I dette foredraget forteller kartekspert Benedicte Gamborg Briså en for mange ukjent utvandringshistorie. På 1600-tallet var Nederland verdens mest urbaniserte land. Dette tiltrakk seg en bølge av fattige nordmenn på jakt etter jobb. Så mange at Amsterdam ble den byen utenfor Norge som hadde størst andel norsk befolkning. Her var det muligheter også for kvinner til å gjøre seg selvstendige, drive egne forretninger og tjene penger. De nordmennene som reiste tilbake til Norge, tok med seg skikker og ord som har en plass i norsk språk og samfunn den dag i dag.

Benedicte Gamborg Briså er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har spesialisert seg på karthistorie. Hun har en cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo og har arbeidet med kartsamlingen siden 1997. Forskningen hennes fokuserer på kart fra middelalderen og renessansen samt tidlig moderne tid, med særlig vekt på hvordan kart reflekterer historiske verdensbilder og geografisk forståelse. Hun var med på å etablere Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket og har kuratert utstillinger som viser Norges og nordområdenes karttradisjoner. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag om korleis tatoveringane kom sjøvegen til Noreg.

Ein svale tatovert på brystet betydde at du hadde segla 5000 nautiske mil i ope farvatn, eit anker på armen skulle beskytte mot drukningsdøden. Tusenvis av nordmenn drog til sjøs under gullalderen i norsk sjøfart, og mange kom tilbake med tatoveringar på kroppen. I dette foredraget fortel Tor Ola Svennevig om kor kunsten kjem frå, korleis han kom til Noreg og kva mytar og fordommar som er knytte til kroppskunsten som i dag er allemannspynt.

Tor Ola Svennevig er tatovør og har forska på sjømannstatoveringar. Han har gitt ut bøkene Norske sjømannstatoveringer og Johan Fredrik Knudsen. Electrical Tattoo Artist, der han har teke i bruk historiske kjelder.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag er lydboka allemannseie – tilgjengelig hvor og når som helst via smarttelefonen. I dett foredrget tar Kari Spjeldnæs oss med på en reise gjennom lydbokas historie med klassiske bokopplesninger og teknologisk utvikling. Fra grammofonplatenes to sider til strømmetjenestenes enorme bokkataloger og eksplosive kommersiell vekst. Men en av lydbokas viktigste oppgaver er som hjelpemiddel for mennesker som strever med å lese visuell tekst. For å sikre tilgjengelige bøker til medlemmene sine, opprettet Blindeforbundet Norges første bibliotek med talende bøker på midten av 1950-tallet. Det ble starten på lydbokbiblioteket, som i 70 år har gjort det mulig å lese med ørene. I dag heter biblioteket Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur (https://tibi.no/), og i 2023 ble Tibi en del av Nasjonalbiblioteket.

Kari Spjeldnæs har lang fartstid i norsk bokbransjen og har fulgt den kommersielle utviklinga til lydboka tett. Spjeldnæs forsker på lesing og digitalisering, og skrevet doktorgrad om dette. Hun er førsteamanuensis og instituttleder ved høgskolen Kristiania. I 2020 skrev hun boka Lese – en liten bok om store opplevelser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skaping er for den franske filosofen og teologen Jean-Luc Marion uløyseleg knytt til Gud. I det nyskrivne Fosseforedraget Skaping har han undersøkt korleis kunsten og litteraturen blir til.

Skapinga, som verda kjem frå, kan og må ikkje bli forstått ut frå noko som helst som høyrer til verda.

For å snakke med Marion om kunsten og kvifor han er så viktig for oss, kjem filmskapar og forfattar Margreth Olin. I fleire av verka sine tematiserer Olin den store krafta som finst i naturen og mellom menneske, spørsmål som dei begge er opptekne av.

Jean-Luc Marion (f. 1946) sit som ein av dei udøyelege i Académie française og er professor emeritus ved Sorbonne og universitetet i Chicago. Marion har gitt ut ei rekkje bøker, mellom anna God without Being (1982) og sist Revelation Comes From Elsewhere (2024), som mange omtalar som eit meisterverk.

