fordi domstolen, bostyrere og Brønnøysundregistrene har hatt sin egen agenda, og har trodd at ingen noensinne ville avdekke systemsvikten? Dette er noe vi ønsker svar på, rett og slett fordi det berører ufattelig mange mennesker, ikke bare skyldnere, men arvinger, parter i skilsmisser, og ikke minst kreditorer som har tapt svimlende summer for det som virker som ren subsidiering av advokater oppnevnt som bostyrere, med mellom 2 og 3 milliarder kroner årlig -uten ettersyn, som attpåtil er nedfelt i Norges lover som ufravikelig.