Hvordan kan vi klare å være mennesker i en verden som lærer oss til å tro at vi er maskiner? Hvordan kan vi skape rom for ro, romslighet, kjærlighet, latter, glede, følelser og vekslende energinivåer i et system som forteller oss at vi skal prestere 100% hele tiden, at vi alltid skal være travle og at vi skal være flinke og produktive samfunnsborgere? I denne episoden snakker jeg om absurditeten i menneskesynet vi har lært oss å ha gjennom det kapitalistiske systemet. Jeg snakker om hvordan ...