Margreth Olin (f. 1970) har gjort seg kjend gjennom filmar som Dei mjuke hendene (1998), Engelen (2009) og Fedrelandet (2023). Ho har teke imot ei rekkje prisar for fleire av filmane sine, der auget hennar for det vesle mennesket i den store verda blir løfta fram som ein særleg kvalitet. Nyleg gav ho ut den kritikarroste romanen Song til mor – ei bok om kjærleiken til foreldra sine, kunsten og naturen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Schmidt-Henkel blir omtalt som ein nøkkelperson i formidlinga av norsk litteratur til utlandet og er mottakar av den første Fosseprisen for omsetjarar. På scena denne laurdagen møter han journalist og forfattar Alf van der Hagen til ein samtale om språk, kulturutveksling og norsk litteratur i Tyskland.

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 26.april 2025

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historiker Mikkel Berg-Nordlie, arkeolog Marte Spangen og historiker Solveig Marie Wang møtes til en samtale om samisk liv i middelalderen, og om hvordan samiske historier og erfaringer er oversett i forskning og historieskriving.

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 16.oktober 2024

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Barnesanger er en viktig del av vår kulturarv, og visene forteller mye om hvem vi er og hvordan vi har oppdratt barn til ulike tider.

I dette foredraget tar Ingrid Danbolt og Siri Haukenes fra OsloMet oss gjennom barnesanghistorien, fra folkeviser via Margrethe Munthe til Trond-Viggo Torgersen, og gir oss eksempler på virkemidler i tekst og musikk. Arrangementet var det tredje i vår serie «Norsk visehistorie». Opptaket er fra 26. februar 2025

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jon Ranes fra Undergrunn, Aasmund Nordstoga og Doddo snakker om mannsrollen i norske visetekster, i en samtale ledet av Mira Berggrav Refsum. Aller først hører vi forskningsbibliotekar Liv Kreken, som har saumfart visearkivet og funnet både staute arbeidskarer og misforståtte romantikere opp gjennom historien.  

I nyere sangtekster kan mannen også framstå som en inderlig, tidvis plaget og innimellom skrytete type. Hva har forandret seg og hva er likt, og hva mener de inviterte artistene er gode beskrivelser av dagens mannsrolle?  

Opptak fra arrangement 17. oktober 2024 

Jon Ranes alias Loverboy er en av våre unge, lovende tekstskapere som interesserer seg for mannen bak fasaden. Folkemusiker og bonde Aasmund Nordstoga har vokst opp med en sterk bygdekultur og var nylig med i det offentlig oppnevnte mannsutvalget. Bergensartisten Eduardo «Doddo» Andersen skrev den populære låten «Eg vil bare ha en mann», og ga med den en stemme til den relasjonsorienterte mannen. Mira Berggrav Refsum er tidligere frontfigur i musikkgruppa KUUK og til daglig kommunikasjonsansvarlig for festivalen Oslo World.  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kari Slaatsveen var programleder da forskningsbibliotekar og ansvarlig for visearkivet på Nasjonalbiblioteket, Liv Kreken, holdt miniforedrag om hva som var typisk for den kollektive visekunsten og verkstedene på 70-tallet. Deretter fikk publikum være med og høre Tuva Syvertsen, Turab Awan-Wilkie og Synneva Gjelland ei vise sammen, live på Nasjonalbiblioteket.

Opptaket er fra 24.september 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utvandringen fra Norge og Europa til Amerika er kjent for mange, men historiene om hvordan den massive innvandringen virket inn på den amerikanske urbefolkningens liv, er mindre kjent. Hør professor Ned Blackhawk og historiker og forsker Mikkel Berg-Nordlie snakke om den amerikanske historien fra et urfolkperspektiv.

Denne samtalen er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 10.mai 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tysdag 25 mars var det premiere på ein ny podkast frå Nasjonalbiblioteket med historikar Ole-Albert Rønning Nordby og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Strid – de norske borgerkrigene tek for seg maktkampane, intrigane og krigane som gjekk føre seg i Noreg i mellomalderen, då det å vere kongsson var den einaste billetten ein trong for å delta i kampen om trona. Premierekvelden bydde på historieforteljing frå scena, quiz og programleiarane kårar nokre favorittpersonar frå denne dramatiske tida. Strid kan høyrast på Nasjonalbiblioteket.no og i spelarane der du høyrer podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lungemos, blodpudding, innmatskaker og leverpostei er alle eksempel på gamle retter, laga for å nytte heile dyrekroppen: kjøt, bein og indre organ. I dette foredraget fortel forskar ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og fagansvarleg for den høgare yrkesfaglege utdanninga «bærekraftige matopplevelser» ved Nordland fagskole Eva Narten Høberg om statusen til innmaten før og no. Undervegs i foredraget blei publikum servert munnfullar tillaga av Credo.

Opptaket er frå 11. mars 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 200 år siden franske Louis Braille lanserte punktskriften, og i denne samtalen møter du blinde mennesker som bruker skriftsystemet daglig. 81 år gamle Otto Prytz gikk på spesialskoler for blinde i oppveksten, og har vært helt sentral i utviklingen av norsk punktskrift. Doktor i synspedagogikk Torø Graven forsker blant annet på hvordan hjernen omstiller seg fra å lese med øynene til å kjenne igjen taktile bokstaver, tall og illustrasjoner med fingertuppene. Mirnesa Balagic er politisk aktiv og leser kommunestyrepapirer i punktskrift, men på fotballkamp er det lyd som gjelder. Ordstyrer er forfatter og journalist Hallgeir Opedal. Opptaket er fra 16. januar og arrangementet er et samarbeid med Norges blindeforbund og Tibi – biblioteket for tilrettelagt litteratur.   

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har løpt i lange tider, både for underholdning og for å bringe bud. I dag opplever vi en historisk løpebølge – aldri før har så mange hverdagsmosjonister løpt så langt og så fort som nå. I denne samtalen møtte Ingrid Kristiansen idéhistoriker Gudmund Skjeldal for å snakke om løping og løpere fra 1800-tallet og frem til i dag.   

Kveldens ordstyrer var journalist og forfatter Erle Marie Sørheim, som selv er en lidenskapelig løper.

Opptaket er fra 5. februar 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Filosofen Peter Wessel Zapffes tanker om naturvern, humor og pessimisme er høyaktuelle i dag. I sin tid fikk han også mye oppmerksomhet som fjellklatrer, og for å ha skrevet sin juridiske embetseksamen på rim. Men det mange ikke vet, er at Zapffe var en ivrig fotograf som etterlot et omfangsrikt og kunstnerisk interessant bildearkiv.

Denne kvelden møttes Belgaux og filosof og Zapffe-kjenner Inga Bostad til en samtale om Zapffes fotografier. Filmskaper og forfatter Ole Giæver ledet samtalen.

Fotoboka «Peter Wessel Zapffe. Åpninger i landskapet» kan også kjøpes her på Nasjonalbiblioteket.

Opptaket er fra 21.11.2024

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette foredraget forteller matforsker Annechen Bahr Bugge om sildas historie og rolle på norske tallerkener. Underveis fikk publikum smake på sild, slik den har blitt tilberedt gjennom tidene.

Opptaket er fra 12.12.2024

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette foredraget forteller historiker Jardar Sørvoll oss hvorfor dagens boligkrise er en helt spesiell cocktail av økonomisk, sosial og geografisk ulikhet. Samtidig vet vi at boligmangel og prisgalopp er ikke nye fenomener; på 20-tallet, i etterkrigstida og i overgangen til 90-tallet var det også tøffe tider – og folk protesterte på ulikt vis. Sørvoll er ph.d. fra Universitetet i Oslo og forsker på NOVA ved OsloMet og leder for BOVEL – senter for bolig- og velferdsforskning. Opptaket er fra 5/12 2024.    

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.